Studiekameratene mine driver og ordner fælt om dagen. De skriver og skriver og leser og leser og sender klagebrev på klagebrev omhandlende arbeidsmengder og frister og korte semestere og leverer og diskuterer og leser og skriver enda mer. Jeg - jeg driver med andre ting. Ikke misforstå; jeg har også panikk. Det er bare det at panikken slår ut litt annerledes her hos meg. Der de andre drukner seg selv i pensum og fornuftige ting fornekter jeg alt som heter studier og rømmer landet. Det er visst blitt en vane. Jeg gjorde det før jul. Bare at da var jeg allerede utenlands, så jeg måtte finne meg et nytt land å rømme til. Når jeg tenker meg om gjorde jeg det på denne tiden i fjor også. Jeg er ikke så god på eksamenstid i grunnen. Men i motsetning til fjorårets svært så typiske vår er jeg i år så grådig fornøyd at jeg lurer på om livet skal være sånn her artig bestandig. Jeg kommer overens med kollegene mine, jeg håndterer mennesker jeg egentlig er litt redd for, jeg får superklemmer av fryktelig pene menn som mener at jeg trenger American Express og det er i grunnen like før jeg blir nødt til å ha blomst i knapphullet igjen - bare for å matche et hår jeg ikke ante at jeg savnet før det plutselig var tilbake.
Ikke verst, ikke verst.
----------------
Listening to: Judee Sill - Jesus Was A Cross Maker
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar