Altså, med tanke på hvor ufin (les: regelrett bitchy) jeg kan finne på å være når det begynner å bli litt sent og jeg kanskje har drukket et glass vin for mye (les: kavende søplefull), synes jeg han skal være fornøyd med å våkne klokken fire av at jeg står ved siden av sengen og ler så jeg rister mens jeg visstnok plystrer og synger den samme strofen om og om igjen, og ikke fokusere så mye på at jeg kort tid etter drar av meg sokkene, ramler overende i koma og begynner å snorke så voldsomt at til og med nabohuset rister. Desperate forsøk på å stanse lurvelevenet innebar (er det blitt meg fortalt) roping, risting og gjentatt rumpeklyping uten nevneverdig resultat.
Jeg mener nå at det ikke er mer enn man må forvente når det er korpsmaraton rett borte i gata.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar