23 juli 2006

Yo ho, yo ho...

Med fare for langvarige ettervirkninger (les: overdreven romfyll, hete drømmer og roping av "aaaargh!!!" i tide og utide) gikk jeg for å se Captain Jack Sparrow på kino. Alene. Ja, det går faktisk an, og det er, må vite, svært så behagelig for oss som bare ønsker å drømme oss bort i eventyr uten å bekymres over hvorvidt det aktuelle selskapet finner filmen underholdende, om de trenger å dele kinogodtet mitt, eller, Gud forby, sine synspunkter på ulike aspekter ved filmen underveis. Beklager også til deg, Skjøren, dette måtte jeg etter omstendighetene gjøre alene, uten at de foregående punktene gjelder deg.

Mens jeg sitter der i kinomørket er det tre ting som slår meg;

* Hadde JEG vært Miss Swann hadde jeg seilt avgårde i solnedgangen med Jack Sparrow og latt pusekatten Will Turner sitte igjen på land. Vel er ikke Mr. Turner så verst når vi danser tango gjennom drømmene mine om natten, men la oss innse de harde, kalde fakta... there's something about that Jack...

* Jeg, som besvimte i naturfagstimene på ungdomsskolen, rømte fra førstehjelpsavdelingen på sikkerhetskurset til Color Line og får hysteriske anfall når jeg skal ta blodprøver (til og med etter at sykepleieren har hentet babynålen), betraktet kjølig nærbilder av Davy Jones' dunkende hjerte. Er det tegn på at jeg er i ferd med å bli frisk, tro? Eller er det bare et midlertidig besøk av et annet jeg? Vanligvis ville den filmen vært ferdig for mitt vedkommende på det tidspunktet (Ref: Har forsøkt å se "Interview with a Vampire" tre ganger, men ender opp med å ligge som en skjelvende klump på gulvet og hylgrine hver eneste gang).

* Det forundrer meg at disse piratene ikke rett og slett snubler og stikker seg oftere, med tanke på hvor mye de faktisk løper rundt i ulendt terreng og veiver med sverdene sine... Jeg ville garantert hatt en svært kort karriere som jentepirat.

Alt i alt var det en svært fornøyelig opplevelse.

Du og jeg, Jack, du og jeg...

22 juli 2006

Omsorgssvikt

"Er du ikke helt bra om dagen?" sier hun, og jeg vet det er blitt sladret.

"Nei" svarer jeg, motvillig, mens jeg ser en annen vei og kjemper for å komme tilbake til huset før alt brister og jeg må ligge i en haug på asfalten, svak, våt og skjelvende. Alene. Alltid alene.

"Nei, det synes på hele deg."

Takk, mamma.

19 juli 2006

Bak disken

Når man jobber bak en disk kan man ofte ha behov for å snike seg inn på bakrommet for å dunke hodet i veggen eller hoppe intenst opp og ned... Bare litt.
Jeg er en stor fan av både tyvlyttet og tjuvlyssnat, men for å få den nitriste siste posten lenger ned på siden tar jeg disse selv:

Etter at "Lange flate ballær" hadde release som kjøpefilm, opplevde jeg en strøm av velkledde fruer med ulastelig vestkantdialekt som tydeligvis var ute etter å oppleve litt av den lokale kulturen når de først var "på hytten på Hankø". Særlig én av disse, som forøvrig satt på en benk utenfor butikken fra jeg ankom jobb en halvtime før åpning og så jogget frem til disken umiddelbart etter at jeg hadde vridd om nøkkelen, fikk meg til å... Vel... Hun ropte, halvveis mellom døra og disken: "Har De den "Lange flate bællær" som kjøpefilm?"

Jeg skal avstå fra å kommentere hvordan bokstaven "l" høres ut for oss fra Østfold når den uttales av en vestkantfrue i akkurat dette tilfellet, det er ganske uvesentlig, om enn litt komisk for de spesielt interesserte, men akkurat ordet "bællær" er faktisk helt uaktuelt.
Uttrykket "Hællæ bællæ" er noe venninna mi ynder å bruke når hun snakker med mennesker fra Gressvik (et fenomen vi garantert kommer tilbake til senere i denne bloggen), og "bælle" refererer som oftest til det vi på korrekt norsk kaller "scrotum". Eller også "pung", "baller", "nøtter", hva som helst... men ikke fotball. Ja, jeg måtte snu meg. Men hun fikk filmen sin.

Jeg anser meg selv for å være et menneske som ikke er opptatt av stereotyper, men som synes det er utrolig vittig når de mest klisjéfylte slår til...
Sent en sommerkveld trippet to hyperblonde unge piker (heretter kalt BB, som du kan oversette etter egen lyst) frem mot disken, iført kort-korte hotpants og kort-korte topper. De skulle betale 55 kroner, og dette skulle deles på to...

BB 1: Hvor mye koster det?
Sif: Femtifem kroner
BB 1 (snur seg mot BB 2): Ok, da deler vi?
BB 2: Ok, hvor mye blir det på hver da?
BB 1: Det bliiiir.... Tretti! (Tydelig fornøyd)
BB 2: Ok (Fikler med lommeboka si)
BB 1 (Plutselig tvilende): Neeei, vent'a...
BB 2 venter.
BB 1: Trettiiiiiii.... to? Tree... Eh... (Ser hjelpeløst på Sif)
Sif (Veldig hjelpsom): Tjuesyv femti blir det da (Smiler)
BB 1: Åja, selvfølgelig! (Fikler med lommebok)
BB 2: Jeg har akkurat tjuesyv, jeg!
BB 1: Jammen...
BB 2: Her, ta tjuesyv, så betaler du med hundrelappen din
BB 1: Jammen hvor mye blir det på hver DA?

...

Nei, jeg gjør ikke narr, jeg var nær ved å få en toer i matte selv, før jeg fikk ny lærer, men likevel...

06 juli 2006

Juli

Kom nettopp inn døren, duftende av salt og solkrem, med én pose med klirr i den ene hånden og en pose med et blivende festmåltid for én i den andre...

Og plutselig var det sommer for meg også :)

03 juli 2006

HeLt UtiLsiKtet....

1) Hell passende mengde salmiakk på en svamp

2) Lukk deg selv inne i et passe skittent dusjkabinett

3) Skrubb i et par minutter, evt. bare vent

4) Observér at de rosa elefantene (evt. andre passende svimedyr) begynner å danse ved skrål av "Singin' in the rain" som følge av at man har glemt å gå ut av kabinettet før skylling.

Carry on

Jeg hater å flytte. Virkelig hater det. Jeg hater å pakke nedstøvede ting (jeg hater husarbeid og støvtørking like mye som jeg hater å flytte), jeg hater å bli minnet på alt unødvendig dilldall som jeg ikke klarer å kvitte meg med fordi jeg har minner knyttet til det, jeg hater å tro at det holder å pakke ti esker fordi jeg eier så lite, så ender jeg opp med førti... og jeg hater å bære. Ned og opp trapper, inn i biler, pakking av hengere, mer bæring, mer trapper osv, osv...
Mest av alt hater jeg kanskje det faktum at jeg ikke har noe sted å flytte til. Jeg bare flytter ut, og setter ting til lagring... noe som betyr at jeg relativt snart må flytte alt sammen på nytt.

Jeg har aldri bodd alene. Jeg har bodd sammen med mamma, Kine, Thomas og Hlin. Men aldri alene. Jeg er husredd, mørkeredd og full av irrasjonell angst for monstre, spøkelser og onde ånder som lurer bak hjørner, under senger og inne i skap, men har likevel en trang til å se hvordan det er. Selv om jeg har en kjæreste som jeg camper hos nå. Det er ikke så verst å campe, egentlig.

Lurer på hvordan dette skal gå.

I morgen skal jeg vaske ned leiligheten... jeg HATER å vaske. Selv om jeg har en vaskejobb. Æsj.

02 juli 2006

Fargeglad...

Det var ikke bare det at han var så ufattelig solbrent at han glødet som en liten, nykokt hummer... mer det faktum at han var så heldig å tro, mest sannsynlig på grunn av veldig mye fest, at han faktisk var blitt kjempebrun.

Han sa, med et svært stolt smil:
"Skal vi måle hvem som er brunest, kanskje?"