I dette faget har fryktelig mange sjenerte nordmenn holdt en ti minutters presentasjon på dårlig engelsk for å få gå opp til eksamen, undertegnede inkludert, og det var i forbindelse med dette jeg fant på at det kunne være artig å intervjue vennene mine om norske stereotyper og eventuelle fordommer som eksisterer mot nordmenn.
Det jeg lærte aller mest av dét prosjektet er at veldig mange mennesker synes stereotyper er skikkelig DUMT og at det skal veldig lite til for å fornærme enkelte på dette området (jeg lærte forøvrig også at jeg har overveldende mange observante, morsomme og intelligente venner med overraskende evner til selvransakelse og selvironi, men det er en annen historie).
Den andre tingen jeg lærte var at man skal være litt forsiktig med Odd Børretzen. Jeg holdt nemlig på å stryke med da jeg i min iver etter å bedrive litt skikkelig research leste blant annet 'Hvordan forstå og bruke en nordmann'. Jeg lo meg rett og slett nesten i hjel her jeg, i god Elisabeth-ånd, satt og forberedte presentasjon natten før fremførelsen.
Siden jeg i går opplevde å bli kalt alkoholiker for tredje gang på litt for kort tid*, tenkte jeg at jeg kunne dele kapittelet 'Nordmannen og beruselsen' med de som skulle finne på å snuble innom her (det anbefales selvsagt å lese hele boken, og da særlig feilsøkingsskjemaet bakerst);
Nordmannen og beruselsen
Fordi (Se: Norsk sjenanse og Norske samtaler. Finnes de?) Nordmannen gjennom 8000 år bodde i ensomhet i sin hule, var det, på den tiden, i Norge, ikke markedsgrunnlag for kommersiell brennevinsfremstilling. Nordmannen måtte derfor hjelpe seg selv på dette området. Han fremstilte sine egne alkoholholdige drikkevarer hjemme i hulen, senere på gården. Han hadde imidlertid ikke lært å fremstille glass og flasker. Oppbevaringen av det ferdige produktet boe derfor et problem for ham.
Dette problemet løste Nordmannen ved å drikke opp alt sammen på en gang.
Når han etterpå gikk ut i skogen var han glad, lykkelig og vennlig innstilt overfor hele verden. Hvis han derfor, på en sånn dag, møtte en elg, en bjørn eller lignende, gikk han ofte bort til elgen, bjørnen eller hva det nå var, og sa f. eks.: 'Du er en kjekk kar' og gjorde tegn til at han ville klappe dyret på hodet Dyret, som var helt edru, oppfattet vennligheten som en trussel (edru dyr, og personer, i Norge, og andre steder, gjør ofte det) og slo, i noen tilfeller, Nordmannen ihjel, eller bet av ham en eller flere armer og bein.
Disse erfaringene, samt den nedarvede mangel på tomflasker, har ført til at Nordmannen
1) har stor respekt for beruselsen som han vet kan føre til misforståelser og ubehageligheter i skogen, og derfor
2) drikker opp alt sammen i dag fordi han ikke vet om han lever i morgen.
Statistisk sett ligger Nordmannens alkoholforbruk lavt sammenlignet med andre:
Dansken drikker på ett år, statistisk, 11 liter vin, 116 liter øl og 1,2 liter brennevin.
De tilsvarende tall er for Franskmannen: 101, 45,2 og 3,5; for Engelskmannen: 5,7, 118 og 4,1; for Tyskeren: 22, 148, og 4,1.
Mens Nordmannen bare drikker 3,2 liter vin, 45,1 liter øl og 1,2 liter bennevin. Statistisk. Pr. år.
Til tross for at Nordmannens forbruk av alkohol altså er blant de laveste i Europa, kan det noen ganger se, og ikke minst høres, ut som om dette ikke er tilfelle. Det kommer av at mens Dansken, Engelskmannen, Franskmannen osv. drikker litt hver dag under hele den statistiske periode, drikker Nordmannen, av ovenfor nevnte grunner, ofte opp hele statistikken på en gang. Det skjer ofte på båten til Danmark eller på andre reiser til utlandet. Og da kan det ofte virke som om 3,2 liter vin, 45,1 liter øl og 1,2 liter brennevin er mer enn det faktisk er, statistisk.
Som i eldre tider, da Nordmannen i sin beruselse gikk ut i skogen og snakket vennlig til bjørn og elg, vil Nordmannen i dag gjøre noe lignende. Om han befinnner seg på danskebåten eller i en eller annen by et sted i Verden, er han, etter å ha drukket opp årsstatistikken, glad, lykkelig og vennlig. Han vil da, noen ganger, gå ut på dansegulvet eller på gata og si til dem han treffer: 'Heisann, heisann', og gjøre tegn til å ville klappe dem på hodet eller andre steder. Mange utlendinger, som elg og bjørn tidligere, misforstår dette og oppfatter Nordmannen som truende, og 'biter ham av'. Da blir Nordmannen lei seg og kan (se: Norsk sjenanse) komme til å veive med armene, og, i ren hjelpelpøshet, opptre uheldig og velte kelnere og annet.
I beruset tilstand blir Nordmannen, noen ganger, snakkesalig. Han behersker da flere fremmede språk (engelsk, fransk, italiensk, russisk osv.) som han ellers ikke kan. Og han løser, utover kvelden, de fleste av Verdens problemer.
(Odd Børretzen - Hvordan forstå og bruke en nordmann, Aventura Forlag, 1991) <- Fryktelig ukorrekt referanse som ville fått de fleste av foreleserne mine til å gråte sårt.. Jutta vil, som de fleste andre forelesere i Interkulturell kommunikasjon, selvsagt fortelle deg at stereotyper kun er mentale forestillinger og ikke har den minste rot i virkeligheten (og dessuten er hun kraftig lei av hvor strenge tyskere fremstilles på film-og nå må alle lese hele pensum tusen ganger, fordi Henrik og Jutta er ikke NÅDIGE på eksamen om noen skulle finne på å tro deeet...), men dette skriveriet til Odd høres da unektelig litt kjent ut?
Ekstraordinært vennlige?
Behersker fremmede språk?
Velte ting?
Nei, jeg kommer visst ikke på det akkurat nå...
* Pga. beskrivelsene på denne bloggen hadde det gått Min Bror Bjørnen hus forbi at jeg faktisk drev og studerte engelsk i England og ikke bare drev og fantet rundt. Bloggvirkeligheten er selvsagt den hele og fulle uredigerte virkeligheten, ifølge mange, og dermed fikk jeg stadig bekymrede meldinger om hvorvidt jeg hadde kontroll, noe jeg syntes var ganske tåpelig og svært unødvendig siden jeg aldri har påstått å ha noe som helst kontroll på noenting.
I går var det en kollega som hadde gjennomskuet meg og endelig forstått at den eneste grunnen til at jeg ikke har overveldende lyst til å jobbe formiddag tre av fire søndager pr. mdn. må være at jeg er intet mindre enn understadig beruset hver bidige helg (Selv er jeg selvsagt den første til å innrømme at jeg er proppfull av fordommer, noe som gjorde at da kollegaen min fortalte meg at TENNIS var grunnen til at han ville ha fri på søndags formiddager lo jeg så jeg grinte i flere minutter, helt til jeg kom på at jeg jo faktisk spiller i korps selv).
Det toppet seg imidlertid i januar, da en av mine omtenksomme og bekymrede eks-kjærester skrev en svært alvorlig e-post til meg der han bedyret at 'vi kunne ha jobbet oss gjennom alkoholproblemene dine SAMMEN, kjære du, om du bare hadde gitt oss en sjanse'.
Faktum er, som mange vet, at jeg hadde et prosjekt gående for mange år siden der jeg prøvde så hardt jeg kunne å bli alkholiker. Det varte i ganske nøyaktig seks måneder før jeg kjedet meg så fryktelig at jeg sluttet med det. Omtrent i samme gate som dette røykeprosjektet mitt, altså; jeg har prøvd å begynne å festrøyke i ti år, men jeg blir fremdeles svimmel og udugelig etter to trekk. Så sånn er det.
---------------
Soundtrack: Katrina & The Waves - Love shine a light
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar