Morgenfugl?

All ære til enkelte som i disse dager har bestemt seg for å redde både meg og studiene mine ved å sette opp dagsplaner og mål og frister og innlagte pauser med lufteturer og jeg vet ikke hva...

Og hipp hurra for personlig engasjement! Virkelig! Det hjelper, det gjør det.

Men når jeg blir oppring klokken syv - SYV - på morgenen og noen begynner å snakke om Margaret Thatcher (!!!) og hvordan hun faktisk greide seg med bare tre timers søvn pr. døgn (selv om hennes nåværende tilstand kanskje ikke frister til etterfølgelse)* når jeg prøver å fortelle at jeg har sprenglest Tess of the D'Urbervilles til klokken fire på natten og ikke en gang klarer å forstå hvem pokker det er som driver og kvitrer i den andre enden av linjen og langt mindre vet om samtalen foregår på engelsk eller norsk, da mener jeg det er helt på sin plass med litt seriøs metodekritikk.

* denne samtalen er faktisk helt reell, det er også det eneste jeg husker å ha snakket om i dag tidlig. Vi snakket i åtte minutter. Jeg tror egentlig jeg sov i seks av de og sa ''men jeg vil ikke være Margaret Thatcher'' i to.

----------------

Soundtrack: Twisted Sister - We're Not Gonna Take It