Kreps: hale-dra-snuble-tryne-kløne-kløne-draaaaa-tryne.... osv, osv...
Jeg visste ikke en gang at kreps kunne snuble, jeg...
Den nyter forøvrig godt selskap (galskap...) i vårt saltvannsakvarium, der snilene stadig kan finnes på utsiden av glasset, søkende etter et nytt og bedre liv, den eneste klovnefisken som ikke har "tatt en Nemo" (den kom seg inn i pumpen; I kid you not!) eller hoppet ut av karet, stjeler reker fra alle de andre anemonene for å mate sitt eget hus, sandanemonen, og murenen hittil har fortært intet mindre enn to stimer med sølvargus... (Akvaristen i huset synes ikke det er så farlig, siden det tross alt er de billigste fiskene...)

Bilde nesten fullstendig uten sammenheng med teksten....

Her er det morderiske beistet ganske så midt i bildet, man kan tydelig se hvordan den jakter på de stakkars to gjenlevende (og livredde) argusene (nå er det forøvrig bare en igjen), og klovnis under der igjen som leter etter ting å stappe i anemonen sin sånn at den kan vokse og bli så stor at klovnis kan gjemme seg litt bedre enn å bare legge seg inntil sandanemonen og lukke øynene...
Øverst i høyre hjørne observeres en sopp.
2 kommentarer:
Krepsenes kjærlighetsliv er noe for seg selv.
*fnise*
Tenk om det skulle bodd TO krepser inne i et snilehus, da...
En mannekreps og en damekreps som hadde hvert sitt prosjekt på gang...
Legg inn en kommentar