28 mars 2008

Når det piper i telefonen som en sjøsyk fiolin...

Telefonen ringer på jobben:

Sif: JobbentilSif, det er Sif! *Kvitre-kvitre*
Andre enden: Ja, hallooo, det er Kjerstiii!!! *Super-kvitre*
Sif: Ja, hei!
Kjersti: Ja.. eh.. hvor var det du ringte fra, sa du?
Sif: Nei, det var nå du som ringte til meg, da..
Kjersti: Å.. ja, jammen det var fordi jeg hadde et ubesvart anrop fra deg?
Sif: Åja, ja, du er kommet til jobbentilSif i alle fall?
Kjersti: Øøøh..
Sif: Eeh.. Det var ikke du som var her og kjøpte pølse nå nettopp?
Kjersti: Jo, det var jo det..
Sif: Ja, da var det du som lånte telefonen for å ringe til deg selv da du ikke fant mobilen din..?
Kjersti: Åjaaa! Ja, nå har jeg funnet den, hurra!
Sif: Flott! Gratulerer! Ha en fin dag, da!

3 kommentarer:

Ujevne tanker sa...

Hæhæ. Tipper det er en Kjerstiii som følte seg noe småteit der og da.

Sif sa...

Jeg tror faktisk det gikk helt greit, hun var en litt sånn 'couldn't care less'-dame :D Og det var så greit, fordi jeg kunne ha funnet på å gjøre AKKURAT det samme selv :D

Ujevne tanker sa...

Heh, vi er fler;)