06 oktober 2008

Meme continued.

Når det gjelder løgner er jeg så naiv at jeg tror på det meste de fleste sier til meg, noe som kan være litt upraktisk her i England, der folk flest synes å ljuge bare for underholdningens skyld - ellers har jeg faktisk sluttet å bry meg om hvorvidt folk juger eller ikke. Det angår ikke meg. Ellers har det så lenge jeg kan huske versert rykter i hjembyen min om at jeg er lesbisk/bifil, og den mest underholdende historien jeg har hørt om meg selv er den om mitt angivelige forhold til min egen, egen-adopterte bror.

Her i York har jeg mange favorittspisesteder - The Royal Oak serverer himmelsk, hjemmelaget mat, og Steak and Ale paien deres er helt fantastisk. The Hole in the Wall og Three Tuns er også helt fabelaktige. På restaurantsiden serverer Ask fantastisk italiensk mat i nydelige omgivelser, og når jeg en sjelden gang får lurt med meg noen på El Piano for å spise vegetarmat må jeg holde meg fast for ikke å skli av stolen. Hjemme i Fredrikstad synes jeg dessverre det ikke er mye å skryte av, men når jeg orker å ta turen over til Mormors kafé i Gamlebyen er det alltid verdt det. Ellers er jeg stor fan av Habibi i Oslo og Wagamama's hvor som helst i verden.

Hadde det ikke vært for at Glemmen vsg. nekter å slippe meg inn hadde jeg muligens vært kokk nå hvert øyeblikk. Det er mulig det er en God Ting, siden jeg er kjent for å være en tyrann på kjøkkenet som til nød lar andre mennesker rive ost for meg, men Elisabeth liker linsegryta mi, da, selv om hun er livredd for å være på kjøkkenet samtidig med meg.

For meg er klining en hobby. Rett og slett. Jeg har en topp-ti liste med bl.a. en spanjol som ikke snakket et ord engelsk, en nordmann som senere viste seg å være en kvinnemishandler og en ung trompetist jeg aldri har kommet overens med på, samt en nåværende favoritt som det er umulig å kommunisere med og som til alt overmål knapt har lepper, så gudene vet hvordan han får det til...

Jeg gråter ofte, av og til litt hver dag, men siste gangen var på mandag, da jeg fikk et aldri så lite panikkanfall fordi Megan Roughley sa vi skulle ha lagdebatt på seminaret i multikulturalisme. Det er ikke så mye mat jeg ikke liker, men lever kommer jeg aldri til å kunne spise. Det går ikke.
Det jeg liker best ved meg selv er at jeg alltid prøver å gjøre det beste ut av enhver situasjon og det jeg liker minst må være min mangel på selvdisiplin.

Jeg har mange, mange favorittfilmer. Jeg kommer alltid tilbake til The Fifth Element, Amadeus og Twelve Monkeys, jeg elsker The Neverending Story og jeg er livredd for den bleke mannen i Pans Labyrint.

Jeg kan drive Elisabeth fra vettet med å synge O-låten på bussen inn til byen, ellers har jeg sunget Mozart sitt Requiem tre ganger uten at jeg påstår at jeg KAN synge av den grunnen. Den siste konserten jeg var på, var Dan Webster og Edwina Hayes på The Black Swan her i York til inntekt for Amnesty International. Det var i går. Det var også da jeg ble fortalt om mitt siste kyss. Jeg husker det ikke, han husker det ikke, men bartenderen på puben der dette angivelig skal ha skjedd har sett oss på overvåkningskamera og har vist vedkommende opptaket. Herlig.

Jeg har ikke leid film på mange, mange år grunnet jobben min, men den siste jeg så var Secretary som gikk på tv nå nettopp. Jeg forlater aldri huset uten nøkkel, men det kan godt være at jeg kommer hjem uten, jeg røyker absolutt mer enn jeg later som jeg gjør og sover litt som det passer seg.

Avstandsforhold fungerer om man vil at det skal fungere.

Sist gang jeg ble stoppet av politiet var da jeg og noen venner ikke rakk båten hjem fra København fordi vi hadde vært alt for opptatte med å ligge på gresset i Christiania og drikke øl og diskutere tatoveringen til Cato. Det var kongelig bryllup i København den dagen, vi var særdeles pønkete og sjuskete, småfulle og slitne og en av oss hadde ikke sko, så politiet syntes det var best å sjekke identitetene våre der vi sjanglet rundt og prøvde å finne veien hjem. Cato syntes det var best å gjemme seg bak et hjørne siden han tross alt nettopp hadde vært utestengt fra Danmark i to år grunnet et litt uheldig Roskilde-opphold. Men det gikk bra.


Jeg liker kaffe og brukte å plage kollegaene mine på Mormors kafé med å drikke trippel Mocca med hasselnøttsirup på tom mage på morgenene, jeg liker egg og jeg tror på astrologi. Den siste jeg pratet med på telefonen var Oliver, da jeg overtalte ham til å kjøre meg hjem fra byen klokken syv i dag tidlig, jeg har ingen tapte anroop på telefonen min og på den siste meldingen jeg mottok står det ''I think I did? Is that bad?'' Også fra Oliver. Og nei, det var ikke bad. Ikke i det hele tatt.

Her er en sangtekst - leser du den? Den er god.

The Libertines - The Good Old Days

If Queen Boadicea is long dead and gone
Still then the spirit
In her children's children's children
It lives on

If you've lost your faith in love and music
Oh the end won't be long
Because if it's gone for you then I too may lose it
And that would be wrong

I've tried so hard to keep myself from falling
Back into my bad old ways
And it chars my heart to always hear you calling
Calling for the good old days
Because there were no good old days
These are the good old days

Jeg spiser ikke syltetøy, men da jeg spiste jordbærsyltetøy som liten spiste jeg bare geléen, ingen klumper. Det samme med yoghurten. Ingen klumper. Jeg elsker å spille biljard, og blir godere jo fullere jeg blir. Én gang var det en gammel mann som tilbød seg å ro meg hjem fra Gressvik klokken seks på morgenen fordi han ikke hadde klart å slå meg en eneste gang på tre timer. Selv om jeg hadde miniskjørt.

Jeg er håpløs når det gjelder kart og tror fremdeles at jeg bor vest for York sentrum. Det gjør jeg ikke. I tillegg har jeg retningssans som et papirfly og sender stadig hjelpeløse turister optimistisk av gårde i feil retning.

Se - nå ser jeg at det er noen spørsmål jeg ikke har fått med meg her, så da tar jeg de til slutt for denne gang -

Jeg kjører ikke bil. Det har jeg prøvd to ganger - én gang fikk mamma nervøst sammenbrudd og bestemte at nok var nok, og en annen gang kjørte jeg rundt og rundt på en parkeringsplass i tjue minutter. Bare mot høyre. Venstre gikk ikke. Det var vanskelig. Jeg er kjent for ikke å være redd for å jobbe doble skift og har til tider bodd på Showtime hele helger av gangen. Det lengste må vel være de gangene for noen år siden da jeg startet på lageret klokken åtte på morgenen, sov tre kvarter på fryseren i butikken og jobbet til halv tolv på kvelden for så å begynne igjen klokken åtte dagen etter. Det var vondt.

Jeg har den mest humørsyke bærbare pcen du kan tenke deg og må nok si at Dylan Moran er favorittkomikeren min akkurat nå, siden jeg så ham to dager på rad forrige uke. Om jeg MÅ velge mellom pannekaker og Arme Riddere (Er dette virkelig interessant?) så må det bli pannekaker, jeg har to puter å velge mellom - en tykk og en tynn - men jeg bruker bare én av gangen, og akkurat nå har jeg på meg briller, rød York University-genser, Tom Waits t-skjorte fra turnéen i sommer, lilla kosebukse fra Fat Face og en turkis og en lilla sokk. Også er favoritt-isene mine soft-is med sjokoladestrø og karamell-is med sjokoladeovertrukne peanøtter. Men i dag har jeg spist Twister fordi jeg var fyllesyk. To stykker. Nam.

----------------

Soundtrack: The Wombats - Let's Dance To Joy Division

Ingen kommentarer: