En ting er aa vaakne opp tjue minutter foer du kommer til aa miste depositumet ditt og vite at du er i en saann tilstand at du aldri i verden kommer til aa huske aa pakke alle tingene dine mens du innser at avtalen om aa vaere i seng til to ikke bare ikke gikk helt som planlagt, men ogsaa muligens ble hemmelig spolert med vitende og vilje av hver eneste en i reisefoelget ditt...
En annen ting er aa sitte paa toget og observere dine sovende medreisende mens det sakte demrer for deg at gaarsdagen var en av DE dagene.. Du vet - en av de dagene man er litt ekstra glad, litt ekstra myk i hjertet og litt ekstra glad i alle man saavidt skimter i taaka som oppstaar naar man konstant puster ned i et oelglass? Saa glad, faktisk, at man foeler et intenst behov for aa innlemme alle omkring seg i sine aller mest hemmelige hemmeligheter?
Kanskje hjelper det litt aa tenke paa at alle tre hadde en saann dag, og at intime betroelser kom paa rekke og rad fra hver og en av dere, men seks timer er ganske lenge aa sitte og lure paa hva de andre husker...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar