30 april 2008

Små ting som gjør at Irland ruler..




Fruktjuice på Wagamama.









Perfekt tappet Guinness.









Å plutselig være på et improvisert røykerom i et uthus på en irsk bondegård en lørdag ettermiddag og strengt få beskjed om at kuene skal telles før det er snakk om å smake på en eneste dråpe Guinness. Nei, det hjelper ikke om du er norsk turist. De skal telles.





Pippivesker i Temple Bar-området. Vintage clothing er selvsagt den eneste grunnen til å besøke Temple Bar, og intensiv 'Bloody Tourists'-attitude og overdreven himling med øynene er essensiell siden det bare er i forbindelse med telling av kuer man er norsk turist. Overalt ellers er man besøkende, må vite.








Man vet man bor på The Brewery Hostel når..

(Og én nøkkel pr. rom med ti gjester fungerer faktisk helt fint)








Monkey Business.

Smoothie med peanøttsmør.

Faktisk.

Fredrikstad burde ha en egen Smoothiebar.





Venner som spiller fin-fin musikk.








Flere venner som spiller fin-fin musikk og slipper EP.

Roisin Ni Leathlobhair







----------------

Soundtrack: Roisin Ni Leathlobhair - Puzzles From Your Past

April IGJEN

Studiekameratene mine driver og ordner fælt om dagen. De skriver og skriver og leser og leser og sender klagebrev på klagebrev omhandlende arbeidsmengder og frister og korte semestere og leverer og diskuterer og leser og skriver enda mer. Jeg - jeg driver med andre ting. Ikke misforstå; jeg har også panikk. Det er bare det at panikken slår ut litt annerledes her hos meg. Der de andre drukner seg selv i pensum og fornuftige ting fornekter jeg alt som heter studier og rømmer landet. Det er visst blitt en vane. Jeg gjorde det før jul. Bare at da var jeg allerede utenlands, så jeg måtte finne meg et nytt land å rømme til. Når jeg tenker meg om gjorde jeg det på denne tiden i fjor også. Jeg er ikke så godeksamenstid i grunnen. Men i motsetning til fjorårets svært så typiske vår er jeg i år så grådig fornøyd at jeg lurer på om livet skal være sånn her artig bestandig. Jeg kommer overens med kollegene mine, jeg håndterer mennesker jeg egentlig er litt redd for, jeg får superklemmer av fryktelig pene menn som mener at jeg trenger American Express og det er i grunnen like før jeg blir nødt til å ha blomst i knapphullet igjen - bare for å matche et hår jeg ikke ante at jeg savnet før det plutselig var tilbake.

Ikke verst, ikke verst.

----------------

Listening to: Judee Sill - Jesus Was A Cross Maker

15 april 2008

Domestically Disabled..

Selv om det av og til synes som om jeg ikke gjør noe annet enn å sove og tulle så er jeg ganske opptatt. Jeg er så opptatt, faktisk, at jeg bruker å bo i en passe stor, grønn veske. Der har jeg alt jeg trenger, og den surrer jeg rundt med til enhver tid. Akkurat nå er den vesken full av kinesisk balanse-te-pulver (takk!) som ikke er i boksen sin, dessverre, og så opptatt som jeg er har jeg ikke det minste tid til å drive og av-tée den vesken, så jeg har nå flyttet inn i en lilla ryggsekk med hull i. Der detter det stadig ut viktige ting som jeg skal huske på, men stort sett har jeg kontroll.

Jeg har faktisk såpass kontroll at da jeg plutselig husket den fantastiske tegneserieruten jeg fant i et Larsonblad for fjorten år siden og tenkte at 'den burde jeg virkelig sende til Irland', så visste jeg nøyaktig hvor den var. Den var nemlig limt inn i en 'Lefsa' skoledagbok som lå nederst i den stabelen med esker jeg ikke orket å tenke på å begynne å flytte på en gang sist jeg ommøblerte på flyttelageret mitt (også kjent som gjesterommet til mamma) fordi den inneholder monsteresker som det står ting som 'tidsskrifter og tegneserier', 'noter', 'bøker til lagring' og 'søppel som ikke kan kastes enda' på.

Men da nettverkskortet mitt begynte å fuske her for en stund tilbake og jeg forstod at jeg var i fare for å trenge en kvittering.. da var det verre.

'Du har ikke en eske eller noe som du har sånne viktige ting i, da?' sa mamma og kikket skeptisk på de ti kiloene med papir jeg nettopp hadde dratt ut av fire pappesker og dandert mer eller mindre elegant ut over hennes ellers så ryddige stuegulv.

'Jo.. det er den der' sa jeg og pekte på en kjempe-eske som hadde vist seg å inneholde alt fra Nemi-blader, gamle regninger, visittkort, huskelapper, julekort, oppskrifter og bankutskrifter fra de siste fire årene.

'Ja'. Sa mamma. Og det var greit.

Tegneserieruten er sendt til Irland for lengst, selv om jeg trodde det bare var Min Bror Bjørnen som var i stand til å løfte de eskene. Nettverkskortet? Det fusker fremdeles.

----------------

Soundtrack: Dar Williams - The Christians And The Pagans

08 april 2008

Regina Spektor - Fidelity

Anna Ternheim - Lovers Dream

Én ting til..

Etter at jeg hadde skrevet posten om norske stereotyper kom jeg på en ting;

På skolen i dag var det en jente som snakket om hvilke fordommer hun møtte som russer i utlandet, og i den forbindelse kom hun inn på at selv om vodka er nasjonaldrikken i Russland betyr ikke det, som alle tror, at alle russere er alkoholikere (hun var faktisk ganske opprørt)! På listen over hvilke folkeslag som drikker mest ligger de nemlig bare på fjerde plass, mens det er irene som troner på toppen.

Det fikk meg til å tenke på en episode fra da jeg var på påskeferie i det blå huset i skogen utenfor Enköping sammen med en haug irske menn (de var fløyet inn for å spille på St. Patrick's Day-festen til Nordic Battle Group, og i den anledning var jeg blitt toget inn som cellistens personlige fanklubb, en jobb jeg selv syntes jeg klarte ganske bra, til og med etter at jeg innså at jeg kom til å befinne meg på en fest med 98 % grønnkledde menn).

Lørdag kveld, etter å ha overvært den svenske Grand Prix-finalen på verdens svenskeste irske pub, klarte vi å forville oss inn på et fryktelig diskotek i Enköping sentrum der det irske bandets fiolinist-med-brukket-arm til slutt ble nektet å komme inn igjen etter at han hadde vært ute og røyket. Begrunnelsen? 'Du er for full'.

Til dette svarte han:

'Yeah, I'm drunk, but all my friends are still in there, and they're really drunk as well! But we're Irish, you see, so it's okay!!!'

Hvorpå vakten, etter å ha tenkt seg grundig om, fikk et forklaret uttrykk i øynene, nikket forståelsesfullt på hodet og slapp ham inn igjen.

----------------

Soundtrack: Biffy Clyro - Saturday Superhouse <-Trykk på denne! Fiine sangen! Hurra!

Inside I'm Dancing

Se denne filmen! Fantastisk! Hurra!

07 april 2008

Jeg er litt forelsket i Odd Børretzen.. på samme måte som jeg er litt forelsket i James May og Sean Connery...

Det eneste av de tre 'valgfrie' emnene jeg studerer dette halvåret som jeg ville ha valgt dersom jeg faktisk hadde kunnet velge er Interkulturell kommunikasjon. I praksis er interkulturell kommunikasjon noe av det mest underholdende jeg vet om, særlig når Elisabeth er involvert (hun snøvler, som tidligere nevnt, flytende på opptil flere språk). I teorien, derimot, er det litt kjedelig.

I dette faget har fryktelig mange sjenerte nordmenn holdt en ti minutters presentasjon på dårlig engelsk for å få gå opp til eksamen, undertegnede inkludert, og det var i forbindelse med dette jeg fant på at det kunne være artig å intervjue vennene mine om norske stereotyper og eventuelle fordommer som eksisterer mot nordmenn.

Det jeg lærte aller mest av dét prosjektet er at veldig mange mennesker synes stereotyper er skikkelig DUMT og at det skal veldig lite til for å fornærme enkelte på dette området (jeg lærte forøvrig også at jeg har overveldende mange observante, morsomme og intelligente venner med overraskende evner til selvransakelse og selvironi, men det er en annen historie).

Den andre tingen jeg lærte var at man skal være litt forsiktig med Odd Børretzen. Jeg holdt nemlig på å stryke med da jeg i min iver etter å bedrive litt skikkelig research leste blant annet 'Hvordan forstå og bruke en nordmann'. Jeg lo meg rett og slett nesten i hjel her jeg, i god Elisabeth-ånd, satt og forberedte presentasjon natten før fremførelsen.

