16 oktober 2007

Paniske Piker

Alvoret ved en nært forestående privat diskusjon med den visstnok fryktelig respekterte akademikeren Jonathan Brockbank om temaet for første essay slo oss brått denne mandags ettermiddagen, og etter to kjempeporsjoner med 'så lokal fish and chips at ikke en gang lokalbefolkningen skjønner hva mannen bak disken egentlig sier' samt noen timers sårt tiltrengt søvn etter helgens 'hvorfor møter vi alltid gærne mennesker-nachspiel på bybenker-og Gud vet hva annet vi egentlig har drevet med'-ranglerier til langt på kvist benket vi oss i stuen for å bedrive intense litteraturstudier, kun avbrutt av enkelte tilfeldig forbipasserende YouTube- videoer som krevde hysterisk fnising.

(Jeg ser forøvrig nå at jeg kanskje burde slutte å fortvile over Virginia Woolf sine altforlange setninger)

Siden jeg generelt synes at Innledende Organisering er en typisk God Ting tok jeg en sjefsavgjørelse på at det var på høy tid å finne ut av hvor det faktisk er meningen at vi skal befinne oss til Enhver Tid, samt hva det egentlig forventes at vi skal ha Interessante Meninger om til Disse Tidene.

Det tok meg omtrent en time.

Det er rett og slett ikke grenser for hvor lite samordnede meldingene fra York University er.
Det er et mylder av informasjon via stadig endrede hand-outs, timeplaner, e-poster og muntlige beskjeder. Når selve universitetet i tillegg er en labyrint av ganger og trapper og dører er det nesten obligatorisk for førsteåringer å virre rundt på området mens de leter etter mystiske steder som f. eks. A/TB/037a, noe som muligens ville være lettere å spore opp dersom noen var vennlige nok til å informere om at bygningen med dette rommet har intet mindre enn 'Seehbohm Rowntree Building' skrevet utenpå seg, og ikke Teaching Block i det hele tatt, som TB faktisk står for. Dette er, i følge Jonathan, gjort bare for å forvirre studenter.
Er man i det hele tatt på riktig college er man strengt tatt ganske langt på vei.

Nå skal det sies at den godeste Dr. Brockbank faktisk er ganske hjelpsom med veibeskrivelser og annen informasjon, som at det for eksempel er fryktelig vanskelig å komme tidsnok til undervisningen fordi det ikke er noe samsvar mellom klokkene på de ulike collegene.

Andre personlige favoritter er disse:

* Both rooms are ground floor rooms & the numbering is almost logical.

* Just keep heading downwards into the gloom & you'll be going in the right direction - - -

Uansett;

For de som er bekjente med mine små hverdagsfrustrasjoner, som blant annet Fullstendig Fravær av Selvdisiplin (Jeg ser på snooker i to uker for så å begynne å skrive eksamensoppgave klokken halv ett natten før den skal leveres; jeg måtte jo se finalen først...), Elleville Konsentrasjonsvansker (Slik som da jeg letet i åtte aviser etter utklipp til seminar i multikulturalisme, chattet litt på MSN, spiste middag og så på Alien samtidig), og en Uhelbredelig Motvilje mot å ta selv de Enkleste Avgjørelser (Elisabeth og jeg kan stå kalde og sultne i timesvis fordi 'det er det samme for meg hvor vi spiser') kan kanskje forestille seg hvordan det går når jeg blir presentert for oppgaven 'skriv et tematisk essay på 2500 ord', og det kommer frem at det kan omhandle HVA SOM HELST innenfor engelsk og irsk litteratur fra det 20. århundret. Pensum? Ja, nei, det var ikke så viktig, visst... Hjelp! Stress!

Men vi gjorde nå et forsøk...

22:15

Siv er endelig ferdig med å kartlegge hvor og når alle seminar, forelesninger og veiledningstimer er, men innser at hun fremdeles er ganske usikker på hvilke det er forventet at hun skal møte opp til. Elisabeth hjelper til med å vise frem viktige ark Siv ikke engang ante eksisterte og vise fengende videoer av den gærne hunden sin.

22:30

Siv sitter i sofaen og leser de samme to diktene om og om igjen mens hun lurer på om hjernen hennes rett og slett har mistet evnen til å forstå engelsk og hvordan hun i så tilfelle skal finne ut hvilke temaer det i det hele tatt er aktuelt å skrive om i det forespeilte essayet. Elisabeth finner ut at hun skal på konsert med Joseph Arthur i november

23:00

Siv har gått løs på skuespillene:

Siv: Åneeeeiiiii!!! (Fryktelig opprørt) Det blir bare verre og verre det her, jo!

Elisabeth: Siv, ikke gråt! (Tydelig oppgitt)

23:30

Facebook blir stadig mer forstyrrende når det plutselig dukker opp artige bilder av Siv fra London som helt tydelig krever lystige kommentarer. Elisabeth forteller Siv at hun har bestemt at Siv også skal på konsert, og at Siv ikke har noe valg fordi Elisabeth allerede har bestilt billetter. Siv minner Elisabeth på at det er akkurat sånne påfunn som gjør at Elisabeth ender opp ganske alene på fuktige tyske musikkfestivaler med lite annen mulighet for å kommunisere enn 'Ich bin ein gutes krankenwagenführer'.

00:30

Siv har bestemt at Google er hennes beste vennn og fórer Elisabeth med usedvanlig nyttige opplysninger som at James Joyces far het intet mindre enn Stanislaus til mellomnavn og at Joyce selv måtte slite med Aloysius. Elisabeth har omsider funnet frem tekstene sine og tar opp igjen Siv sin fortvilelse fra tidligere.

Elisabeth: Men, eh... hva skal vi egentlig? Kan vi tolke dikt? Blir det noe tema da?

Siv: Jeg vet ikke, jeg...

Elisabeth: Men hjelp meg litt her, da!

Siv: Jeg kan visst ikke hjelpe meg selv en gang, jeg sitter plutselig her og leser portugisisk (skjønner ingenting).

02:00

Siv plukker av imponerende mengder død hud fra foten sin og bestemmer at alle tekstene handler om død og fordervelse og lidelse og skjærsild og lammede mennesker uten håp og forbannelse og helvete på jord og tenker at det nok er best å gå og legge seg igjen.

Elisabeth bestemmer at Siv ikke får lov til å rape inne, men er enig i at å legge seg nok er det eneste fornuftige i en slik situasjon.

----------------

Soundtrack: Damien Rice - I Remember

Ingen kommentarer: