I dag er jeg takknemlig for...

..at jeg har en kjæreste som drar for alle gardinene i leiligheten før han går på jobb dersom det ser ut til å bli en varm dag - fordi han vet at jeg ikke tåler varmen så godt.

Morgenfugl?

All ære til enkelte som i disse dager har bestemt seg for å redde både meg og studiene mine ved å sette opp dagsplaner og mål og frister og innlagte pauser med lufteturer og jeg vet ikke hva...

Og hipp hurra for personlig engasjement! Virkelig! Det hjelper, det gjør det.

Men når jeg blir oppring klokken syv - SYV - på morgenen og noen begynner å snakke om Margaret Thatcher (!!!) og hvordan hun faktisk greide seg med bare tre timers søvn pr. døgn (selv om hennes nåværende tilstand kanskje ikke frister til etterfølgelse)* når jeg prøver å fortelle at jeg har sprenglest Tess of the D'Urbervilles til klokken fire på natten og ikke en gang klarer å forstå hvem pokker det er som driver og kvitrer i den andre enden av linjen og langt mindre vet om samtalen foregår på engelsk eller norsk, da mener jeg det er helt på sin plass med litt seriøs metodekritikk.

* denne samtalen er faktisk helt reell, det er også det eneste jeg husker å ha snakket om i dag tidlig. Vi snakket i åtte minutter. Jeg tror egentlig jeg sov i seks av de og sa ''men jeg vil ikke være Margaret Thatcher'' i to.

----------------

Soundtrack: Twisted Sister - We're Not Gonna Take It

Snakk om innsatsvilje...

I dag så jeg to gjess som iherdig prøvde å spise et eple som fløt i elva.

Det var vanskelig.

----------------

Soundtrack: Ed Burleson - dead skunk

Du vet det trengs forandringer når...

* du til vanlig har en gjennomsnittlig bloggefrekvens på mellom fire og åtte innlegg pr. mnd. men allerede har skrevet 21 innlegg i oktober.

* du våkner opp og innser at den siste ukens livsstil har gitt deg en umiskjennelig gammelmannslukt.

* vennene dine begynner å tro at du kanskje er død fordi du ikke har vært online på to dager.

I dag har jeg gitt meg selv bloggeforbud.. bortsett fra to innlegg som ligger som utkast, da.. og dette.

----------------

Soundtrack: The Summits - Carry Me Across

Irland

Det taes ikke ille opp i dette landet om det er konsert paa puben og ingen applauderer. Det er faktisk ganske normalt, siden en haand alltild har minst en pint i seg.

Er det ikke det ene...

En av de selvstilte diagnosene mine er at jeg er Perfeksjonist Uten Selvdisiplin, det har jeg nevnt før, og det er en tilstand som nesten uten unntak fører til hysteriske mengder frustrasjon både i eksamenstider og andre tider..

Én ting som av og til har en sterk tendens til å komplisere livet mitt ytterligere er det faktum at jeg er utstyrt med en Over Gjennomsnittlig Sterk Ansvarsfølelse.

Nå er det nok mange som tror at jeg juger, men det er fordi denne ansvarsfølelsen kun gjør seg gjeldende i tilfeldige utvalgte situasjoner; for eksempel når jeg rydder og vasker både frivillig og uten å få betalt ut i de sene nattetimer bare fordi jeg har fått en skrudd idé om at det er MIN skyld at butikken ikke er ren og pen nok til å få sjefsbesøk i morgen rett og slett fordi at jeg ikke har vært på jobb på en god stund.

----------------

Soundtrack: Charta 77 - Lilla Björn och Lilla Tiger

Cashback

Nå kan alle gå og leie Cashback

Den er helt fantastisk.
Også har den Sean Biggerstaff i seg!
(Også kjent som Oliver Wood i Harry Potter)

Hurra!

Jeg sier det igjen;

Hurra!!!

Ti år senere..

Når man får en slik melding i innboksen sin på Facebook, da vet man at man er blitt funnet av gamle trommevenner;

Bom - bom prat, prat chikichik ;-)

----------------

Soundtrack: Guem Et Zaka - Le Serpent

Krisehjelp!

Jeg har en ordentlig fabelaktig nerdevenn. Eller; nå er det strengt tatt vennen til eksen min, men siden jeg ikke har så mange venner låner jeg fremdeles noen av hans. Denne vennen kan så mye om data at alle datamaskiner er redd for ham! Jo, jo, det er helt sant! Nå er det sånn at jeg er akkurat så passe sta at jeg liker aller best å finne ut av ting selv, noe som gjør at jeg kan sitte i timesvis og lete etter svar jeg ikke skjønner på problemer jeg ikke forstår.

Men noen ganger.. NOEN ganger, når man bare er ekstra sliten og ekstra oppgitt og pcen bare er ekstra teit og hjelp-og-støtte-greiene ikke skjønner hva man spør etter en gang, DA er det godt å ha en nerdevenn akkurat sånn som min nerdevenn. Han kan det meste, men kan han det ikke tar det aldri lang tid før han har funnet ut av det. En slags data-intuisjon, det tror jeg han har.

Det som jeg synes er ekstra morsomt, det er at når jeg ser meg nødt til å bite i det sure eplet og til slutt roper 'hjælp' så høyt jeg kan på msn så rekker nerdevennen min som regel ikke annet enn å spørre hva problemet er før det på mirakuløst vis ordner seg av seg selv. Jo, jo, det er sant! Det har skjedd flere ganger; derav konklusjonen: jeg vet det, pcen min vet det; du kødder ikke med Blinken!

----------------

Soundtrack: Regina Spektor - Better

Man merker det ikke mens det står på, men plutselig en dag våkner man bare og innser at man på underlig måte har akklimatisert seg helt uten at man kanskje egentlig mente det, og det i tillegg på måter og områder man aldri hadde forventet det skulle skje...

Du vet du er blitt en smule mer engelsk enn vanlig når du:

- ikke lenger løfter et øyebryn når du møter jenter i miniskjørt, singlet og sandaler når det er minusgrader ute..

- ei heller menn i shorts og slipperser.

- dessuten er strikkede gensere med korte ermer ganske fint i grunnen.

- du synes det er helt normalt med vegg-til-vegg teppe på badet.

- du synes at diverse varmretter pakket inn i butterdeig er en fortreffelig lunsj (som du selvsagt spiser mens du går).

- du aner til og med at det er en forskjell på pasty og pastry (jmfr. forrige punkt), selv om du kanskje ikke enda er helt sikker på hva denne forskjellen består i.

- du blir ikke det minste forundret over å finne smoothiesflasker med strikkeluer på Sainsbury's.

- du ler så du hikster av engelske humorprogram som for seks måneder siden ikke ville gitt det minste snev av mening.

- du synes det er helt normalt at gamle menn på bussen kaller deg for 'love'. Faktisk blir du litt forundret om du går en hel dag uten å høre verken 'love', 'pet' eller andre kjælenavn fra totalt ukjente mennesker.

- du er svært påpasselig med å si 'unnskyld' når noen går på deg, dunker borti deg, skal gå forbi deg eller i det hele tatt ser på deg (ok, den siste var kanskje litt overdrevet.. men bare litt!).

- også sier du gjerne 'takk' etterpå, bare sånn for sikkerhets skyld.

- du kan gå på pub på en tirsdag uten at det heter 'alkoholiker'. Det heter nemlig 'kultur' og er utvilsomt bra for karakteren.

- der står du forøvrig pent og venter til bartenderen serverer deg siden vedkommende selvsagt har full kontroll på hvem sin tur det er til enhver tid.

- og du tipser aldri, da blir de mektig fornærmet.

- du vet at visse ting helt naturlig hører sammen, som f. eks salt og eddik, lam og mintsaus eller omelett og pommes frites. Utover dette kan det virke som om gjeldende regel er at all mat kan og bør kombineres; burger og bønner? Javisst! Om jeg vil ha ost på pommes fritesen min? Selvsagt! Potetgull i sandwichen min? Bring it on!

- du har oppdaget at dette også gjelder for drikkevarer, noe som er litt overraskende med tanke på hvor mange regler det finnes for oppbevaring, håndtering og tapping av alle disse dyrebare bryggene; lager med limejuice er en hit, Guinness med solbær(sirup?) likeså. Dessuten har vi støtt på fifty-fifty lager og cider med en dæsj solbærsirup.

Cheers!

------------

Soundtrack: Blur - Beetlebum

Jeg har innsett at når bloggen min IKKE er en samling gamle YouTube videoer så handler den stort sett om Elisabeth. Til og med når Elisabeth ikke er her handler den på en måte om Elisabeth...

Gjeldende spøk har stort sett vært 'du vet jeg er hjelpeløs uten deg, Elisabeth!' Dette av ulike grunner det ville være ufint å komme inn på akkurat nå, men nå som Elisabeth har vært hjemme i Norge i over en uke begynner jeg å lure litt på hvor mye sannhet det egentlig ligger i denne gamle spøken..

I løpet av den siste uken har det nemlig forekommet at jeg har:

* kjørt buss frem og tilbake til universitetet hver eneste dag (Elisabeth og jeg har en avtale om at vi skal gå til universitetet hver dag, siden det er billig og bra både for kropp og sjel...).

* laget hull i alle sokkene mine (Hva nøyaktig det er Elisabeth er forventet å bidra med når det gjelder dette problemet er noe uvisst, men det har ikke skjedd tidligere, så noen sammenheng må det jo være).

* pådratt meg en alvorlig forkjølelse i forsøk på å være så engelsk så mulig (dvs. gå med sommeklær i november).

* drukket uforholdsmessig mye gin i forsøk på å bekjempe nevnte forkjølelse.

* innsett at gin bare gjør forkjølelse morsommere, ikke bedre, deretter gått og kjøpt engelske vidunderpiller bare for å innse at engelske vidunderpiller blir man så glad og frisk av at man godt kan gå og drikke enda mer gin siden det var så grådig artig dagen før.

* oppdaget at man fremdeles har evnen til å være akkurat så sjarmerende at gamle menn gjerne spanderer både en og fem og ti gin-og-tonic på en stakkars ensom pike som er ute og hører på eksperimenell blues på egenhånd.

* drukket akkurat så mange gin-og-tonic på gamle menn sine regninger at man gjerne avtaler dobbel dejt på Elisabeths og sine egne vegne med far-og-sønn som tilbyr enda mer gin-og-tonic.

* opplevd midlertidig hukommelsestap og gått rett forbi huset der jeg bor. Vel, det skjer av og til når Elisabeth er med også, så det tar jeg ikke så tungt. 'Åj, HER er det jeg bor, ja...'

* dekket både soveromsgulv og baderomsgulv med gåsefjær for så å konkludere at dynen på det store soverommet lekker.

* hatt uventet stor moro av å støvsuge opp igjen nevnte gåsefjær (vi har et monster av en støvsuger stående i kottet som jeg ikke har hatt noen interesse av å hilse på før akkurat nå som Elisabeth - førstestøvsuger- har dratt hjem til Norge. Det viser seg at støvsugeren er akkurat like skummel som tidligere nevnte hysterisk morsomme engelskmenn og akkurat like lett å forstå seg på; hurra for meg og støvsugeren).

* sølt hårfarge på teppet og veggene på badet (selvsagt har vi vegg til vegg teppe på badet, vi er da erkebritiske så det holder her i nabolaget).

* grått veldig mye over engelske damer som synes de er stygge nakne, men likevel stiller opp nakne på tv for å lære å se bra ut nakne.

* mottatt nyheter fra Høyskolen i Østfold om at det er fullstendig nytt for dem av Elisabeth og jeg driver og utveksler i York... Faktisk...

Jeg lurer på Elisabeth; kommer du muligens 'hjem' snart?

Jeg tror jeg trenger hjelp...

----------------

Soundtrack: Arctic Monkeys - Mardy Bum

Jeg kom nettopp inn døren med friske, røde kinn etter å ha vært på en av mine sedvanlige 'hjelpe meg så grådig lyst på noe godt jeg har da' søndagsturer til nærbutikken, og på vei hjem ble jeg nesten påsyklet av en femåring i shorts. Det er fem grader og november.

Men det er England.

Endelig!

Jeg lurer på en ting;

Dersom man insisterer på å alltid spise dessert før man spiser maten sin og argumenterer med at det jo tross alt må være NOEN fordeler med å måtte være voksen og skulle bestemme selv..

Har man egentlig lov til å kalle seg voksen på ordentlig da?

----------------

Soundtrack: Tom Waits - I Don't Wanna Grow Up

Takk, kjære Hlin!

Nå har jeg sutret i tre måneder over at jeg ikke får noe post her i York, så overraskelsen var ikke så rent liten da jeg kom ned trappen og så at jeg hadde fått fem kort på én gang!



Når min Hlin har triste venner bruker hun nemlig postverket til å muntre de opp, og det med stor suksess.

På kortene stod det skrevet:

Then a woman said; speak to us of joy and sorrow.

And he answered:

Your joy is your sorrow unmasked. And the selfsame well from which your laughter rises was oftentimes filled with your tears. And how else can it be? The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain.

Is not the cup that holds your wine the very cup that was burned in the potter's oven?

And is not the lute that soothes your spirit the very wood that was hollowed with knives?

When you are joyous, look deep into your heart and you shall find it is only that which has given you sorrow that is giving you joy.
When you are sorrowful, look again in your heart, and you shall see that in truth you are weeping for that which has been your delight.

Some of you say 'joy is greater than sorrow', and others say 'nay, sorrow is the greater!' But I say onto you; they are inseparable. Together they come, and when one sits alone with you at your board, remember that the other is asleep upon your bed.

Verily you are suspended like scales between your sorrow and your pain. Only when you are empty are you at standstill and balanced. When the treasure keeper lifts you to weigh his gold and his silver, needs must your joy or your sorrow rise or fall.

Khalil Gibran - The Prophet

----------------

Soundtrack: Bright Eyes - The First Day Of My Life

Rent!

Lørdag var vaskedag i det Rehnberg-Hansenske hjem og følgende observasjoner ble gjort:

* Vi bedriver imponerende høyfrekvent bomming på kjøkkensøpla (Analyse av mopperesultat viser at husholdningen er storforbrukere av løk og pasta).

* Elisabeth oppdaget under støvsugingen at støvsugeren manglet støvsugerpose. Dette er andre gang siden vi flyttet inn at Elisabeth støvsuger stuegulvet, uten at det forelå en eneste klage sist. Er støvsugepose muligens oppskrytt?

* Når lukten av Jif baderom frembringer intens julestemning burde man kanskje vurdere å vaske noe oftere?

Pøbler

Ungene i nabolaget har drevet og testet oss litt siden vi flyttet inn.

De har stjålet 'til salgs' skiltet som stod utenfor, kastet søppel i gården vår og ødelagt litt av gjerdet ut mot gaten, ingenting vi bryr oss nevneverdig om.

Men i dag, da vi oppdaget at vi hadde fått barn i bakhagen (gjennom en stengt port) bestemte vi oss for at det fikk være nok. Jeg hadde en ganske så (synes jeg selv) utspekulert underforstått streng og bestemt samtale med den femtenårige nabogutten foran huset og var riktig så fornøyd med meg selv da jeg gikk inn i huset igjen. Der fant jeg Elisabeth som nettopp hadde fått den bittelille vennen til nabogutten til å gråte.

Au da.

Mygg

Dette er en skikkelig død mygg.

Den er én av over hundre jeg fant på veggen min etter å ha vært ute og ranglet uten å lukke vinduet først. Det tok meg ca. to timer å drepe alle sammen.
Etterpå hadde jeg dårlig samvittighet og var litt karma-bekymret.

Nå om dagen jakter vi på lopper.

Bryony sier at lopper er et normalt problem i engelske hus og at det ikke har noe med renslighet å gjøre.
Omtrent som kviser, altså.

Jeg føler meg litt som den myggen der i dag.

Det er noe som biter...

I dag regner det på ordentlig, og jeg føler meg litt ekstra norsk i Stormberg-regnjakka mi.

På sånne dager nytter det ikke en gang å ta på seg sitt strengeste ansikt mens man tenker 'bloody tourists' så hardt man kan når man blir fanget bak et tog med øst-europeiske turister. Det er ingen som tror meg likevel.

Alle vet at den korrekte engelske måten å takle pissregn på er å simpelthen late som om det ikke. Regner, altså.

Et annet typisk engelsk trekk er at man ikke tar seg det minste nær av litt støv her og der. Og noen engelskmenn tar seg mindre nær av det nevnte støvet enn andre.. Her kan det passe å nevne at jeg for tiden deler bolig med intet mindre enn tre ytterst sjarmerende eksemplarer av arten engelsk hankjønn på henholdsvis 21, 24 og 26.

Nå er ikke jeg kjent for å ha såkalt 'støv på hjernen', tvert imot, men når støvet ikke lenger er bare støv, men støv-og-noe-bittelite-som-liker-å-bite-mennesker-og-da-særlig-intetanende-norske-jenter, da må det være lov å reagere, synes jeg....

Ellers finner jeg det fascinerende hvordan det er helt normalt i en husholdning på fire der tre ligger og sover at den fjerde finner på å invitere alle som tilfeldigvis befant seg på puben da det stengte hjem til seg for å ha rave...

Jeg bruker ikke å være redd for fest heller, jeg er er bare noe ukjent med fenomenet 'Åj, klokken er åtte og politiet er her... jeg vet hva vi gjør! Vi sover litt, også fortsetter vi raven når vi våkner' Sånn i ett-to-tiden natt til mandag dro siste gjest, og jeg klarer fremdeles ikke helt å forstå hvordan alle de menneskene i det hele tatt fikk plass i den bittelille stuen... Men artig var det :)

Og sånn går nu dagan...

Oppdatert 16.08.07: Av og til er det greit at det er saa stoevete at nevnte hankjoenn maa stoevsuge i mange, mange minutter i bar overkropp... Nu er det rent. Over og ut.