Jeg elsker Dylan Moran. Jeg gjør det. Jeg prøver, som jeg alltid gjør, å tvinge alle vennene mine til å elske ham også, og det går faktisk litt bedre enn mye annet jeg prøver å få vennene mine til, kanskje ikke så mye elske lenger, men i det minste akseptere.
Nå nettopp snublet jeg nettopp over info. om at Dylan Moran kommer til York i oktober. Jeg gikk øyeblikkelig fullstendig i spinn, kontaktet Elisabeth og kommanderte henne på tur. Da hun ikke hadde svart i løpet av to og et halvt minutt tok jeg selvsagt saken i egne hender og kjøpte billetter likevel.
Så.
Nå skal jeg vise dere hvorfor dere burde bli med til York i oktober alle sammen:
Her kan dere begynne å se Dylan Morans fantastiske stand up show 'Monster':
Her begynner det andre fantastiske showet hans 'Like Totally':
Og her kan dere begynne å se den hysteriske tv-serien 'Black Books':
Så kan dere bestille dere billetter her.
Jeg skal være guide. Jeg lover.
----------------
Soundtrack: Wendy McNeill - Such a Common Bird
- Sif
- Jeg er en intens sjel som av og til er mer enn lovlig velete. Jeg er offisielt utnevnt til korps- og fagottnerd, lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor, og drikker fryktløst litervis med tab x-tra. Jeg brukte å sjenere kjæresten min ved å balansere leverposteibokser på hodet og danse twist på Mega, men nå har jeg flyttet til York for å gi tilbake litt av gullet vikingene stjal og bevise at nordmenn ikke eier drikkekultur. Av og til leser jeg litt engelsk også. Jeg kan spise kanelboller til jeg får krampe i kjevene og jeg var livredd avlange ballonger da jeg var liten. Jeg lever i den villfarelse at jeg er skikkelig god til å spille biljard i fylla, jeg er farlig engasjert på quiz og jeg elsker alle vennene mine vilt og hemningsløst. Forøvrig har jeg ingen problemer med å innbille meg selv at brunost er sjokolade dersom jeg har behov for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar