Carry on

Jeg hater å flytte. Virkelig hater det. Jeg hater å pakke nedstøvede ting (jeg hater husarbeid og støvtørking like mye som jeg hater å flytte), jeg hater å bli minnet på alt unødvendig dilldall som jeg ikke klarer å kvitte meg med fordi jeg har minner knyttet til det, jeg hater å tro at det holder å pakke ti esker fordi jeg eier så lite, så ender jeg opp med førti... og jeg hater å bære. Ned og opp trapper, inn i biler, pakking av hengere, mer bæring, mer trapper osv, osv...
Mest av alt hater jeg kanskje det faktum at jeg ikke har noe sted å flytte til. Jeg bare flytter ut, og setter ting til lagring... noe som betyr at jeg relativt snart må flytte alt sammen på nytt.

Jeg har aldri bodd alene. Jeg har bodd sammen med mamma, Kine, Thomas og Hlin. Men aldri alene. Jeg er husredd, mørkeredd og full av irrasjonell angst for monstre, spøkelser og onde ånder som lurer bak hjørner, under senger og inne i skap, men har likevel en trang til å se hvordan det er. Selv om jeg har en kjæreste som jeg camper hos nå. Det er ikke så verst å campe, egentlig.

Lurer på hvordan dette skal gå.

I morgen skal jeg vaske ned leiligheten... jeg HATER å vaske. Selv om jeg har en vaskejobb. Æsj.