Det var ikke det at jeg bare hadde sovet i tre timer da jeg hoppet til i sengen og innså at jeg var fire minutter unna å bli hentet.
Ei heller den iskalde vinden eller det plaskende regnet som møtte meg da jeg raste ut døren ti minutter senere.
Til og med det 16. maifestpregede dundrende hodet mitt* som gjorde det enda vanskeligere enn vanlig å skulle koordinere frysing, vandring med freidig mot, innretting mot både høyre og venstre, stemming og lesing av friske marsjer (i g-nøkkel for anledningen) i tillegg til å prøve å huske hvordan en saxofon egentlig virker var ikke annet enn forventet.
Men da jeg stod utenfor Borge kirke klokken ni på morgenen og spilte 'Fagert er landet' mens det haglet vannrett - da glemte jeg faktisk et øyeblikk hvorfor jeg spiller i korps.
Da det var blitt tid for barnetoget i sentrum hadde jeg ikledd meg intet mindre enn nesten nøyaktig det samme som jeg vinglet rundt i på Roskilde i fjor sommer. Vi snakker altså det våteste Roskilde noensinne - det pøsregnet i 17 timer i strekk.
Om det regnet under barnetoget?
Nei.
Og da jeg gikk på jobb klokken fem - da var det strålende solskinn.
Nei. Jeg synes ikke det er så grådig moro med 17. mai.
* Min 16. mai inneholdt både øldrikking og Yorkmimring med tidligere klassekamerat, Nick Cave i Oslo Spektrum og fabelaktig båtfanting med de fineste menneskene i verden. Hurra!
----------------
Soundtrack: Biffy Clyro - Who's Got A Match?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
puh! Godt å høre at din 16. mai var hakket bedre enn 17. mai :)
:)
Det var ikke så verst - ikke egentlig! Jeg har en sinnsyk evne til å kose meg uansett hvor fryktelig jeg har det ;)
Legg inn en kommentar