..å være perfeksjonist med null selvdisiplin..
----------------
Soundtrack: Christy Moore - Ride On
29 november 2007
27 november 2007
24 november 2007
The Band Of The Royal Irish Regiment - Highland Cathedral
Hver gang jeg snakker med noen om musikk sier Elisabeth 'Beware, she has a really, really weird taste in music!!' og synes at hun gjør vedkommende en stor tjeneste..
Dette er en av de fineste sangene jeg vet om i hele verden! *hoppe*
Dr. Brockbank oppklarer
'You see, the problem with snow over here is that it seems to secretly dream of being brown slush! Yes, very un-romantic, the snow in England. Just like the English themselves, I might add -
We're a nation of brown slush.'
We're a nation of brown slush.'
23 november 2007
Foreleser i multikulturalisme, Darwinist og jernkvinne Megan Roughley foreslår for bekymrede* norske studenter hvordan de kan øve seg på å se forbi etnisk opprinnelse når de møter mennesker på gata, f. eks alene i mørke Snickleways om kvelden - -
- You can practice by taking out the animal in you! Don't think 'that person is from so-and-so'. Think 'are they fit?' Be a Darwinist! Think 'Will I mate with it?'
- You can practice by taking out the animal in you! Don't think 'that person is from so-and-so'. Think 'are they fit?' Be a Darwinist! Think 'Will I mate with it?'
Megan Roughley, 12.11.07
*Man lærer en god del om sin egen ubevisste frykt, stereotyper og fordommer i løpet av et slikt kurs og innser kanskje etter hvert at man ikke er så 'uskyldig' som man ønsker å være.
----------------
Soundtrack: Kent - Socker
----------------
Soundtrack: Kent - Socker
21 november 2007
Slik produserer man 2 x 10 000 ord på 10 dager:
22:00 - Elisabeth har bedrevet favoritthobby nr. 1 i noen timer ('hvilt seg litt', red. anm.) og kommer ned i stuen til Sif som har sloss med pcen sin i tilsvarende mange timer, og som nå er kjempefornøyd med at problemet endelig er løst så hun kan få gjort litt ordentlig arbeid.
22:30 - Elisabeth prøver å se på CSI NY mens Sif sitter mellom Elisabeth og tven og spiller Tetris.
Sif: Unnskyld, det går an å slå av lyden her, altså...
Elisabeth: Neida, jeg er vokst opp med Super Mario, jeg, så jeg bryr meg ikke om spill-lyder, men den selen i veggen begynner å bli ganske irriterende nå.
00:00 - Sif og Elisabeth bestemmer seg for å spise opp alle tacorestene før de begynner å skrive essay for alvor.
01:00 - Etter litt seriøs Facebooking, ellevill glede over Esquil på finsk (Trykk!) for n'te gang og diverse YouTube-moro..
Sif: Elisabeth, vi er helt ubrukelige studenter..
Elisabeth: Ja, jeg går og legger meg igjen, jeg.
----------------
Soundtrack: Eugene Ormandy - The Age of Gold, suite from the ballet, Op. 22a: Polka
22:00 - Elisabeth har bedrevet favoritthobby nr. 1 i noen timer ('hvilt seg litt', red. anm.) og kommer ned i stuen til Sif som har sloss med pcen sin i tilsvarende mange timer, og som nå er kjempefornøyd med at problemet endelig er løst så hun kan få gjort litt ordentlig arbeid.
22:30 - Elisabeth prøver å se på CSI NY mens Sif sitter mellom Elisabeth og tven og spiller Tetris.
Sif: Unnskyld, det går an å slå av lyden her, altså...
Elisabeth: Neida, jeg er vokst opp med Super Mario, jeg, så jeg bryr meg ikke om spill-lyder, men den selen i veggen begynner å bli ganske irriterende nå.
00:00 - Sif og Elisabeth bestemmer seg for å spise opp alle tacorestene før de begynner å skrive essay for alvor.
01:00 - Etter litt seriøs Facebooking, ellevill glede over Esquil på finsk (Trykk!) for n'te gang og diverse YouTube-moro..
Sif: Elisabeth, vi er helt ubrukelige studenter..
Elisabeth: Ja, jeg går og legger meg igjen, jeg.
----------------
Soundtrack: Eugene Ormandy - The Age of Gold, suite from the ballet, Op. 22a: Polka
20 november 2007
Forskning
Dette kortet har Elisabeth basert en hel del forskning på, og både hun og jeg kan bekrefte at det er sant, hvert eneste punkt..
Elisabeth: Det tror jeg faktisk at jeg skal ha på cven som min beste egenskap; det at jeg er akkurat like flink til å snøvle på engelsk som på norsk!
-Elisabeth tenker hardt og lenge-
Elisabeth: Når jeg tenker meg om så tror jeg søren meg jeg kan snøvle på tysk óg!!!
----------------
Soundtrack: Cake - Sheep Go to Heaven, Goats Go to Hell
Krisehjelp!
Jeg har en ordentlig fabelaktig nerdevenn. Eller; nå er det strengt tatt vennen til eksen min, men siden jeg ikke har så mange venner låner jeg fremdeles noen av hans. Denne vennen kan så mye om data at alle datamaskiner er redd for ham! Jo, jo, det er helt sant! Nå er det sånn at jeg er akkurat så passe sta at jeg liker aller best å finne ut av ting selv, noe som gjør at jeg kan sitte i timesvis og lete etter svar jeg ikke skjønner på problemer jeg ikke forstår.
Men noen ganger.. NOEN ganger, når man bare er ekstra sliten og ekstra oppgitt og pcen bare er ekstra teit og hjelp-og-støtte-greiene ikke skjønner hva man spør etter en gang, DA er det godt å ha en nerdevenn akkurat sånn som min nerdevenn. Han kan det meste, men kan han det ikke tar det aldri lang tid før han har funnet ut av det. En slags data-intuisjon, det tror jeg han har.
Det som jeg synes er ekstra morsomt, det er at når jeg ser meg nødt til å bite i det sure eplet og til slutt roper 'hjælp' så høyt jeg kan på msn så rekker nerdevennen min som regel ikke annet enn å spørre hva problemet er før det på mirakuløst vis ordner seg av seg selv. Jo, jo, det er sant! Det har skjedd flere ganger; derav konklusjonen: jeg vet det, pcen min vet det; du kødder ikke med Blinken!
----------------
Soundtrack: Regina Spektor - Better
Men noen ganger.. NOEN ganger, når man bare er ekstra sliten og ekstra oppgitt og pcen bare er ekstra teit og hjelp-og-støtte-greiene ikke skjønner hva man spør etter en gang, DA er det godt å ha en nerdevenn akkurat sånn som min nerdevenn. Han kan det meste, men kan han det ikke tar det aldri lang tid før han har funnet ut av det. En slags data-intuisjon, det tror jeg han har.
Det som jeg synes er ekstra morsomt, det er at når jeg ser meg nødt til å bite i det sure eplet og til slutt roper 'hjælp' så høyt jeg kan på msn så rekker nerdevennen min som regel ikke annet enn å spørre hva problemet er før det på mirakuløst vis ordner seg av seg selv. Jo, jo, det er sant! Det har skjedd flere ganger; derav konklusjonen: jeg vet det, pcen min vet det; du kødder ikke med Blinken!
----------------
Soundtrack: Regina Spektor - Better
19 november 2007
Av og til våkner man opp og innser at man trenger å forandre litt på prioriteringene sine..
F. eks. når man forskrekket kommer til bevissthet klokken fem på ettermiddagen uten verken sminke (jeg orker aldri styre med sminkefjerner når jeg er full, så det sier muligens noe om hvor mye det regnet kvelden før), rødvinslepper eller rødvinstenner (som er noe bekymringsverdig siden jeg sikkert klarte å helle i meg tusen glass rødvin på de få timene jeg var ute), men derimot med monsterkul i bakhodet, blåmerke på armen og festbuksen hengende pent på en knagg ved siden av ytterjakken i gangen for så vagt å erindre at man har sittet i en taxi uten å ha en anelse om hva gaten en bor i heter. Da er det ikke spesielt oppløftende å oppdage at man har Savex, kamera og tusen småmynter intakt, men mangler den vesle blå pungen med studentbevis og bankkort i. Passet mitt forsvant for flere måneder siden, så om politiet skulle stoppe meg på gata nå antar jeg at jeg er et prakteksempel på en ulovlig innvandrer, dokumentløs som jeg er..
I slike situasjoner er det intet mindre enn 'lovely' å ha en nylig ankommet Elisabeth som anser at den eneste løsningen på en vanskelig søndag er å gå og drikke litt mer rødvin, bare sånn for sikkerhets skyld.
---------------
Soundtrack: Clint Mansell - Requiem for a Dream (Orchestral Version)
F. eks. når man forskrekket kommer til bevissthet klokken fem på ettermiddagen uten verken sminke (jeg orker aldri styre med sminkefjerner når jeg er full, så det sier muligens noe om hvor mye det regnet kvelden før), rødvinslepper eller rødvinstenner (som er noe bekymringsverdig siden jeg sikkert klarte å helle i meg tusen glass rødvin på de få timene jeg var ute), men derimot med monsterkul i bakhodet, blåmerke på armen og festbuksen hengende pent på en knagg ved siden av ytterjakken i gangen for så vagt å erindre at man har sittet i en taxi uten å ha en anelse om hva gaten en bor i heter. Da er det ikke spesielt oppløftende å oppdage at man har Savex, kamera og tusen småmynter intakt, men mangler den vesle blå pungen med studentbevis og bankkort i. Passet mitt forsvant for flere måneder siden, så om politiet skulle stoppe meg på gata nå antar jeg at jeg er et prakteksempel på en ulovlig innvandrer, dokumentløs som jeg er..
I slike situasjoner er det intet mindre enn 'lovely' å ha en nylig ankommet Elisabeth som anser at den eneste løsningen på en vanskelig søndag er å gå og drikke litt mer rødvin, bare sånn for sikkerhets skyld.
---------------
Soundtrack: Clint Mansell - Requiem for a Dream (Orchestral Version)
17 november 2007
Man merker det ikke mens det står på, men plutselig en dag våkner man bare og innser at man på underlig måte har akklimatisert seg helt uten at man kanskje egentlig mente det, og det i tillegg på måter og områder man aldri hadde forventet det skulle skje...
Du vet du er blitt en smule mer engelsk enn vanlig når du:
- ikke lenger løfter et øyebryn når du møter jenter i miniskjørt, singlet og sandaler når det er minusgrader ute..
- ei heller menn i shorts og slipperser.
- dessuten er strikkede gensere med korte ermer ganske fint i grunnen.
- du synes det er helt normalt med vegg-til-vegg teppe på badet.
- du synes at diverse varmretter pakket inn i butterdeig er en fortreffelig lunsj (som du selvsagt spiser mens du går).
- du aner til og med at det er en forskjell på pasty og pastry (jmfr. forrige punkt), selv om du kanskje ikke enda er helt sikker på hva denne forskjellen består i.
- du blir ikke det minste forundret over å finne smoothiesflasker med strikkeluer på Sainsbury's.
- du ler så du hikster av engelske humorprogram som for seks måneder siden ikke ville gitt det minste snev av mening.
- du synes det er helt normalt at gamle menn på bussen kaller deg for 'love'. Faktisk blir du litt forundret om du går en hel dag uten å høre verken 'love', 'pet' eller andre kjælenavn fra totalt ukjente mennesker.
- du er svært påpasselig med å si 'unnskyld' når noen går på deg, dunker borti deg, skal gå forbi deg eller i det hele tatt ser på deg (ok, den siste var kanskje litt overdrevet.. men bare litt!).
- også sier du gjerne 'takk' etterpå, bare sånn for sikkerhets skyld.
- du kan gå på pub på en tirsdag uten at det heter 'alkoholiker'. Det heter nemlig 'kultur' og er utvilsomt bra for karakteren.
- der står du forøvrig pent og venter til bartenderen serverer deg siden vedkommende selvsagt har full kontroll på hvem sin tur det er til enhver tid.
- og du tipser aldri, da blir de mektig fornærmet.
- du vet at visse ting helt naturlig hører sammen, som f. eks salt og eddik, lam og mintsaus eller omelett og pommes frites. Utover dette kan det virke som om gjeldende regel er at all mat kan og bør kombineres; burger og bønner? Javisst! Om jeg vil ha ost på pommes fritesen min? Selvsagt! Potetgull i sandwichen min? Bring it on!
- du har oppdaget at dette også gjelder for drikkevarer, noe som er litt overraskende med tanke på hvor mange regler det finnes for oppbevaring, håndtering og tapping av alle disse dyrebare bryggene; lager med limejuice er en hit, Guinness med solbær(sirup?) likeså. Dessuten har vi støtt på fifty-fifty lager og cider med en dæsj solbærsirup.
Cheers!
------------
Soundtrack: Blur - Beetlebum
Du vet du er blitt en smule mer engelsk enn vanlig når du:
- ikke lenger løfter et øyebryn når du møter jenter i miniskjørt, singlet og sandaler når det er minusgrader ute..
- ei heller menn i shorts og slipperser.
- dessuten er strikkede gensere med korte ermer ganske fint i grunnen.
- du synes det er helt normalt med vegg-til-vegg teppe på badet.
- du synes at diverse varmretter pakket inn i butterdeig er en fortreffelig lunsj (som du selvsagt spiser mens du går).
- du aner til og med at det er en forskjell på pasty og pastry (jmfr. forrige punkt), selv om du kanskje ikke enda er helt sikker på hva denne forskjellen består i.
- du blir ikke det minste forundret over å finne smoothiesflasker med strikkeluer på Sainsbury's.
- du ler så du hikster av engelske humorprogram som for seks måneder siden ikke ville gitt det minste snev av mening.
- du synes det er helt normalt at gamle menn på bussen kaller deg for 'love'. Faktisk blir du litt forundret om du går en hel dag uten å høre verken 'love', 'pet' eller andre kjælenavn fra totalt ukjente mennesker.
- du er svært påpasselig med å si 'unnskyld' når noen går på deg, dunker borti deg, skal gå forbi deg eller i det hele tatt ser på deg (ok, den siste var kanskje litt overdrevet.. men bare litt!).
- også sier du gjerne 'takk' etterpå, bare sånn for sikkerhets skyld.
- du kan gå på pub på en tirsdag uten at det heter 'alkoholiker'. Det heter nemlig 'kultur' og er utvilsomt bra for karakteren.
- der står du forøvrig pent og venter til bartenderen serverer deg siden vedkommende selvsagt har full kontroll på hvem sin tur det er til enhver tid.
- og du tipser aldri, da blir de mektig fornærmet.
- du vet at visse ting helt naturlig hører sammen, som f. eks salt og eddik, lam og mintsaus eller omelett og pommes frites. Utover dette kan det virke som om gjeldende regel er at all mat kan og bør kombineres; burger og bønner? Javisst! Om jeg vil ha ost på pommes fritesen min? Selvsagt! Potetgull i sandwichen min? Bring it on!
- du har oppdaget at dette også gjelder for drikkevarer, noe som er litt overraskende med tanke på hvor mange regler det finnes for oppbevaring, håndtering og tapping av alle disse dyrebare bryggene; lager med limejuice er en hit, Guinness med solbær(sirup?) likeså. Dessuten har vi støtt på fifty-fifty lager og cider med en dæsj solbærsirup.
Cheers!
------------
Soundtrack: Blur - Beetlebum
15 november 2007
Jeg har innsett at når bloggen min IKKE er en samling gamle YouTube videoer så handler den stort sett om Elisabeth. Til og med når Elisabeth ikke er her handler den på en måte om Elisabeth...
Gjeldende spøk har stort sett vært 'du vet jeg er hjelpeløs uten deg, Elisabeth!' Dette av ulike grunner det ville være ufint å komme inn på akkurat nå, men nå som Elisabeth har vært hjemme i Norge i over en uke begynner jeg å lure litt på hvor mye sannhet det egentlig ligger i denne gamle spøken..
I løpet av den siste uken har det nemlig forekommet at jeg har:
* kjørt buss frem og tilbake til universitetet hver eneste dag (Elisabeth og jeg har en avtale om at vi skal gå til universitetet hver dag, siden det er billig og bra både for kropp og sjel...).
* laget hull i alle sokkene mine (Hva nøyaktig det er Elisabeth er forventet å bidra med når det gjelder dette problemet er noe uvisst, men det har ikke skjedd tidligere, så noen sammenheng må det jo være).
* pådratt meg en alvorlig forkjølelse i forsøk på å være så engelsk så mulig (dvs. gå med sommeklær i november).
* drukket uforholdsmessig mye gin i forsøk på å bekjempe nevnte forkjølelse.
* innsett at gin bare gjør forkjølelse morsommere, ikke bedre, deretter gått og kjøpt engelske vidunderpiller bare for å innse at engelske vidunderpiller blir man så glad og frisk av at man godt kan gå og drikke enda mer gin siden det var så grådig artig dagen før.
* oppdaget at man fremdeles har evnen til å være akkurat så sjarmerende at gamle menn gjerne spanderer både en og fem og ti gin-og-tonic på en stakkars ensom pike som er ute og hører på eksperimenell blues på egenhånd.
* drukket akkurat så mange gin-og-tonic på gamle menn sine regninger at man gjerne avtaler dobbel dejt på Elisabeths og sine egne vegne med far-og-sønn som tilbyr enda mer gin-og-tonic.
* opplevd midlertidig hukommelsestap og gått rett forbi huset der jeg bor. Vel, det skjer av og til når Elisabeth er med også, så det tar jeg ikke så tungt. 'Åj, HER er det jeg bor, ja...'
* dekket både soveromsgulv og baderomsgulv med gåsefjær for så å konkludere at dynen på det store soverommet lekker.
* hatt uventet stor moro av å støvsuge opp igjen nevnte gåsefjær (vi har et monster av en støvsuger stående i kottet som jeg ikke har hatt noen interesse av å hilse på før akkurat nå som Elisabeth - førstestøvsuger- har dratt hjem til Norge. Det viser seg at støvsugeren er akkurat like skummel som tidligere nevnte hysterisk morsomme engelskmenn og akkurat like lett å forstå seg på; hurra for meg og støvsugeren).
* sølt hårfarge på teppet og veggene på badet (selvsagt har vi vegg til vegg teppe på badet, vi er da erkebritiske så det holder her i nabolaget).
* grått veldig mye over engelske damer som synes de er stygge nakne, men likevel stiller opp nakne på tv for å lære å se bra ut nakne.
* mottatt nyheter fra Høyskolen i Østfold om at det er fullstendig nytt for dem av Elisabeth og jeg driver og utveksler i York... Faktisk...
Jeg lurer på Elisabeth; kommer du muligens 'hjem' snart?
Jeg tror jeg trenger hjelp...
----------------
Soundtrack: Arctic Monkeys - Mardy Bum
Gjeldende spøk har stort sett vært 'du vet jeg er hjelpeløs uten deg, Elisabeth!' Dette av ulike grunner det ville være ufint å komme inn på akkurat nå, men nå som Elisabeth har vært hjemme i Norge i over en uke begynner jeg å lure litt på hvor mye sannhet det egentlig ligger i denne gamle spøken..
I løpet av den siste uken har det nemlig forekommet at jeg har:
* kjørt buss frem og tilbake til universitetet hver eneste dag (Elisabeth og jeg har en avtale om at vi skal gå til universitetet hver dag, siden det er billig og bra både for kropp og sjel...).
* laget hull i alle sokkene mine (Hva nøyaktig det er Elisabeth er forventet å bidra med når det gjelder dette problemet er noe uvisst, men det har ikke skjedd tidligere, så noen sammenheng må det jo være).
* pådratt meg en alvorlig forkjølelse i forsøk på å være så engelsk så mulig (dvs. gå med sommeklær i november).
* drukket uforholdsmessig mye gin i forsøk på å bekjempe nevnte forkjølelse.
* innsett at gin bare gjør forkjølelse morsommere, ikke bedre, deretter gått og kjøpt engelske vidunderpiller bare for å innse at engelske vidunderpiller blir man så glad og frisk av at man godt kan gå og drikke enda mer gin siden det var så grådig artig dagen før.
* oppdaget at man fremdeles har evnen til å være akkurat så sjarmerende at gamle menn gjerne spanderer både en og fem og ti gin-og-tonic på en stakkars ensom pike som er ute og hører på eksperimenell blues på egenhånd.
* drukket akkurat så mange gin-og-tonic på gamle menn sine regninger at man gjerne avtaler dobbel dejt på Elisabeths og sine egne vegne med far-og-sønn som tilbyr enda mer gin-og-tonic.
* opplevd midlertidig hukommelsestap og gått rett forbi huset der jeg bor. Vel, det skjer av og til når Elisabeth er med også, så det tar jeg ikke så tungt. 'Åj, HER er det jeg bor, ja...'
* dekket både soveromsgulv og baderomsgulv med gåsefjær for så å konkludere at dynen på det store soverommet lekker.
* hatt uventet stor moro av å støvsuge opp igjen nevnte gåsefjær (vi har et monster av en støvsuger stående i kottet som jeg ikke har hatt noen interesse av å hilse på før akkurat nå som Elisabeth - førstestøvsuger- har dratt hjem til Norge. Det viser seg at støvsugeren er akkurat like skummel som tidligere nevnte hysterisk morsomme engelskmenn og akkurat like lett å forstå seg på; hurra for meg og støvsugeren).
* sølt hårfarge på teppet og veggene på badet (selvsagt har vi vegg til vegg teppe på badet, vi er da erkebritiske så det holder her i nabolaget).
* grått veldig mye over engelske damer som synes de er stygge nakne, men likevel stiller opp nakne på tv for å lære å se bra ut nakne.
* mottatt nyheter fra Høyskolen i Østfold om at det er fullstendig nytt for dem av Elisabeth og jeg driver og utveksler i York... Faktisk...
Jeg lurer på Elisabeth; kommer du muligens 'hjem' snart?
Jeg tror jeg trenger hjelp...
----------------
Soundtrack: Arctic Monkeys - Mardy Bum
Top Gear 14-10-07 (Part 1of 3)
Oppdatert: This video is no longer available due to a copyright claim by BBC Worldwide Ltd.
..så vet vi det.
'It is like the West Indian dope smoking team practicing in the car'
- Jeremy Clarkson
..så vet vi det.
Jeg er fullstendig klar over at denne bloggen er i ferd med å bli en samling YouTube-videoer, men dette er ærlig talt noe av det morsomste jeg har sett på tv noensinne! Top Gears Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May prøver å seile tre 'amfibiske biler' fra Dover til Calais. Om du ikke gidder å se hele, gled deg i alle fall over del 2 :D
Forøvrig; å se på Top Gear gir meg for tiden en litt underlig følelse etter at jeg avslørte for Elisabeth at jeg synes James May er urovekkende tiltrekkende...
'It is like the West Indian dope smoking team practicing in the car'
- Jeremy Clarkson
14 november 2007
Top Gear 14-10-07 (Part 3 of 3)
'I'm getting a bit bored with sinking.. frankly..'
- Captain Slow.
En forutsetning for å komme seg til Calais er selvsagt å ha en viss formening om hvor Calais ER..
11 november 2007
09 november 2007
Endelig!
Jeg lurer på en ting;
Dersom man insisterer på å alltid spise dessert før man spiser maten sin og argumenterer med at det jo tross alt må være NOEN fordeler med å måtte være voksen og skulle bestemme selv..
Har man egentlig lov til å kalle seg voksen på ordentlig da?
----------------
Soundtrack: Tom Waits - I Don't Wanna Grow Up
Dersom man insisterer på å alltid spise dessert før man spiser maten sin og argumenterer med at det jo tross alt må være NOEN fordeler med å måtte være voksen og skulle bestemme selv..
Har man egentlig lov til å kalle seg voksen på ordentlig da?
----------------
Soundtrack: Tom Waits - I Don't Wanna Grow Up
08 november 2007
Irregulært novemberhumør.
På denne tiden for to år siden skrev jeg dette i notatboken min:
'Å leve mitt liv akkurat nå er som å svømme i opprørt vann.
Øyeblikkene av klarhet, den frie pusten varer aldri lenge nok til å døyve smerten og forvirringen før man atter en gang trekkes ned i kaos.
Jeg trenger styrke og selvtillit nok til å sette føttene under meg og bære alt jeg er og alt jeg kan være. Alt jeg har vært og alt jeg vil være.'
På denne tiden i fjor hadde jeg nettopp besøkt York for første gang. For ett år siden satt jeg på en buss og gråt fordi sannheten sto klarere for meg enn den hadde gjort på tre år.
Den sjette november 2006 forlot jeg mannen jeg trodde jeg skulle bli gammel sammen med.
Fullstendig uventet hadde jeg med denne reisen tatt skrittet ut av en hverdag jeg på ingen måte kontrollerte selv og inn i en verden jeg hadde glemt. En verden der hver dag er en fest, et sted der man fokuserer på lykke i stedet for bekymringer og en virkelighet der venner bygger hverandre opp fremfor å trekke hverandre ned. Her gjenoppdaget jeg også en Siv som var blitt forlatt et sted på veien. En Siv som gledet seg ved livet, en Siv som hadde noe å si, en Siv som bestemte selv.
Skrekkslagen reiste jeg hjem, med vissheten om at det fantes en annen virkelighet for meg. Et annet liv. Et annet valg. Jeg er ikke så flink til å ta valg.
I dag bor jeg i York, i det minste for en liten stund. Jeg har tatt avgjørelser jeg tidligere ville ansett som umulige, jeg har mennesker i livet mitt som er så fantastiske at jeg ikke trodde de kunne finnes, jeg gjør en innsats for å omgi meg bare med gode ting og jeg vet at verden ligger åpen for meg uansett hva jeg finner på å gjøre.
Av og til opplever jeg øyeblikk av fullstendig tilfredshet. Følelsen som oppstår når man oppdager at man akkurat nå ikke ønsker at noe var annerledes er ubeskrivelig.
Selv om det ikke innebærer annet enn å høre på Wendy McNeill mens man ligger alene i sengen midt på natten og plutselig innser at man er fullstendig fri.
Hurra!
----------------
Soundtrack: Wendy McNeill - Black Angus
'Å leve mitt liv akkurat nå er som å svømme i opprørt vann.
Øyeblikkene av klarhet, den frie pusten varer aldri lenge nok til å døyve smerten og forvirringen før man atter en gang trekkes ned i kaos.
Jeg trenger styrke og selvtillit nok til å sette føttene under meg og bære alt jeg er og alt jeg kan være. Alt jeg har vært og alt jeg vil være.'
På denne tiden i fjor hadde jeg nettopp besøkt York for første gang. For ett år siden satt jeg på en buss og gråt fordi sannheten sto klarere for meg enn den hadde gjort på tre år.
Den sjette november 2006 forlot jeg mannen jeg trodde jeg skulle bli gammel sammen med.
Fullstendig uventet hadde jeg med denne reisen tatt skrittet ut av en hverdag jeg på ingen måte kontrollerte selv og inn i en verden jeg hadde glemt. En verden der hver dag er en fest, et sted der man fokuserer på lykke i stedet for bekymringer og en virkelighet der venner bygger hverandre opp fremfor å trekke hverandre ned. Her gjenoppdaget jeg også en Siv som var blitt forlatt et sted på veien. En Siv som gledet seg ved livet, en Siv som hadde noe å si, en Siv som bestemte selv.
Skrekkslagen reiste jeg hjem, med vissheten om at det fantes en annen virkelighet for meg. Et annet liv. Et annet valg. Jeg er ikke så flink til å ta valg.
I dag bor jeg i York, i det minste for en liten stund. Jeg har tatt avgjørelser jeg tidligere ville ansett som umulige, jeg har mennesker i livet mitt som er så fantastiske at jeg ikke trodde de kunne finnes, jeg gjør en innsats for å omgi meg bare med gode ting og jeg vet at verden ligger åpen for meg uansett hva jeg finner på å gjøre.
Av og til opplever jeg øyeblikk av fullstendig tilfredshet. Følelsen som oppstår når man oppdager at man akkurat nå ikke ønsker at noe var annerledes er ubeskrivelig.
Selv om det ikke innebærer annet enn å høre på Wendy McNeill mens man ligger alene i sengen midt på natten og plutselig innser at man er fullstendig fri.
Hurra!
----------------
Soundtrack: Wendy McNeill - Black Angus
Joanna Newsom - New Untitled Track (Live - 10/07/07)
Har jeg nevnt at jeg så Joanna Newsom i Royal Albert Hall den 28. september? Jeg gråt. Selvsagt. (Dette er ikke derfra, altså... men det skjønte alle)
05 november 2007
Takk, kjære Hlin!
Nå har jeg sutret i tre måneder over at jeg ikke får noe post her i York, så overraskelsen var ikke så rent liten da jeg kom ned trappen og så at jeg hadde fått fem kort på én gang!
Når min Hlin har triste venner bruker hun nemlig postverket til å muntre de opp, og det med stor suksess.
På kortene stod det skrevet:
Then a woman said; speak to us of joy and sorrow.
And he answered:
Your joy is your sorrow unmasked. And the selfsame well from which your laughter rises was oftentimes filled with your tears. And how else can it be? The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain.
Is not the cup that holds your wine the very cup that was burned in the potter's oven?
And is not the lute that soothes your spirit the very wood that was hollowed with knives?
When you are joyous, look deep into your heart and you shall find it is only that which has given you sorrow that is giving you joy.
When you are sorrowful, look again in your heart, and you shall see that in truth you are weeping for that which has been your delight.
Some of you say 'joy is greater than sorrow', and others say 'nay, sorrow is the greater!' But I say onto you; they are inseparable. Together they come, and when one sits alone with you at your board, remember that the other is asleep upon your bed.
Verily you are suspended like scales between your sorrow and your pain. Only when you are empty are you at standstill and balanced. When the treasure keeper lifts you to weigh his gold and his silver, needs must your joy or your sorrow rise or fall.
Når min Hlin har triste venner bruker hun nemlig postverket til å muntre de opp, og det med stor suksess.
På kortene stod det skrevet:
Then a woman said; speak to us of joy and sorrow.
And he answered:
Your joy is your sorrow unmasked. And the selfsame well from which your laughter rises was oftentimes filled with your tears. And how else can it be? The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain.
Is not the cup that holds your wine the very cup that was burned in the potter's oven?
And is not the lute that soothes your spirit the very wood that was hollowed with knives?
When you are joyous, look deep into your heart and you shall find it is only that which has given you sorrow that is giving you joy.
When you are sorrowful, look again in your heart, and you shall see that in truth you are weeping for that which has been your delight.
Some of you say 'joy is greater than sorrow', and others say 'nay, sorrow is the greater!' But I say onto you; they are inseparable. Together they come, and when one sits alone with you at your board, remember that the other is asleep upon your bed.
Verily you are suspended like scales between your sorrow and your pain. Only when you are empty are you at standstill and balanced. When the treasure keeper lifts you to weigh his gold and his silver, needs must your joy or your sorrow rise or fall.
04 november 2007
Halloween
Gresskarene på The Black Swan er ikke som alle andre gresskar!
Edward Scissorhands hadde med seg øldrikkehjelp (av naturlige årsaker).
Killersmurf og Dr. Jekyll & Mr. Hyde
Det er ikke alle kostymer som gir mening umiddelbart, men det største mysteriet var kanskje hvorfor denne skapningen hadde utstyrt seg med en blinkende vagina...
VKveldens tidsfordriv (som nevnt tidligere var vi out and about i tolv timer denne kvelden) var å kaste seg over alle de som helt tydelig ikke hadde kledd seg ut og rope 'Næmmen, hva er det DU skal være for noe'a?!?!?!?' for så å komme med kreative gjetninger. Merkelig nok var det ikke alle som satte like stor pris på akkurat det....
----------------
Soundtrack: Dollie Deluxe - How Do You Feel?
----------------
Soundtrack: Dollie Deluxe - How Do You Feel?
02 november 2007
Antonio hvem?
'Næmmen se på deg'æ!' var det jeg klarte å si da Elisabeth dukket opp med rødt, oppskrapet og hovent ansikt i dag tidlig.
'Jaa, sånn går det når man absolutt skal slåss med Antonio Banderas' var svaret jeg fikk.
Elisabeth og Siv passet på å rømme Pottery Lane i god tid før barna begynte å trick-or-treate på Halloween og kom ikke hjem igjen før tolv timer var gått. Resultatet av å tilbringe ni timer på pub blir kanskje tydelig når man ser hvem det egentlig er Elisabeth syntes kunne passe til å hete Antonio Banderas (Bildene er på ingen måte konstruert)
Her har Elisabeth nettopp vælvet Antonio og seg selv over muren som går langs omveien vi gikk hjem (Antonio var forøvrig skotsk og vi har i god tradisjon selvsagt ingen anelse om hva han egentlig heter)
Elisabeth hadde løv og gjørme overalt. Det er fremdeles løv på rommet hennes tror jeg.
Dette er Antonios venn, eh.. Krølle 2. Så klart.
Artig var det jammen.
Det er uenigheter om hvor vi fant disse to unge herrene som insisterte på å følge oss hjem, men vi vet med sikkerhet at de ikke bor i nærheten av oss i det hele tatt. Til slutt jaget vi dem av gårde. Hva eksakt det er vi gjør som gir engelske menn slik en intens trang til å beskytte oss aner vi rett og slett ikke, men vi lar de nå holde på.
----------------
Soundtrack:
Mozart - Requiem for soloists, chorus, and orchestra, K. 626: Recordare
'Jaa, sånn går det når man absolutt skal slåss med Antonio Banderas' var svaret jeg fikk.
Elisabeth og Siv passet på å rømme Pottery Lane i god tid før barna begynte å trick-or-treate på Halloween og kom ikke hjem igjen før tolv timer var gått. Resultatet av å tilbringe ni timer på pub blir kanskje tydelig når man ser hvem det egentlig er Elisabeth syntes kunne passe til å hete Antonio Banderas (Bildene er på ingen måte konstruert)
Her har Elisabeth nettopp vælvet Antonio og seg selv over muren som går langs omveien vi gikk hjem (Antonio var forøvrig skotsk og vi har i god tradisjon selvsagt ingen anelse om hva han egentlig heter)
Elisabeth hadde løv og gjørme overalt. Det er fremdeles løv på rommet hennes tror jeg.
Dette er Antonios venn, eh.. Krølle 2. Så klart.
Artig var det jammen.
Det er uenigheter om hvor vi fant disse to unge herrene som insisterte på å følge oss hjem, men vi vet med sikkerhet at de ikke bor i nærheten av oss i det hele tatt. Til slutt jaget vi dem av gårde. Hva eksakt det er vi gjør som gir engelske menn slik en intens trang til å beskytte oss aner vi rett og slett ikke, men vi lar de nå holde på.
----------------
Soundtrack:
Mozart - Requiem for soloists, chorus, and orchestra, K. 626: Recordare
Abonner på:
Innlegg (Atom)
