19 september 2008

Bella Hardy

Musikklinken til det forrige innlegget virket ikke så bra, derfor poster jeg en video av Bella Hardy som synger 'Three Black Feathers' på folkemusikkdagen på årets Promsfestival (<- her kan man også se avslutningskonserten, The Last Night of the Proms, en av de få tingene som gjør at jeg gjerne sitter hjemme alene på en lørdagskveld). Jeg gråt litt da jeg hørte Bella på The Black Swan her i York forrige uke, men det overrasker vel ingen... :)

BBC Proms 2008 Folk Day-Bella Hardy (3/5)

[via FoxyTunes / bella hardy]


Her er Bella Hardy sin hjemmeside og her er hun på MySpace.

Och störst av allt är kärleken...

Klippet fra Tjuvlyssnat.se:

En man och hans son ~4 tittar på foton och på ett kort sitter sonen med armen om en annan kille.

Pappan: Vem är din kompis?
Sonen: Rickard, han är bäst! Gud vad jag älskar honom
Pappan (en aning upprört): Men du kan ju inte älska en annan kille.
Sonen: Pappa, man kan älska vem som helst.

----------------

Soundtrack: Bella Hardy - Three Black Feathers

05 september 2008

Om å ha realistiske mål

Ok, ok; det skal sies til mitt forsvar at jeg har studert. Jeg har det. Mange timer om dagen, faktisk, og jeg er helt i rute med alt skolearbeid. Ja, jeg vet det bare er seks dager siden skolen startet, men likevel! Likevel!

Når det gjelder resten av listen ser jeg nå at jeg muligens siktet litt høyt..

Dag 1: Sif ankommer Bransdale Crescent etter at taxisjåføren har kjørt henne rundt i sirkel i et kvarter, fått henne til å banke på feil hus i feil gate for så høylydt å proklamere sine tvil om hvorvidt gaten der Sif skal bo i det hele tatt eksisterer.

Dag 2: Sif står og banker på bakdøren klokken fem på morgenen etter å ha brukt en time på å forklare en mann på en benk at hun ikke har den minste interesse av å bli med ham hjem for å spille Scrabble, men at han må flytte seg fordi Sif må sove på benken i natt fordi hun har mistet nøkkelen sin. Mannen lot til slutt Sif sitte på i taxien hans og scoret fem poeng.

Dag 3: Det viser seg at Sif har brukt de siste dagene på å forske på litt feil buss, slik at når hun tror hun er forberedt på å ta siste bussen hjem i mørket, skal det bare en litt full og veldig pratsom skotte til før Sif, noget forvirret, plutselig befinner seg i Stamford Bridge.

Dag 4: Sif har bestemt seg for at nok er nok, og har en rolig kveld på rommet sitt.

Dag 5: Sif bruker hele dagen på å late som om det ikke var hennes skyld at alle våknet fordi brannalarmen gikk sent i går kveld. Hun klarer til slutt nesten å overbevise seg selv.

Dag 6: Sif klarer endelig å ta seg sammen og synes at dagen går riktig så knirkefritt. Hun klarer til og med til slutt å kvinne seg opp både til å åpne en bankkonto og spørre en mann i en butikk om råd angående kontantkort og mobiltelefon.

Dag 7: Sif er glad for at hun har ventet noen dager med å skrive dette blogginnlegget siden hun oppdager at visakortet hennes er intet mindre enn sporløst forsvunnet. Igjen. Om dette er ny rekord? Åneida, en gang fikk jeg tilsendt et nytt kort i posten, gikk av gårde for å ta ut penger og mistet det på vei til byen.

----------------

Soundtrack: Holy Modal Rounders - Bird Song

04 september 2008

Baby steps..

"Even from these few examples, you will see that front mutation made considerable changes in the pronunciation of English. But do not confuse pairs like foot and feet, where the vowel difference is caused by front mutation in prehistoric Old English, with pairs like sing and sang, where the difference goes right back to the system of vowel-gradiation in Proto-Indo-European".

- Barber, C. (1993) The English Language: A Historical Introduction. Cambridge: CUP

Pfft! Som om det noen gang ville falle meg inn!

Jepp, det er riktig. Jeg er tilbake i mitt elskede York. Uten Elisabeth, forøvrig, men siden hun allerede savner meg så fryktelig kommer hun ravende (antar jeg) inn døren her om ca. tre uker, så jeg regner med at bloggen min fremdeles kommer til å handle mest om Elisabeth fremover.

Det er viktig å ha klart definerte mål her i livet, og siden Elisabeth vet at jeg er fullstendig hjelpeløs uten henne har hun gitt meg en rekke oppgaver for de neste tre ukene:

- Jeg må skrive ferdig alle fire semesteroppgavene før hun ankommer, slik at hennes ti dager i England kan brukes på andre, mer karakterbyggende og sjelsberikende aktiviteter.

- Jeg skal unnagjøre alle potensielt pinlige 'Åååh, det var lenge siden sist - skrape, skrape, rødme, rødme'-samtaler slik at hun slipper (og kan legge opp til nye).

- Jeg skal bli bestevenn med Andy Stones siden han er den eneste vi kan komme på som ikke liker Elisabeth og meg uten en gang å ha prøvd først.

- Jeg skal finne en mengde nye engelsktalende venner som, i motsetning til våre gamle -muligens ikke fullt gode venner lenger- ikke er det minste sutrete, men bare glade og fornøyde hele tiden (og ikke juger så fælt, Sifs anm.).

Selv hadde jeg satt meg noen helt andre mål for mitt kommende opphold i England. Tilsynelatende enkle, vil noen kanskje si, men for dere som kjenner meg tror jeg dette vil gi mening:

- Jeg skal studere (åpenbart siden jeg er student, sier du? Haha).

- Jeg skal ikke miste nøklene mine (igjen).

- Jeg skal ikke miste visakortet mitt (igjen).

- Jeg skal ikke miste passet mitt (igjen).

- Jeg skal ikke drikke så mye rødvin at jeg glemmer hvor jeg bor (..igjen).

I dag er det nøyaktig en uke siden jeg kom, og jeg har fremdeles passet mitt! Jippi!

----------------

Soundtrack: Lars Winnerbäck - Där älvorna dansar