Biljard

Jeg elsker å spille biljard.

Særlig når jeg er full. Da er jeg ganske flink, synes jeg. I Fredrikstad finnes det ikke så mange bra bord. Der jeg bruker å spille er bordet skikkelig ikke i vater, køene er superskjeve og ofte uten tupp (om de i det hele tatt er der) og duken er full av øl og rødvin (ja, noe av den rødvinen KAN være min, det skal jeg innrømme). På byens ymse nachspielsteder, der er tilstandene enda verre.

Ved et slikt bord på nachspiel på Gressvik en gang, der møtte jeg en ganske gammel mann som tydeligvis hadde stått og spilt hele kvelden. Han var rett og slett uslåelig, og jeg så han smilte skjevt da jeg kom svingende svært så ustøtt i miniskjørtet mitt (Ja, det hender faktisk nå og da...) og lurte på om jeg kunne få spille.

Jeg var typisk understadig beruset, bordet var ubrukelig og mannen oppesen som få.
Nærmere seks på morgenen, etter to-tre timer med tap tilbød han seg å ro meg hjem til Kråkerøy bare for å bli kvitt meg.

Sif's biljardregler:

1. Sørg for at det ser ut som om du vet hva du gjør.

2. Bommer du, vær helt uanfektet. Hold fortrinnsvis kjeft.

Kort og godt: Attitude er viktig.

Og så, helt til sist:

Å spille biljard med mennesker som ikke kan la telefonen sin være i fred er som å ha sex med noen som sover.

- Gammelt Sif-ordtak.