Det er noe som biter...

I dag regner det på ordentlig, og jeg føler meg litt ekstra norsk i Stormberg-regnjakka mi.

På sånne dager nytter det ikke en gang å ta på seg sitt strengeste ansikt mens man tenker 'bloody tourists' så hardt man kan når man blir fanget bak et tog med øst-europeiske turister. Det er ingen som tror meg likevel.

Alle vet at den korrekte engelske måten å takle pissregn på er å simpelthen late som om det ikke. Regner, altså.

Et annet typisk engelsk trekk er at man ikke tar seg det minste nær av litt støv her og der. Og noen engelskmenn tar seg mindre nær av det nevnte støvet enn andre.. Her kan det passe å nevne at jeg for tiden deler bolig med intet mindre enn tre ytterst sjarmerende eksemplarer av arten engelsk hankjønn på henholdsvis 21, 24 og 26.

Nå er ikke jeg kjent for å ha såkalt 'støv på hjernen', tvert imot, men når støvet ikke lenger er bare støv, men støv-og-noe-bittelite-som-liker-å-bite-mennesker-og-da-særlig-intetanende-norske-jenter, da må det være lov å reagere, synes jeg....

Ellers finner jeg det fascinerende hvordan det er helt normalt i en husholdning på fire der tre ligger og sover at den fjerde finner på å invitere alle som tilfeldigvis befant seg på puben da det stengte hjem til seg for å ha rave...

Jeg bruker ikke å være redd for fest heller, jeg er er bare noe ukjent med fenomenet 'Åj, klokken er åtte og politiet er her... jeg vet hva vi gjør! Vi sover litt, også fortsetter vi raven når vi våkner' Sånn i ett-to-tiden natt til mandag dro siste gjest, og jeg klarer fremdeles ikke helt å forstå hvordan alle de menneskene i det hele tatt fikk plass i den bittelille stuen... Men artig var det :)

Og sånn går nu dagan...

Oppdatert 16.08.07: Av og til er det greit at det er saa stoevete at nevnte hankjoenn maa stoevsuge i mange, mange minutter i bar overkropp... Nu er det rent. Over og ut.