Telefonen ringer på jobben:
Sif: JobbentilSif, det er Sif! *Kvitre-kvitre*
Andre enden: Ja, hallooo, det er Kjerstiii!!! *Super-kvitre*
Sif: Ja, hei!
Kjersti: Ja.. eh.. hvor var det du ringte fra, sa du?
Sif: Nei, det var nå du som ringte til meg, da..
Kjersti: Å.. ja, jammen det var fordi jeg hadde et ubesvart anrop fra deg?
Sif: Åja, ja, du er kommet til jobbentilSif i alle fall?
Kjersti: Øøøh..
Sif: Eeh.. Det var ikke du som var her og kjøpte pølse nå nettopp?
Kjersti: Jo, det var jo det..
Sif: Ja, da var det du som lånte telefonen for å ringe til deg selv da du ikke fant mobilen din..?
Kjersti: Åjaaa! Ja, nå har jeg funnet den, hurra!
Sif: Flott! Gratulerer! Ha en fin dag, da!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hæhæ. Tipper det er en Kjerstiii som følte seg noe småteit der og da.
Jeg tror faktisk det gikk helt greit, hun var en litt sånn 'couldn't care less'-dame :D Og det var så greit, fordi jeg kunne ha funnet på å gjøre AKKURAT det samme selv :D
Heh, vi er fler;)
Legg inn en kommentar