Jeg tenker ofte at jeg ikke kan gjøre ting fordi jeg er redd for at andre skal tro at jeg tror at jeg er noe, jeg har ikke vært på tema-fest siden jeg vinglet gråtende hjem fra Halloween-nachspiel i beste kirketid utkledd som troll for tre år siden og jeg tror høsten må være min favorittårstid. Jeg har ledd av gårsdagens dumme Sif siden jeg våknet klokken to i dag og det beste med vinteren må være å være inne og kose seg. Jeg har aldri fått bot, men jeg må stadig betale for bøker jeg glemmer å levere på biblioteket.
Da jeg var liten hadde jeg en rekke undulater som het Pelle alle sammen, helt til jeg som vill og gal fjorten-åring kalte en for Harald.
Jeg ELSKER Jack Sparrow, men det er Elisabeth som har pirat-engelsk som språk på Facebook. Denne helgen skal jeg prøve å la være å gå helt bananas, dels for å nyktre meg selv opp litt, dels for å prøve å spare penger, men det spørs vel hvordan det går... leseuke er ikke alltid godt for moralen. Jeg har bursdag på julaften og vil mest av alt bli lykkelig.
Jeg skriver dette på min grinete bærbare pc, jeg har ikke smilt siden jeg så på The Secret Policeman's ball på tv i stad og jeg savner ingen akkurat nå. Det er godt å være for seg selv av og til.
Jeg har faktisk ikke noe behov for å dra noe sted akkurat nå, men jeg håper jeg skal få reise tilbake til Zimbabwe før jeg dør. Jeg er ikke så mye betatt som en smule sjarmert akkurat nå, jeg har ikke noe favorittnavn og jeg driver ikke på med bikinier. Skoleåret mitt startet i september, jeg var ikke på ferie forrige måned og jeg synes disse spørsmålene begynner å bli tullete - er det noen som leser enda?
Cruise har jeg aldri vært på, jeg har ingen søster, og jeg sitter på rommet mitt på loftet.
Forelsket har jeg ikke vært på en stund nå, og det er utrolig befriende. Det lengste jeg har vært på sykehus er et par timer for noen år siden da jeg måtte spise en pille og ble tvunget til å spise mat før jeg gikk. Jeg har ikke noe behov for å treffe noen akkurat nå og jeg har ingen smykker på meg, men jeg er grådig fornøyd med endelig å ha fått tilbake armbåndet mitt som jeg glemte på nachspiel forrige helg.
Nå er dette memet omsider ferdig, så nå skal jeg sove. I morgen er det leseuke og jeg har voldsomme ambisjoner om kontinuerlig skolearbeid frem til neste mandag. Yay.
----------------
Soundtrack: Lisa Ekdahl - Vraket
Viser innlegg med etiketten Meme. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Meme. Vis alle innlegg
06 oktober 2008
Meme continued.
Når det gjelder løgner er jeg så naiv at jeg tror på det meste de fleste sier til meg, noe som kan være litt upraktisk her i England, der folk flest synes å ljuge bare for underholdningens skyld - ellers har jeg faktisk sluttet å bry meg om hvorvidt folk juger eller ikke. Det angår ikke meg. Ellers har det så lenge jeg kan huske versert rykter i hjembyen min om at jeg er lesbisk/bifil, og den mest underholdende historien jeg har hørt om meg selv er den om mitt angivelige forhold til min egen, egen-adopterte bror.
Her i York har jeg mange favorittspisesteder - The Royal Oak serverer himmelsk, hjemmelaget mat, og Steak and Ale paien deres er helt fantastisk. The Hole in the Wall og Three Tuns er også helt fabelaktige. På restaurantsiden serverer Ask fantastisk italiensk mat i nydelige omgivelser, og når jeg en sjelden gang får lurt med meg noen på El Piano for å spise vegetarmat må jeg holde meg fast for ikke å skli av stolen. Hjemme i Fredrikstad synes jeg dessverre det ikke er mye å skryte av, men når jeg orker å ta turen over til Mormors kafé i Gamlebyen er det alltid verdt det. Ellers er jeg stor fan av Habibi i Oslo og Wagamama's hvor som helst i verden.
Hadde det ikke vært for at Glemmen vsg. nekter å slippe meg inn hadde jeg muligens vært kokk nå hvert øyeblikk. Det er mulig det er en God Ting, siden jeg er kjent for å være en tyrann på kjøkkenet som til nød lar andre mennesker rive ost for meg, men Elisabeth liker linsegryta mi, da, selv om hun er livredd for å være på kjøkkenet samtidig med meg.
For meg er klining en hobby. Rett og slett. Jeg har en topp-ti liste med bl.a. en spanjol som ikke snakket et ord engelsk, en nordmann som senere viste seg å være en kvinnemishandler og en ung trompetist jeg aldri har kommet overens med på, samt en nåværende favoritt som det er umulig å kommunisere med og som til alt overmål knapt har lepper, så gudene vet hvordan han får det til...
Jeg gråter ofte, av og til litt hver dag, men siste gangen var på mandag, da jeg fikk et aldri så lite panikkanfall fordi Megan Roughley sa vi skulle ha lagdebatt på seminaret i multikulturalisme. Det er ikke så mye mat jeg ikke liker, men lever kommer jeg aldri til å kunne spise. Det går ikke.
Det jeg liker best ved meg selv er at jeg alltid prøver å gjøre det beste ut av enhver situasjon og det jeg liker minst må være min mangel på selvdisiplin.
Jeg har mange, mange favorittfilmer. Jeg kommer alltid tilbake til The Fifth Element, Amadeus og Twelve Monkeys, jeg elsker The Neverending Story og jeg er livredd for den bleke mannen i Pans Labyrint.
Jeg kan drive Elisabeth fra vettet med å synge O-låten på bussen inn til byen, ellers har jeg sunget Mozart sitt Requiem tre ganger uten at jeg påstår at jeg KAN synge av den grunnen. Den siste konserten jeg var på, var Dan Webster og Edwina Hayes på The Black Swan her i York til inntekt for Amnesty International. Det var i går. Det var også da jeg ble fortalt om mitt siste kyss. Jeg husker det ikke, han husker det ikke, men bartenderen på puben der dette angivelig skal ha skjedd har sett oss på overvåkningskamera og har vist vedkommende opptaket. Herlig.
Jeg har ikke leid film på mange, mange år grunnet jobben min, men den siste jeg så var Secretary som gikk på tv nå nettopp. Jeg forlater aldri huset uten nøkkel, men det kan godt være at jeg kommer hjem uten, jeg røyker absolutt mer enn jeg later som jeg gjør og sover litt som det passer seg.
Avstandsforhold fungerer om man vil at det skal fungere.
Sist gang jeg ble stoppet av politiet var da jeg og noen venner ikke rakk båten hjem fra København fordi vi hadde vært alt for opptatte med å ligge på gresset i Christiania og drikke øl og diskutere tatoveringen til Cato. Det var kongelig bryllup i København den dagen, vi var særdeles pønkete og sjuskete, småfulle og slitne og en av oss hadde ikke sko, så politiet syntes det var best å sjekke identitetene våre der vi sjanglet rundt og prøvde å finne veien hjem. Cato syntes det var best å gjemme seg bak et hjørne siden han tross alt nettopp hadde vært utestengt fra Danmark i to år grunnet et litt uheldig Roskilde-opphold. Men det gikk bra.
Jeg liker kaffe og brukte å plage kollegaene mine på Mormors kafé med å drikke trippel Mocca med hasselnøttsirup på tom mage på morgenene, jeg liker egg og jeg tror på astrologi. Den siste jeg pratet med på telefonen var Oliver, da jeg overtalte ham til å kjøre meg hjem fra byen klokken syv i dag tidlig, jeg har ingen tapte anroop på telefonen min og på den siste meldingen jeg mottok står det ''I think I did? Is that bad?'' Også fra Oliver. Og nei, det var ikke bad. Ikke i det hele tatt.
Her er en sangtekst - leser du den? Den er god.
The Libertines - The Good Old Days
If Queen Boadicea is long dead and gone
Still then the spirit
In her children's children's children
It lives on
If you've lost your faith in love and music
Oh the end won't be long
Because if it's gone for you then I too may lose it
And that would be wrong
I've tried so hard to keep myself from falling
Back into my bad old ways
And it chars my heart to always hear you calling
Calling for the good old days
Because there were no good old days
These are the good old days
Jeg spiser ikke syltetøy, men da jeg spiste jordbærsyltetøy som liten spiste jeg bare geléen, ingen klumper. Det samme med yoghurten. Ingen klumper. Jeg elsker å spille biljard, og blir godere jo fullere jeg blir. Én gang var det en gammel mann som tilbød seg å ro meg hjem fra Gressvik klokken seks på morgenen fordi han ikke hadde klart å slå meg en eneste gang på tre timer. Selv om jeg hadde miniskjørt.
Jeg er håpløs når det gjelder kart og tror fremdeles at jeg bor vest for York sentrum. Det gjør jeg ikke. I tillegg har jeg retningssans som et papirfly og sender stadig hjelpeløse turister optimistisk av gårde i feil retning.
Se - nå ser jeg at det er noen spørsmål jeg ikke har fått med meg her, så da tar jeg de til slutt for denne gang -
Jeg kjører ikke bil. Det har jeg prøvd to ganger - én gang fikk mamma nervøst sammenbrudd og bestemte at nok var nok, og en annen gang kjørte jeg rundt og rundt på en parkeringsplass i tjue minutter. Bare mot høyre. Venstre gikk ikke. Det var vanskelig. Jeg er kjent for ikke å være redd for å jobbe doble skift og har til tider bodd på Showtime hele helger av gangen. Det lengste må vel være de gangene for noen år siden da jeg startet på lageret klokken åtte på morgenen, sov tre kvarter på fryseren i butikken og jobbet til halv tolv på kvelden for så å begynne igjen klokken åtte dagen etter. Det var vondt.
Jeg har den mest humørsyke bærbare pcen du kan tenke deg og må nok si at Dylan Moran er favorittkomikeren min akkurat nå, siden jeg så ham to dager på rad forrige uke. Om jeg MÅ velge mellom pannekaker og Arme Riddere (Er dette virkelig interessant?) så må det bli pannekaker, jeg har to puter å velge mellom - en tykk og en tynn - men jeg bruker bare én av gangen, og akkurat nå har jeg på meg briller, rød York University-genser, Tom Waits t-skjorte fra turnéen i sommer, lilla kosebukse fra Fat Face og en turkis og en lilla sokk. Også er favoritt-isene mine soft-is med sjokoladestrø og karamell-is med sjokoladeovertrukne peanøtter. Men i dag har jeg spist Twister fordi jeg var fyllesyk. To stykker. Nam.
----------------
Soundtrack: The Wombats - Let's Dance To Joy Division
Her i York har jeg mange favorittspisesteder - The Royal Oak serverer himmelsk, hjemmelaget mat, og Steak and Ale paien deres er helt fantastisk. The Hole in the Wall og Three Tuns er også helt fabelaktige. På restaurantsiden serverer Ask fantastisk italiensk mat i nydelige omgivelser, og når jeg en sjelden gang får lurt med meg noen på El Piano for å spise vegetarmat må jeg holde meg fast for ikke å skli av stolen. Hjemme i Fredrikstad synes jeg dessverre det ikke er mye å skryte av, men når jeg orker å ta turen over til Mormors kafé i Gamlebyen er det alltid verdt det. Ellers er jeg stor fan av Habibi i Oslo og Wagamama's hvor som helst i verden.
Hadde det ikke vært for at Glemmen vsg. nekter å slippe meg inn hadde jeg muligens vært kokk nå hvert øyeblikk. Det er mulig det er en God Ting, siden jeg er kjent for å være en tyrann på kjøkkenet som til nød lar andre mennesker rive ost for meg, men Elisabeth liker linsegryta mi, da, selv om hun er livredd for å være på kjøkkenet samtidig med meg.
For meg er klining en hobby. Rett og slett. Jeg har en topp-ti liste med bl.a. en spanjol som ikke snakket et ord engelsk, en nordmann som senere viste seg å være en kvinnemishandler og en ung trompetist jeg aldri har kommet overens med på, samt en nåværende favoritt som det er umulig å kommunisere med og som til alt overmål knapt har lepper, så gudene vet hvordan han får det til...
Jeg gråter ofte, av og til litt hver dag, men siste gangen var på mandag, da jeg fikk et aldri så lite panikkanfall fordi Megan Roughley sa vi skulle ha lagdebatt på seminaret i multikulturalisme. Det er ikke så mye mat jeg ikke liker, men lever kommer jeg aldri til å kunne spise. Det går ikke.
Det jeg liker best ved meg selv er at jeg alltid prøver å gjøre det beste ut av enhver situasjon og det jeg liker minst må være min mangel på selvdisiplin.
Jeg har mange, mange favorittfilmer. Jeg kommer alltid tilbake til The Fifth Element, Amadeus og Twelve Monkeys, jeg elsker The Neverending Story og jeg er livredd for den bleke mannen i Pans Labyrint.
Jeg kan drive Elisabeth fra vettet med å synge O-låten på bussen inn til byen, ellers har jeg sunget Mozart sitt Requiem tre ganger uten at jeg påstår at jeg KAN synge av den grunnen. Den siste konserten jeg var på, var Dan Webster og Edwina Hayes på The Black Swan her i York til inntekt for Amnesty International. Det var i går. Det var også da jeg ble fortalt om mitt siste kyss. Jeg husker det ikke, han husker det ikke, men bartenderen på puben der dette angivelig skal ha skjedd har sett oss på overvåkningskamera og har vist vedkommende opptaket. Herlig.
Jeg har ikke leid film på mange, mange år grunnet jobben min, men den siste jeg så var Secretary som gikk på tv nå nettopp. Jeg forlater aldri huset uten nøkkel, men det kan godt være at jeg kommer hjem uten, jeg røyker absolutt mer enn jeg later som jeg gjør og sover litt som det passer seg.
Avstandsforhold fungerer om man vil at det skal fungere.
Sist gang jeg ble stoppet av politiet var da jeg og noen venner ikke rakk båten hjem fra København fordi vi hadde vært alt for opptatte med å ligge på gresset i Christiania og drikke øl og diskutere tatoveringen til Cato. Det var kongelig bryllup i København den dagen, vi var særdeles pønkete og sjuskete, småfulle og slitne og en av oss hadde ikke sko, så politiet syntes det var best å sjekke identitetene våre der vi sjanglet rundt og prøvde å finne veien hjem. Cato syntes det var best å gjemme seg bak et hjørne siden han tross alt nettopp hadde vært utestengt fra Danmark i to år grunnet et litt uheldig Roskilde-opphold. Men det gikk bra.
Jeg liker kaffe og brukte å plage kollegaene mine på Mormors kafé med å drikke trippel Mocca med hasselnøttsirup på tom mage på morgenene, jeg liker egg og jeg tror på astrologi. Den siste jeg pratet med på telefonen var Oliver, da jeg overtalte ham til å kjøre meg hjem fra byen klokken syv i dag tidlig, jeg har ingen tapte anroop på telefonen min og på den siste meldingen jeg mottok står det ''I think I did? Is that bad?'' Også fra Oliver. Og nei, det var ikke bad. Ikke i det hele tatt.
Her er en sangtekst - leser du den? Den er god.
The Libertines - The Good Old Days
If Queen Boadicea is long dead and gone
Still then the spirit
In her children's children's children
It lives on
If you've lost your faith in love and music
Oh the end won't be long
Because if it's gone for you then I too may lose it
And that would be wrong
I've tried so hard to keep myself from falling
Back into my bad old ways
And it chars my heart to always hear you calling
Calling for the good old days
Because there were no good old days
These are the good old days
Jeg spiser ikke syltetøy, men da jeg spiste jordbærsyltetøy som liten spiste jeg bare geléen, ingen klumper. Det samme med yoghurten. Ingen klumper. Jeg elsker å spille biljard, og blir godere jo fullere jeg blir. Én gang var det en gammel mann som tilbød seg å ro meg hjem fra Gressvik klokken seks på morgenen fordi han ikke hadde klart å slå meg en eneste gang på tre timer. Selv om jeg hadde miniskjørt.
Jeg er håpløs når det gjelder kart og tror fremdeles at jeg bor vest for York sentrum. Det gjør jeg ikke. I tillegg har jeg retningssans som et papirfly og sender stadig hjelpeløse turister optimistisk av gårde i feil retning.
Se - nå ser jeg at det er noen spørsmål jeg ikke har fått med meg her, så da tar jeg de til slutt for denne gang -
Jeg kjører ikke bil. Det har jeg prøvd to ganger - én gang fikk mamma nervøst sammenbrudd og bestemte at nok var nok, og en annen gang kjørte jeg rundt og rundt på en parkeringsplass i tjue minutter. Bare mot høyre. Venstre gikk ikke. Det var vanskelig. Jeg er kjent for ikke å være redd for å jobbe doble skift og har til tider bodd på Showtime hele helger av gangen. Det lengste må vel være de gangene for noen år siden da jeg startet på lageret klokken åtte på morgenen, sov tre kvarter på fryseren i butikken og jobbet til halv tolv på kvelden for så å begynne igjen klokken åtte dagen etter. Det var vondt.
Jeg har den mest humørsyke bærbare pcen du kan tenke deg og må nok si at Dylan Moran er favorittkomikeren min akkurat nå, siden jeg så ham to dager på rad forrige uke. Om jeg MÅ velge mellom pannekaker og Arme Riddere (Er dette virkelig interessant?) så må det bli pannekaker, jeg har to puter å velge mellom - en tykk og en tynn - men jeg bruker bare én av gangen, og akkurat nå har jeg på meg briller, rød York University-genser, Tom Waits t-skjorte fra turnéen i sommer, lilla kosebukse fra Fat Face og en turkis og en lilla sokk. Også er favoritt-isene mine soft-is med sjokoladestrø og karamell-is med sjokoladeovertrukne peanøtter. Men i dag har jeg spist Twister fordi jeg var fyllesyk. To stykker. Nam.
----------------
Soundtrack: The Wombats - Let's Dance To Joy Division
05 oktober 2008
Meg! Meg!
Jeg kom plutselig på at det var et meme jeg mente å svare på i sommer en gang - eller når det nå var. Det ble det ikke noe av, men nå er jeg i gang - 86 spørsmål på en gang blir muligens information overload, så dette får bli en føljetong... Her kommer de tjue første (Stjålet fra blant andre Anett og Annikken):
Jeg har aldri vært forlovet, men jeg har - in a moment of insanity, no doubt - inngått en avtale med en venn om at dersom vi begge er single i en alder av 32 så skal vi gi hverandre en sjanse. Jeg er livredd. Ellers tror jeg at jeg må si at mitt forhold til tomater er det lengste jeg noen gang har hatt - jeg har elsket tomater så lenge jeg kan huske, og jeg har ingen planer om å slutte enda.
Den siste gaven jeg mottok var en rar liten flaske med likør. Den har urtesmak, heter Beauty-full og måtte gjemmes unna fordi flasken er så skjev og rar at både Elisabeth, som kjøpte den til meg, og jeg ble svimle og surrete bare av å se på den. Ja, også fikk jeg fire poser med Toro Meksikansk gryte, da - den ultimate fyllesyk-maten.
Jeg mister telefoner, visakort, pass og alt annet som mistes kan hvor som helst og når som helst, og har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet på et fortau i mørket og prøvd å sette fire umulige deler sammen til noe som ligner på en telefon. Det er utrolig irriterende å ligge og høre på en telefon som ringer og ringer uten å være i stand til å slå den av bare fordi man rett og slett ikke finner tastaturet.
Jeg er overbevist om at å gå i turbo-fart frem og tilbake til universitetet hver dag, biljard så ofte jeg klarer å tvinge noen til å spille med meg og en evig pågående pubkrål er all treningen jeg trenger, men når Capoeiratreningen begynner nå i oktober planlegger jeg å gjenta suksessen fra i fjor. Da kunne jeg ikke gå skikkelig på ti dager. Det var vondt.
Nå om dagen bruker jeg alt for mye penger på pubmat, Cola light, Kinder Maxi og Snack a Jacks med salt og eddiksmak og det siste jeg spiste var nettopp Kinder Maxi, Snack a Jacks med salt og eddiksmat og en Sainsbury's vegetarpizza. Det er kanskje unødvendig å nevne at jeg ELSKER å ha en 7-11 Sainsbury's Local rett borte i gata som også er åpen på søndager.
Det første jeg legger merke til ved mennesker er om de har lys i øynene sine eller ikke, og Last.FMs telling av seksti avspillinger av The Libertines 'The Good Old Days' på en uke vitner om at det er øyeblikkets favorittsang. Jeg bor på et loft i Nord-England, studerer lingvistikk, multikulturalisme og litteratur ved universitetet i York og prøver å bli venn med Talk Mobile mens jeg savner TalkMore mer og mer hver eneste dag (de sender meg sjokolade i papp når det er påske!)
Jeg får superfnatt av kjøpesentere, men jeg tilbringer gjerne timesvis på Fat Face og Sainsbury's. Den lengste jobben jeg har hatt er på Showtime i Fredrikstad, noe som fikk en brå slutt da butikken bestemte seg for å brenne opp nå i sommer. Det var uventet trist. Jeg gråt.
Terninger har jeg ikke. Burde jeg ha det? Trenger jeg terninger? Er det viktig?
Jeg lider av voldsom, uhåndterlig telefonskrekk og snakker bare i telefonen når jeg trenger å bli reddet fra Guns'n'Roses-festivaler og andre nachspiel. Da tier jeg til gjengjeld ikke stille før det er slutt på batteriet og snakker abnorme mengder med tull.
Jeg var i to bryllup i fjor sommer. Det ene var min brors. Jeg kjenner ikke ham så godt. Det andre var to jenters. Hurra for loven. Jeg hadde på samme kjole begge ganger, og Converse-sko i det ene. Det gikk bra.
Siden jeg fremdeles har telefonskrekk, hadde jeg nok ikke ringt noen om jeg hadde vunnet et lotteri, men jeg hadde muligens oppdatert statusen min på Facebook. Jeg er fullstendig avhengig av Facebook. Verdens beste Elisabeth har nettopp reist hjem etter å ha rotet på det ellers så *hoste* ryddige rommet mitt i ti dager, Patrick kommer på besøk om nøyaktig en måned, og Hlin bærer jeg alltid med meg i hjertet mitt.
Jeg er ofte sett hengende rundt på benken ved Efe's kebabvogn nattestid her i York. Der spiser jeg chips'n'cheese, Döner Kebab eller andre delikatesser mens jeg desperat prøver å rekruttere nye venner blant de som måtte komme og sette seg ned ved siden av meg. Bortsett fra det spiser jeg fint lite fastfood, med mindre man regner med det at jeg klarer å lage Chili con Carne til middag på to minutter med mikroris og gasskomfyr.
----------------
Soundtrack: The Libertines - Horrorshow
Jeg har aldri vært forlovet, men jeg har - in a moment of insanity, no doubt - inngått en avtale med en venn om at dersom vi begge er single i en alder av 32 så skal vi gi hverandre en sjanse. Jeg er livredd. Ellers tror jeg at jeg må si at mitt forhold til tomater er det lengste jeg noen gang har hatt - jeg har elsket tomater så lenge jeg kan huske, og jeg har ingen planer om å slutte enda.
Den siste gaven jeg mottok var en rar liten flaske med likør. Den har urtesmak, heter Beauty-full og måtte gjemmes unna fordi flasken er så skjev og rar at både Elisabeth, som kjøpte den til meg, og jeg ble svimle og surrete bare av å se på den. Ja, også fikk jeg fire poser med Toro Meksikansk gryte, da - den ultimate fyllesyk-maten.
Jeg mister telefoner, visakort, pass og alt annet som mistes kan hvor som helst og når som helst, og har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet på et fortau i mørket og prøvd å sette fire umulige deler sammen til noe som ligner på en telefon. Det er utrolig irriterende å ligge og høre på en telefon som ringer og ringer uten å være i stand til å slå den av bare fordi man rett og slett ikke finner tastaturet.
Jeg er overbevist om at å gå i turbo-fart frem og tilbake til universitetet hver dag, biljard så ofte jeg klarer å tvinge noen til å spille med meg og en evig pågående pubkrål er all treningen jeg trenger, men når Capoeiratreningen begynner nå i oktober planlegger jeg å gjenta suksessen fra i fjor. Da kunne jeg ikke gå skikkelig på ti dager. Det var vondt.
Nå om dagen bruker jeg alt for mye penger på pubmat, Cola light, Kinder Maxi og Snack a Jacks med salt og eddiksmak og det siste jeg spiste var nettopp Kinder Maxi, Snack a Jacks med salt og eddiksmat og en Sainsbury's vegetarpizza. Det er kanskje unødvendig å nevne at jeg ELSKER å ha en 7-11 Sainsbury's Local rett borte i gata som også er åpen på søndager.
Det første jeg legger merke til ved mennesker er om de har lys i øynene sine eller ikke, og Last.FMs telling av seksti avspillinger av The Libertines 'The Good Old Days' på en uke vitner om at det er øyeblikkets favorittsang. Jeg bor på et loft i Nord-England, studerer lingvistikk, multikulturalisme og litteratur ved universitetet i York og prøver å bli venn med Talk Mobile mens jeg savner TalkMore mer og mer hver eneste dag (de sender meg sjokolade i papp når det er påske!)
Jeg får superfnatt av kjøpesentere, men jeg tilbringer gjerne timesvis på Fat Face og Sainsbury's. Den lengste jobben jeg har hatt er på Showtime i Fredrikstad, noe som fikk en brå slutt da butikken bestemte seg for å brenne opp nå i sommer. Det var uventet trist. Jeg gråt.
Terninger har jeg ikke. Burde jeg ha det? Trenger jeg terninger? Er det viktig?
Jeg lider av voldsom, uhåndterlig telefonskrekk og snakker bare i telefonen når jeg trenger å bli reddet fra Guns'n'Roses-festivaler og andre nachspiel. Da tier jeg til gjengjeld ikke stille før det er slutt på batteriet og snakker abnorme mengder med tull.
Jeg var i to bryllup i fjor sommer. Det ene var min brors. Jeg kjenner ikke ham så godt. Det andre var to jenters. Hurra for loven. Jeg hadde på samme kjole begge ganger, og Converse-sko i det ene. Det gikk bra.
Siden jeg fremdeles har telefonskrekk, hadde jeg nok ikke ringt noen om jeg hadde vunnet et lotteri, men jeg hadde muligens oppdatert statusen min på Facebook. Jeg er fullstendig avhengig av Facebook. Verdens beste Elisabeth har nettopp reist hjem etter å ha rotet på det ellers så *hoste* ryddige rommet mitt i ti dager, Patrick kommer på besøk om nøyaktig en måned, og Hlin bærer jeg alltid med meg i hjertet mitt.
Jeg er ofte sett hengende rundt på benken ved Efe's kebabvogn nattestid her i York. Der spiser jeg chips'n'cheese, Döner Kebab eller andre delikatesser mens jeg desperat prøver å rekruttere nye venner blant de som måtte komme og sette seg ned ved siden av meg. Bortsett fra det spiser jeg fint lite fastfood, med mindre man regner med det at jeg klarer å lage Chili con Carne til middag på to minutter med mikroris og gasskomfyr.
----------------
Soundtrack: The Libertines - Horrorshow
Abonner på:
Innlegg (Atom)