Siden jeg i går opplevde å bli kalt alkoholiker for tredje gang på litt for kort tid*, tenkte jeg at jeg kunne dele kapittelet 'Nordmannen og beruselsen' med de som skulle finne på å snuble innom her (det anbefales selvsagt å lese hele boken, og da særlig feilsøkingsskjemaet bakerst);

Nordmannen og beruselsen

Fordi (Se: Norsk sjenanse og Norske samtaler. Finnes de?) Nordmannen gjennom 8000 år bodde i ensomhet i sin hule, var det, på den tiden, i Norge, ikke markedsgrunnlag for kommersiell brennevinsfremstilling. Nordmannen måtte derfor hjelpe seg selv på dette området. Han fremstilte sine egne alkoholholdige drikkevarer hjemme i hulen, senere på gården. Han hadde imidlertid ikke lært å fremstille glass og flasker. Oppbevaringen av det ferdige produktet boe derfor et problem for ham.
Dette problemet løste Nordmannen ved å drikke opp alt sammen på en gang.
Når han etterpå gikk ut i skogen var han glad, lykkelig og vennlig innstilt overfor hele verden. Hvis han derfor, på en sånn dag, møtte en elg, en bjørn eller lignende, gikk han ofte bort til elgen, bjørnen eller hva det nå var, og sa f. eks.: 'Du er en kjekk kar' og gjorde tegn til at han ville klappe dyret på hodet Dyret, som var helt edru, oppfattet vennligheten som en trussel (edru dyr, og personer, i Norge, og andre steder, gjør ofte det) og slo, i noen tilfeller, Nordmannen ihjel, eller bet av ham en eller flere armer og bein.
Disse erfaringene, samt den nedarvede mangel på tomflasker, har ført til at Nordmannen
1) har stor respekt for beruselsen som han vet kan føre til misforståelser og ubehageligheter i skogen, og derfor
2) drikker opp alt sammen i dag fordi han ikke vet om han lever i morgen.

Statistisk sett ligger Nordmannens alkoholforbruk lavt sammenlignet med andre:
Dansken drikker på ett år, statistisk, 11 liter vin, 116 liter øl og 1,2 liter brennevin.
De tilsvarende tall er for Franskmannen: 101, 45,2 og 3,5; for Engelskmannen: 5,7, 118 og 4,1; for Tyskeren: 22, 148, og 4,1.
Mens Nordmannen bare drikker 3,2 liter vin, 45,1 liter øl og 1,2 liter bennevin. Statistisk. Pr. år.
Til tross for at Nordmannens forbruk av alkohol altså er blant de laveste i Europa, kan det noen ganger se, og ikke minst høres, ut som om dette ikke er tilfelle. Det kommer av at mens Dansken, Engelskmannen, Franskmannen osv. drikker litt hver dag under hele den statistiske periode, drikker Nordmannen, av ovenfor nevnte grunner, ofte opp hele statistikken på en gang. Det skjer ofte på båten til Danmark eller på andre reiser til utlandet. Og da kan det ofte virke som om 3,2 liter vin, 45,1 liter øl og 1,2 liter brennevin er mer enn det faktisk er, statistisk.
Som i eldre tider, da Nordmannen i sin beruselse gikk ut i skogen og snakket vennlig til bjørn og elg, vil Nordmannen i dag gjøre noe lignende. Om han befinnner seg på danskebåten eller i en eller annen by et sted i Verden, er han, etter å ha drukket opp årsstatistikken, glad, lykkelig og vennlig. Han vil da, noen ganger, gå ut på dansegulvet eller på gata og si til dem han treffer: 'Heisann, heisann', og gjøre tegn til å ville klappe dem på hodet eller andre steder. Mange utlendinger, som elg og bjørn tidligere, misforstår dette og oppfatter Nordmannen som truende, og 'biter ham av'. Da blir Nordmannen lei seg og kan (se: Norsk sjenanse) komme til å veive med armene, og, i ren hjelpelpøshet, opptre uheldig og velte kelnere og annet.
I beruset tilstand blir Nordmannen, noen ganger, snakkesalig. Han behersker da flere fremmede språk (engelsk, fransk, italiensk, russisk osv.) som han ellers ikke kan. Og han løser, utover kvelden, de fleste av Verdens problemer.

(Odd Børretzen - Hvordan forstå og bruke en nordmann, Aventura Forlag, 1991) <- Fryktelig ukorrekt referanse som ville fått de fleste av foreleserne mine til å gråte sårt.. Jutta vil, som de fleste andre forelesere i Interkulturell kommunikasjon, selvsagt fortelle deg at stereotyper kun er mentale forestillinger og ikke har den minste rot i virkeligheten (og dessuten er hun kraftig lei av hvor strenge tyskere fremstilles på film-og nå må alle lese hele pensum tusen ganger, fordi Henrik og Jutta er ikke NÅDIGE på eksamen om noen skulle finne på å tro deeet...), men dette skriveriet til Odd høres da unektelig litt kjent ut?

Ekstraordinært vennlige?

Behersker fremmede språk?


Velte ting?

Nei, jeg kommer visst ikke på det akkurat nå...

* Pga. beskrivelsene på denne bloggen hadde det gått Min Bror Bjørnen hus forbi at jeg faktisk drev og studerte engelsk i England og ikke bare drev og fantet rundt. Bloggvirkeligheten er selvsagt den hele og fulle uredigerte virkeligheten, ifølge mange, og dermed fikk jeg stadig bekymrede meldinger om hvorvidt jeg hadde kontroll, noe jeg syntes var ganske tåpelig og svært unødvendig siden jeg aldri har påstått å ha noe som helst kontroll på noenting.

I går var det en kollega som hadde gjennomskuet meg og endelig forstått at den eneste grunnen til at jeg ikke har overveldende lyst til å jobbe formiddag tre av fire søndager pr. mdn. må være at jeg er intet mindre enn understadig beruset hver bidige helg (Selv er jeg selvsagt den første til å innrømme at jeg er proppfull av fordommer, noe som gjorde at da kollegaen min fortalte meg at TENNIS var grunnen til at han ville ha fri på søndags formiddager lo jeg så jeg grinte i flere minutter, helt til jeg kom på at jeg jo faktisk spiller i korps selv).

Det toppet seg imidlertid i januar, da en av mine omtenksomme og bekymrede eks-kjærester skrev en svært alvorlig e-post til meg der han bedyret at 'vi kunne ha jobbet oss gjennom alkoholproblemene dine SAMMEN, kjære du, om du bare hadde gitt oss en sjanse'.

Faktum er, som mange vet, at jeg hadde et prosjekt gående for mange år siden der jeg prøvde så hardt jeg kunne å bli alkholiker. Det varte i ganske nøyaktig seks måneder før jeg kjedet meg så fryktelig at jeg sluttet med det. Omtrent i samme gate som dette røykeprosjektet mitt, altså; jeg har prøvd å begynne å festrøyke i ti år, men jeg blir fremdeles svimmel og udugelig etter to trekk. Så sånn er det.

---------------

Soundtrack: Katrina & The Waves - Love shine a light

06 april 2008

Cathy Davey - Cold Man's Nightmare

Cathy Daveys album 'Tales of Silversleeve' dumpet ned i postkassen min her en dag. Jeg ELSKER uventet post, og jeg ELSKER å få anbefalt musikk! Hurra!

Sagt om Sif på Sistonde..

'Passe jo bra viss vi itj har no vann, så kan vi jo bare sett ei kran på dæ!'

- Lene (I forhold til fenomenet 'Sif gråter for den minste lille ting, og helst litt hver dag'.)


'Problemet er at du er en sånn oppegående dame som trenger en mann som er intelligent, følsom, intuitiv, flink, interessert, klok og verdig! Og siden det er så ytterst få av dem blir det jo helt håpløst om det ikke fungerer når man først møter en!'

- Bryony (i forhold til at Mannen i Sifs Liv har gått og fått seg en kjæreste som IKKE er Sif. Sitatet er muligens noe modifisert da Sif hadde vært på trad. sessions for første gang og var så påvirket av den berusende musikken at Sif ikke klarte å bestemme seg for om hun skulle sjangle ut i Glomma på den ene siden eller ut i trafikken på den andre..)

----------------

Soundtrack: Joanna Newsom & The Ys Street Band - Colleen

02 april 2008

Hjelp..

Noe av det mest irriterende jeg vet er når jeg har låst døren på jobben for å gå på do (det må man nemlig når man er bare Sif på jobb i altformangetimer), bare for å innse at jeg nok en gang har rotet bort nøklene mine når jeg kommer ut igjen.

Det resulterer i frustrerte kunder som ikke kommer seg inn i butikken og en ultrastressa Sif som ikke kommer seg ut av den og lurer på om hun skal måtte bli i den hjemsøkte butikken i hele evigheten eller i alle fall til noen andre skulle finne på å komme på jobb...

Om dette skjer ofte spør du? Stort sett én gang om dagen.

----------------

Soundtrack: The Jackson Five - Blame It On The Boogie