18 april 2007

Oppgulp

De siste dagene har jeg gjort noe virkelig skummelt.

Jeg har brukt MYE penger... På ting! Til meg selv!

Og det er uhørt.

I min familie, der skal man være påpasselig med å la pengeforbruk etterfølges av dårlig samvittighet. Jeg vet ikke hvorfor, men sånn har det alltid vært. Det lærte jeg allerede da jeg som liten spurte etter penger til noe jeg hadde lyst på. Jeg fikk. Jeg er enebarn og bortskjemt. Men på en skrudd måte. De gav, men alltid med betingelser. Jeg skulle forstå. Forstå at vi ikke egentlig hadde råd, forstå hvor snille de var og hvor krevende og egoistisk jeg var.
Isen hadde alltid en bismak, sjokoladen ble alltid til en klump i magen. Fordi jeg visste. Jeg forstod.

Derfor kan jeg aldri gå på bekymringsløs shopping slik som noen kan. Jeg må prøve, tenke, prøve igjen, vurdere, og så kanskje overtale meg selv til å kjøpe noe jeg virkelig trenger.

Men alltid, alltid, alltid... tenker jeg... jeg burde ikke gjort det.

Ingen kommentarer: