30 juli 2008

Amsterdam

Fredag hentet jeg noedkontanter i Berlin fordi kortet mitt forsvant i Praha, soendag ble pengene mine og Tom Waits-billetten min stjaalet i Amsterdam. Kameraet mitt virker ikke, dessuten svetter jeg hele tiden. Men Hove-lighteren min, jeg sier det igjen: HOVELIGHTEREN MIN, DEN har jeg enda.

Go figure...

Berlin II

Fire paa morgenen var klokken da jeg vaaknet av et brak.

Det var John som hadde kastet seg ut av sengen for aa unnslippe granaten som tyskeren hadde kastet etter ham.

Det lo vi av i flere dager.

Det er det jeg sier - nykterhet er ikke bra for oss :D

Berlin

Noen reisende er svaert pliktoppfyllende turister som liker aa komme seg opp om morgenen, gjoere seg kjent med stedet de besoeker og se alle attraksjonene boken deres sier at de burde se.

Andre, har jeg hoert, altsaa, ramler ut av den lokale homsebaren klokken aatte paa morgenen. Noen krabber kanskje bakover paa fortauet for aa unngaa aa kaste opp paa seg selv, andre vandrer maalloest rundt midt i trafikken naar de ikke er opptatte med aa stadig sette seg ned paa fortauet og proklamere 'jeg kommer etterpaa', mens andre igjen kanskje proever aa gjete de to andre hjem mest mulig effektivt slik at vedkommende kan komme seg fortest mulig tilbake paa pub igjen. Aatte er jo faktisk alt for tidlig aa dra hjem! Saanne som ikke er turister, men som i stedet er noedt til aa gaa forbi slike reisende paa vei til jobb kan fort finne nevnt oppfoersel ufyselig. Sikre tegn er gjentatt fnysing og rulling med oeynene.

Das Ding an Sich...

En ting er aa vaakne opp tjue minutter foer du kommer til aa miste depositumet ditt og vite at du er i en saann tilstand at du aldri i verden kommer til aa huske aa pakke alle tingene dine mens du innser at avtalen om aa vaere i seng til to ikke bare ikke gikk helt som planlagt, men ogsaa muligens ble hemmelig spolert med vitende og vilje av hver eneste en i reisefoelget ditt...

En annen ting er aa sitte paa toget og observere dine sovende medreisende mens det sakte demrer for deg at gaarsdagen var en av DE dagene.. Du vet - en av de dagene man er litt ekstra glad, litt ekstra myk i hjertet og litt ekstra glad i alle man saavidt skimter i taaka som oppstaar naar man konstant puster ned i et oelglass? Saa glad, faktisk, at man foeler et intenst behov for aa innlemme alle omkring seg i sine aller mest hemmelige hemmeligheter?

Kanskje hjelper det litt aa tenke paa at alle tre hadde en saann dag, og at intime betroelser kom paa rekke og rad fra hver og en av dere, men seks timer er ganske lenge aa sitte og lure paa hva de andre husker...

24 juli 2008

Noen burde teipe det kortet ditt fast i panna di... (Elisabeth)

"Hei, jeg sitter i Praha og har mistet bankkortet mitt, jeg", kvitret jeg for tredje gang paa et kvarter.

"Aaja, skal vi se her..... ...... ...... Har du funnet kortet ditt?"

"Eh... nei?"

Jepp, det stemmer. Nöyaktig to dögn tok det meg aa miste visakortet. For knöttende gang paa langt faerre aar. Og naar man driver og staar opp klokken seks paa ettermiddagen er det begrenset med muligheter for aa hente nödkontanter hos Western Union... Men du og du, saa artig det er aa vaere paa den lokale kvasi-gay baren til langt paa kvist...

Tilhörighet

Jeg vet fremdeles ikke hvor hjemme er. Men aa sitte paa verdens kaarnieste music club (les: mini-spillehall med ölservering) i Praha med verdens fineste venner föles ganske naerme..

Saa faar det ikke hjelpe at en av verdens fineste venner fant det for godt aa legge seg ned under bordet og hvile litt underveis..

Hit og dit

Nok en gang sitter jeg paa en buss i et fremmed land. Jeg forstaar ikke spraaket, jeg aner ikke hvor jeg er, hvor jeg skal, eller om jeg i det hele tatt kjörer i riktig retning. Og alt er akkurat som det skal.

11 juli 2008

Å begrense meg...

..er jeg ikke så flink til..

Når man ligger en hel natt og er overbevist om at det er bergensere som roper i overetasjen mens de hører på 'Guns'n'Roses Live in Tokyo' (verdens desidert lengste konsert) så KAN det ha noe å gjøre med at det er nettopp det du har gjort de siste tre-fire dagene, kun avbrutt av flyktige ekskursjoner på butikken for å se om de muligens fremdeles har mer pizza og øl igjen og enda flyktigere byturer når nevnte butikk har funnet på å STENGE...

Det er godt jeg reiser ut i skogen for å finne meg selv i morgen tidlig, selv om National Geographic sitt program om bjørneangrep ikke nødvendigvis gjorde underverker for gårsdagens angst.

----------------

Soundtrack: Jokke & Valentinerne - Eller var det en drøm