Sukk... :)

Jeg glemmer ganske ofte at YouTube i det hele tatt eksisterer. Derfor blir jeg så eksepsjonelt lykkelig når jeg finner skatter som posten under her ventende på meg ute i internettet (blogger lot meg ikke skrive denne teksten sammen med den forrige posten...)

Den første sangen av Lars Winnerbäck jeg helt tilfeldig snublet inn i mens jeg letet etter noe annet, var "Där Älvorna Dansar", en vise som fullstendig tok pusten fra meg. Det neste jeg gjorde var å løpe hjem til min tidligere nevnte hus-sjaman og rope "Hør! Hør!" Vi ble sporensteks enige om at Lars var mannen i våre liv, og at deling ikke var det minste problem. Deretter satte vi i gang med å spre det glade budskap, noe som førte til at Winnerbäcks samlede verker ble "glemt igjen" både her og der. Etter hvert er vi blitt en riktig så hyggelig liten fanklubb alle sammen, selv om ikke alle er like overbeviste... Men vi jobber med saken!

Aldri har jeg funnet musikk som så elegant uttrykker den utrolig såre følelsen som på en slik overveldende måte tar over livet mitt noen ganger.

Den følelsen jeg har når det eneste jeg kan forklare er at jeg ikke vet om jeg er trist eller bare tørst...


Lars Winnerbäck sin hjemmeside