Så. Klokken var fem på morgenen, det var tolv timer siden jeg hadde begynt å lese, fire til eksamen og jeg bestemte meg for å sove et par siden jeg bare hadde tjue sider igjen av pensum.
Jeg var ved godt mot. I Kjent Stil hadde jeg multitasket meg gjennom eksamensforberedelser med pensum, mangfoldige liter is, musikk, blogger og telefon. Og msn, selvsagt, der jeg mottok uvurderlige råd fra hjelpsomme venner:
'EU? Det er nesten det samme som auuu, det!' (Elisabeth)
'EU? Det er vi I MOT! (Patrick)
Uheldigvis glemte godeste Jacky å spørre om akkurat de tingene der.
Så halve eksamenstiden satt jeg og var SINT på meg selv. Fordi når man har intet mer enn et knøttlite pensum på 150 sider som egentlig ikke hører noe sted hjemme på et høyskolekurs er det nesten ikke lov å ikke få en God Karakter. Og når jeg sier God mener jeg selvsagt Best. Fordi:
- Nei, det viktigste er ikke at jeg står.
- Nei, C er ikke en god karakter.
- Nei, det viktigste er ikke at jeg har gjort mitt Beste.
Jeg er ikke en gang sikker på om jeg vet hva det er.
Og - - JA, når jeg er så nervøs at jeg tror jeg skal få hjerneslag fordi jeg har Surret i to uker i stedet for å gjøre Mitt Beste og ender opp med å få en B så er jeg ikke Lettet og Lykkelig. Da er jeg nemlig Småsur og Irritert fordi jeg ikke fikk en A, også er jeg en smule Flau og Pinlig Klar Over min egen Irrasjonalitet.
Den andre halvdelen av eksamenen min? Da fant jeg på ting om Europaparlamentet og slikt.
Dere aner ikke hvor lykkelig jeg ble over å finne denne posten omhandlende Aer og fioliner borte i Skrivesakene til t.
Jeg tror imidlertid det er en mulighet for at jeg har sett et lys. I forrige uke fikk jeg nemlig min aller første E. Jeg er, og har muligens alltid vært, et menneske som får A, ellers gidder jeg bare ikke. Om jeg nå skulle finne på å STRYKE i EU-kunnskap.. da kan det omsider bli slutt på dette Sirkuset jeg kaller utdanning. Også kan jeg for første gang i mitt liv bli en God Student.
Det gleder jeg meg til. Da skal jeg til og med høre på at du, midt i prosessene mine, finner på å si 'jeg vet det går bra, du er jo så flink, atte! Dette greier du!' uten å gå helt vaffelrøre og bli få forbistret at jeg må gå sporenstreks til sengs og sove i mangfoldige timer uten en gang å ha pensum under hodeputen.
Nå? Nå har jeg ferie. Det feirer jeg med å jobbe alle vaktene unntatt én på jobbenmin i løpet av fire dager. Jeg er nettopp ferdig med min første av tre tolvtimers, og jeg er allerede overbevist om at Braincoolermaskinen driver og plystrer 'Penny Lane' mellom sangene på Beatles-cden jeg plager kundene mine med i disse dager.
Andre ting jeg gjør for å drive de hurtigst mulig til vanvidd er å hoppe opp og ned og rope 'smågodt på tilbud, smågodt på tilbud' så fort de nærmer seg disken (jeg tar nemlig mitt tretimers mersalgskurs svært alvorlig), overtale de til å se filmer jeg vet det bare er jeg og LegoLars som liker i hele verden, samt stadig være fanget bak hyller, inne i stativer eller oppe på høye ting når de er som mest Sårbare og Forvirrede og behøver Umiddelbar Veiledning av Kyndig Personnell (Meg!).
Det skal bli en fin jobbsommer, tror jeg.
----------------
Soundtrack: Beatles - Strawberry Fields Forever
30 mai 2008
25 mai 2008
Engelsk bil, engelsk bil...
Nei, det hjelper ikke at jeg har vært tilbake i Norge i snart fem måneder. Jeg blir mer og mer anglofil for hver dag som går. På min egen, lille måte altså. 'I England..' sier jeg. 'Da jeg var i York, vet du..' forteller jeg minst én gang om dagen. 'Bli med og se hva jeg mener en gang?' spør jeg håpefullt, men det er ingen forståelse å spore noe sted. Så når jeg er desperat etter et skudd er jeg nødt til å ty til YouTube.
Nå skal dere få se mannen som står for dosen min i disse dager.
Jim Sturgess representerer på en skrudd måte alt jeg savner ved England akkurat nå. Dessuten er Across the Universe en ordentlig godfilm som man ikke kan unngå å få bobler i magen av :)
Tuva, DU skjønner hva jeg mener, ikke sant? Vi er sånn passe wannabe-'pale young anglicans' begge to, mener jeg...
Uansett; enjoy (vent til han synger!!!):
Iih!!!
----------------
Soundtrack: The Beatles - I Wanna Hold Your Hand
P.S: Jeg tror jeg nettopp har begynt å ane hva som EGENTLIG er det 'typisk engelske' ved engelske menn(esker), og jeg synes det er fryktelig morsomt å se på gamle opptak av The Beatles og finne igjen disse trekkene hos dem.
Nå skal dere få se mannen som står for dosen min i disse dager.
Jim Sturgess representerer på en skrudd måte alt jeg savner ved England akkurat nå. Dessuten er Across the Universe en ordentlig godfilm som man ikke kan unngå å få bobler i magen av :)
Tuva, DU skjønner hva jeg mener, ikke sant? Vi er sånn passe wannabe-'pale young anglicans' begge to, mener jeg...
Uansett; enjoy (vent til han synger!!!):
Iih!!!
----------------
Soundtrack: The Beatles - I Wanna Hold Your Hand
P.S: Jeg tror jeg nettopp har begynt å ane hva som EGENTLIG er det 'typisk engelske' ved engelske menn(esker), og jeg synes det er fryktelig morsomt å se på gamle opptak av The Beatles og finne igjen disse trekkene hos dem.
22 mai 2008
Er det ikke det ene...
En av de selvstilte diagnosene mine er at jeg er Perfeksjonist Uten Selvdisiplin, det har jeg nevnt før, og det er en tilstand som nesten uten unntak fører til hysteriske mengder frustrasjon både i eksamenstider og andre tider..
Én ting som av og til har en sterk tendens til å komplisere livet mitt ytterligere er det faktum at jeg er utstyrt med en Over Gjennomsnittlig Sterk Ansvarsfølelse.
Nå er det nok mange som tror at jeg juger, men det er fordi denne ansvarsfølelsen kun gjør seg gjeldende i tilfeldige utvalgte situasjoner; for eksempel når jeg rydder og vasker både frivillig og uten å få betalt ut i de sene nattetimer bare fordi jeg har fått en skrudd idé om at det er MIN skyld at butikken ikke er ren og pen nok til å få sjefsbesøk i morgen rett og slett fordi at jeg ikke har vært på jobb på en god stund.
----------------
Soundtrack: Charta 77 - Lilla Björn och Lilla Tiger
Én ting som av og til har en sterk tendens til å komplisere livet mitt ytterligere er det faktum at jeg er utstyrt med en Over Gjennomsnittlig Sterk Ansvarsfølelse.
Nå er det nok mange som tror at jeg juger, men det er fordi denne ansvarsfølelsen kun gjør seg gjeldende i tilfeldige utvalgte situasjoner; for eksempel når jeg rydder og vasker både frivillig og uten å få betalt ut i de sene nattetimer bare fordi jeg har fått en skrudd idé om at det er MIN skyld at butikken ikke er ren og pen nok til å få sjefsbesøk i morgen rett og slett fordi at jeg ikke har vært på jobb på en god stund.
----------------
Soundtrack: Charta 77 - Lilla Björn och Lilla Tiger
21 mai 2008
Hipp-fuckin'-hipp...
Det var ikke det at jeg bare hadde sovet i tre timer da jeg hoppet til i sengen og innså at jeg var fire minutter unna å bli hentet.
Ei heller den iskalde vinden eller det plaskende regnet som møtte meg da jeg raste ut døren ti minutter senere.
Til og med det 16. maifestpregede dundrende hodet mitt* som gjorde det enda vanskeligere enn vanlig å skulle koordinere frysing, vandring med freidig mot, innretting mot både høyre og venstre, stemming og lesing av friske marsjer (i g-nøkkel for anledningen) i tillegg til å prøve å huske hvordan en saxofon egentlig virker var ikke annet enn forventet.
Men da jeg stod utenfor Borge kirke klokken ni på morgenen og spilte 'Fagert er landet' mens det haglet vannrett - da glemte jeg faktisk et øyeblikk hvorfor jeg spiller i korps.
Da det var blitt tid for barnetoget i sentrum hadde jeg ikledd meg intet mindre enn nesten nøyaktig det samme som jeg vinglet rundt i på Roskilde i fjor sommer. Vi snakker altså det våteste Roskilde noensinne - det pøsregnet i 17 timer i strekk.
Om det regnet under barnetoget?
Nei.
Og da jeg gikk på jobb klokken fem - da var det strålende solskinn.
Nei. Jeg synes ikke det er så grådig moro med 17. mai.
* Min 16. mai inneholdt både øldrikking og Yorkmimring med tidligere klassekamerat, Nick Cave i Oslo Spektrum og fabelaktig båtfanting med de fineste menneskene i verden. Hurra!
----------------
Soundtrack: Biffy Clyro - Who's Got A Match?
Ei heller den iskalde vinden eller det plaskende regnet som møtte meg da jeg raste ut døren ti minutter senere.
Til og med det 16. maifestpregede dundrende hodet mitt* som gjorde det enda vanskeligere enn vanlig å skulle koordinere frysing, vandring med freidig mot, innretting mot både høyre og venstre, stemming og lesing av friske marsjer (i g-nøkkel for anledningen) i tillegg til å prøve å huske hvordan en saxofon egentlig virker var ikke annet enn forventet.
Men da jeg stod utenfor Borge kirke klokken ni på morgenen og spilte 'Fagert er landet' mens det haglet vannrett - da glemte jeg faktisk et øyeblikk hvorfor jeg spiller i korps.
Da det var blitt tid for barnetoget i sentrum hadde jeg ikledd meg intet mindre enn nesten nøyaktig det samme som jeg vinglet rundt i på Roskilde i fjor sommer. Vi snakker altså det våteste Roskilde noensinne - det pøsregnet i 17 timer i strekk.
Om det regnet under barnetoget?
Nei.
Og da jeg gikk på jobb klokken fem - da var det strålende solskinn.
Nei. Jeg synes ikke det er så grådig moro med 17. mai.
* Min 16. mai inneholdt både øldrikking og Yorkmimring med tidligere klassekamerat, Nick Cave i Oslo Spektrum og fabelaktig båtfanting med de fineste menneskene i verden. Hurra!
----------------
Soundtrack: Biffy Clyro - Who's Got A Match?
18 mai 2008
Knip!
Når man desperat vaser rundt i uopplyste områder midt på natten og er hovedgrunnen til at båten til Patrick plutselig har en betraktelig mindre mengde øl i seg enn den hadde for bare noen timer siden; da kan det av og til vise seg at den tilsynelatende uskyldige grøftekanten du et øyeblikk anså for å være din frelser og beste venn i virkeligheten viser seg å være bevæpnet med en betydelig ansamling illsinte brennesler. Au.
----------------
Soundtrack: Nick Cave & the Bad Seeds - The Ship Song
----------------
Soundtrack: Nick Cave & the Bad Seeds - The Ship Song
07 mai 2008
Sifs guide til britisk tv - Russell Brand
Første gang Elisabeth og jeg snublet over Russell Brands 'Ponderland' på britisk tv visste vi ikke helt hva vi skulle tro. Virkelig ikke. Vi var nok ikke kjent med det engelske fenomenet 'jo galere jo bedre', og vi satt måpende mens vi fortvilet prøvde å finne ut om det var meningen vi skulle like dette spetakkelet eller ikke. Er det morsomt eller er det bare slitsomt? Mener han å være så..? Er han et komisk geni eller bare litt trist? Jeg er sikker på at om Russell var norsk ville flesteparten hatet ham.
Jeg synes han er fantastisk. Jeg blir rett og slett lykkelig av å se på ham.
Den brutalt ærlige selvbiografien hans kom ut i fjor høst. Som tidligere rusmisbruker og sexavhengig har han mengder av absurde og pinlige situasjoner å fortelle om, noe han gjør på scenen, i intervjuer og i boken sin med den største selvfølgelighet.
Han har sitt eget radioshow som du kan høre her, han er en anerkjent stand-up komiker og han har en rolle i filmen 'Forgetting Sarah Marshall' som har norgespremiere i juni.
Her er han på Friday Night with Jonathan Ross:
Jeg synes han er fantastisk. Jeg blir rett og slett lykkelig av å se på ham.
Den brutalt ærlige selvbiografien hans kom ut i fjor høst. Som tidligere rusmisbruker og sexavhengig har han mengder av absurde og pinlige situasjoner å fortelle om, noe han gjør på scenen, i intervjuer og i boken sin med den største selvfølgelighet.
Han har sitt eget radioshow som du kan høre her, han er en anerkjent stand-up komiker og han har en rolle i filmen 'Forgetting Sarah Marshall' som har norgespremiere i juni.
Her er han på Friday Night with Jonathan Ross:
03 mai 2008
Oooh!
Jeg elsker Dylan Moran. Jeg gjør det. Jeg prøver, som jeg alltid gjør, å tvinge alle vennene mine til å elske ham også, og det går faktisk litt bedre enn mye annet jeg prøver å få vennene mine til, kanskje ikke så mye elske lenger, men i det minste akseptere.
Nå nettopp snublet jeg nettopp over info. om at Dylan Moran kommer til York i oktober. Jeg gikk øyeblikkelig fullstendig i spinn, kontaktet Elisabeth og kommanderte henne på tur. Da hun ikke hadde svart i løpet av to og et halvt minutt tok jeg selvsagt saken i egne hender og kjøpte billetter likevel.
Så.
Nå skal jeg vise dere hvorfor dere burde bli med til York i oktober alle sammen:
Her kan dere begynne å se Dylan Morans fantastiske stand up show 'Monster':
Her begynner det andre fantastiske showet hans 'Like Totally':
Og her kan dere begynne å se den hysteriske tv-serien 'Black Books':
Så kan dere bestille dere billetter her.
Jeg skal være guide. Jeg lover.
----------------
Soundtrack: Wendy McNeill - Such a Common Bird
Nå nettopp snublet jeg nettopp over info. om at Dylan Moran kommer til York i oktober. Jeg gikk øyeblikkelig fullstendig i spinn, kontaktet Elisabeth og kommanderte henne på tur. Da hun ikke hadde svart i løpet av to og et halvt minutt tok jeg selvsagt saken i egne hender og kjøpte billetter likevel.
Så.
Nå skal jeg vise dere hvorfor dere burde bli med til York i oktober alle sammen:
Her kan dere begynne å se Dylan Morans fantastiske stand up show 'Monster':
Her begynner det andre fantastiske showet hans 'Like Totally':
Og her kan dere begynne å se den hysteriske tv-serien 'Black Books':
Så kan dere bestille dere billetter her.
Jeg skal være guide. Jeg lover.
----------------
Soundtrack: Wendy McNeill - Such a Common Bird
02 mai 2008
Gladmusikk så det holder: The Summits - Alright
Jeg husker ikke helt hvordan jeg (muligens bokstavelig talt) snublet over dette bandet, men jeg mistenker sterkt at situasjonen innebar en Elisabeth som hadde reist fra meg, en artigknott av en fotograf vi nesten kjenner og en irriterende forkjølelse.
Det jeg VET er at et besøk på puben der alle er venner er involvert. Jeg vet også at vi alle sammen på ett eller annet tidspunkt bestemte at vi definitivt trengte å gå videre til Yorks kanskje mest dodgy utested og at denne to minutters gåturen innebar opptil flere hvilepauser på fortauet. Jeg tror det var ca. der vi ble kjent. På fortauet, altså.
'We're a band, we're a band!' var det første de sa; etterfulgt av 'Vi spilte på Glastonbury i fjor, vi!' Og jeg mistenker at de hoppet opp og ned mens de pratet. Eller kanskje det var meg. Uansett - slike uttalelser bruker vanligvis å gjøre meg litt sliten, men disse menneskene var, utrolig nok, ENDA gladere enn det Elisabeth og jeg bruker å være. Rett og slett lykkelige var de. Også danset de, og jeg hoppet, også tok vi bilder av hårbøylen til bassisten og var glade sammen. Og jeg fikk låne hatten til fotografen, og det får man ALDRI lov til, og i det store og hele var det en fabelaktig kveld.
Neste gang jeg møtte de satt jeg under en altforfull lydtekniker på Dusk på nyttårsaften, naturlig nok, og da kom de løpende og var enda gladere enn sist og fortalte at de hadde spilt konsert, og vokalisten lurte på om kanskje jeg hadde lyst på å få tamburinen til trommisen i gave. Det var mest fordi han sprang og hoppet rundt og bråket noe helt infernalsk med den, husker jeg, så jeg sa jeg kunne ta vare på den så lenge, men det var litt vanskelig fordi trommisen var helt sikker på at han hadde fått den tamburinen i gave av mammaen sin og han måtte ikke miste den for alt i verden, men det ordnet seg til slutt.
Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget.. men jeg skulle ønske noen kunne booke de i Norge. Også skulle jeg ønske flere mennesker kunne være så lykkelige. Jeg blir glad av det.
Her er de på MySpace.
----------------
Soundtrack: The Summits - Alright
Det jeg VET er at et besøk på puben der alle er venner er involvert. Jeg vet også at vi alle sammen på ett eller annet tidspunkt bestemte at vi definitivt trengte å gå videre til Yorks kanskje mest dodgy utested og at denne to minutters gåturen innebar opptil flere hvilepauser på fortauet. Jeg tror det var ca. der vi ble kjent. På fortauet, altså.
'We're a band, we're a band!' var det første de sa; etterfulgt av 'Vi spilte på Glastonbury i fjor, vi!' Og jeg mistenker at de hoppet opp og ned mens de pratet. Eller kanskje det var meg. Uansett - slike uttalelser bruker vanligvis å gjøre meg litt sliten, men disse menneskene var, utrolig nok, ENDA gladere enn det Elisabeth og jeg bruker å være. Rett og slett lykkelige var de. Også danset de, og jeg hoppet, også tok vi bilder av hårbøylen til bassisten og var glade sammen. Og jeg fikk låne hatten til fotografen, og det får man ALDRI lov til, og i det store og hele var det en fabelaktig kveld.
Neste gang jeg møtte de satt jeg under en altforfull lydtekniker på Dusk på nyttårsaften, naturlig nok, og da kom de løpende og var enda gladere enn sist og fortalte at de hadde spilt konsert, og vokalisten lurte på om kanskje jeg hadde lyst på å få tamburinen til trommisen i gave. Det var mest fordi han sprang og hoppet rundt og bråket noe helt infernalsk med den, husker jeg, så jeg sa jeg kunne ta vare på den så lenge, men det var litt vanskelig fordi trommisen var helt sikker på at han hadde fått den tamburinen i gave av mammaen sin og han måtte ikke miste den for alt i verden, men det ordnet seg til slutt.
Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget.. men jeg skulle ønske noen kunne booke de i Norge. Også skulle jeg ønske flere mennesker kunne være så lykkelige. Jeg blir glad av det.
Her er de på MySpace.
----------------
Soundtrack: The Summits - Alright
30 april 2008
Små ting som gjør at Irland ruler..
Fruktjuice på Wagamama.
Perfekt tappet Guinness.
Å plutselig være på et improvisert røykerom i et uthus på en irsk bondegård en lørdag ettermiddag og strengt få beskjed om at kuene skal telles før det er snakk om å smake på en eneste dråpe Guinness. Nei, det hjelper ikke om du er norsk turist. De skal telles.
Pippivesker i Temple Bar-området. Vintage clothing er selvsagt den eneste grunnen til å besøke Temple Bar, og intensiv 'Bloody Tourists'-attitude og overdreven himling med øynene er essensiell siden det bare er i forbindelse med telling av kuer man er norsk turist. Overalt ellers er man besøkende, må vite.
Man vet man bor på The Brewery Hostel når..
(Og én nøkkel pr. rom med ti gjester fungerer faktisk helt fint)
Monkey Business.
Smoothie med peanøttsmør.
Faktisk.
Fredrikstad burde ha en egen Smoothiebar.
Venner som spiller fin-fin musikk.
Flere venner som spiller fin-fin musikk og slipper EP.
Roisin Ni Leathlobhair
----------------
Soundtrack: Roisin Ni Leathlobhair - Puzzles From Your Past
April IGJEN
Studiekameratene mine driver og ordner fælt om dagen. De skriver og skriver og leser og leser og sender klagebrev på klagebrev omhandlende arbeidsmengder og frister og korte semestere og leverer og diskuterer og leser og skriver enda mer. Jeg - jeg driver med andre ting. Ikke misforstå; jeg har også panikk. Det er bare det at panikken slår ut litt annerledes her hos meg. Der de andre drukner seg selv i pensum og fornuftige ting fornekter jeg alt som heter studier og rømmer landet. Det er visst blitt en vane. Jeg gjorde det før jul. Bare at da var jeg allerede utenlands, så jeg måtte finne meg et nytt land å rømme til. Når jeg tenker meg om gjorde jeg det på denne tiden i fjor også. Jeg er ikke så god på eksamenstid i grunnen. Men i motsetning til fjorårets svært så typiske vår er jeg i år så grådig fornøyd at jeg lurer på om livet skal være sånn her artig bestandig. Jeg kommer overens med kollegene mine, jeg håndterer mennesker jeg egentlig er litt redd for, jeg får superklemmer av fryktelig pene menn som mener at jeg trenger American Express og det er i grunnen like før jeg blir nødt til å ha blomst i knapphullet igjen - bare for å matche et hår jeg ikke ante at jeg savnet før det plutselig var tilbake.
Ikke verst, ikke verst.
----------------
Listening to: Judee Sill - Jesus Was A Cross Maker
Ikke verst, ikke verst.
----------------
Listening to: Judee Sill - Jesus Was A Cross Maker
15 april 2008
Domestically Disabled..
Selv om det av og til synes som om jeg ikke gjør noe annet enn å sove og tulle så er jeg ganske opptatt. Jeg er så opptatt, faktisk, at jeg bruker å bo i en passe stor, grønn veske. Der har jeg alt jeg trenger, og den surrer jeg rundt med til enhver tid. Akkurat nå er den vesken full av kinesisk balanse-te-pulver (takk!) som ikke er i boksen sin, dessverre, og så opptatt som jeg er har jeg ikke det minste tid til å drive og av-tée den vesken, så jeg har nå flyttet inn i en lilla ryggsekk med hull i. Der detter det stadig ut viktige ting som jeg skal huske på, men stort sett har jeg kontroll.
Jeg har faktisk såpass kontroll at da jeg plutselig husket den fantastiske tegneserieruten jeg fant i et Larsonblad for fjorten år siden og tenkte at 'den burde jeg virkelig sende til Irland', så visste jeg nøyaktig hvor den var. Den var nemlig limt inn i en 'Lefsa' skoledagbok som lå nederst i den stabelen med esker jeg ikke orket å tenke på å begynne å flytte på en gang sist jeg ommøblerte på flyttelageret mitt (også kjent som gjesterommet til mamma) fordi den inneholder monsteresker som det står ting som 'tidsskrifter og tegneserier', 'noter', 'bøker til lagring' og 'søppel som ikke kan kastes enda' på.
Men da nettverkskortet mitt begynte å fuske her for en stund tilbake og jeg forstod at jeg var i fare for å trenge en kvittering.. da var det verre.
'Du har ikke en eske eller noe som du har sånne viktige ting i, da?' sa mamma og kikket skeptisk på de ti kiloene med papir jeg nettopp hadde dratt ut av fire pappesker og dandert mer eller mindre elegant ut over hennes ellers så ryddige stuegulv.
'Jo.. det er den der' sa jeg og pekte på en kjempe-eske som hadde vist seg å inneholde alt fra Nemi-blader, gamle regninger, visittkort, huskelapper, julekort, oppskrifter og bankutskrifter fra de siste fire årene.
'Ja'. Sa mamma. Og det var greit.
Tegneserieruten er sendt til Irland for lengst, selv om jeg trodde det bare var Min Bror Bjørnen som var i stand til å løfte de eskene. Nettverkskortet? Det fusker fremdeles.
----------------
Soundtrack: Dar Williams - The Christians And The Pagans
Jeg har faktisk såpass kontroll at da jeg plutselig husket den fantastiske tegneserieruten jeg fant i et Larsonblad for fjorten år siden og tenkte at 'den burde jeg virkelig sende til Irland', så visste jeg nøyaktig hvor den var. Den var nemlig limt inn i en 'Lefsa' skoledagbok som lå nederst i den stabelen med esker jeg ikke orket å tenke på å begynne å flytte på en gang sist jeg ommøblerte på flyttelageret mitt (også kjent som gjesterommet til mamma) fordi den inneholder monsteresker som det står ting som 'tidsskrifter og tegneserier', 'noter', 'bøker til lagring' og 'søppel som ikke kan kastes enda' på.
Men da nettverkskortet mitt begynte å fuske her for en stund tilbake og jeg forstod at jeg var i fare for å trenge en kvittering.. da var det verre.
'Du har ikke en eske eller noe som du har sånne viktige ting i, da?' sa mamma og kikket skeptisk på de ti kiloene med papir jeg nettopp hadde dratt ut av fire pappesker og dandert mer eller mindre elegant ut over hennes ellers så ryddige stuegulv.
'Jo.. det er den der' sa jeg og pekte på en kjempe-eske som hadde vist seg å inneholde alt fra Nemi-blader, gamle regninger, visittkort, huskelapper, julekort, oppskrifter og bankutskrifter fra de siste fire årene.
'Ja'. Sa mamma. Og det var greit.
Tegneserieruten er sendt til Irland for lengst, selv om jeg trodde det bare var Min Bror Bjørnen som var i stand til å løfte de eskene. Nettverkskortet? Det fusker fremdeles.
----------------
Soundtrack: Dar Williams - The Christians And The Pagans
08 april 2008
Én ting til..
Etter at jeg hadde skrevet posten om norske stereotyper kom jeg på en ting;
På skolen i dag var det en jente som snakket om hvilke fordommer hun møtte som russer i utlandet, og i den forbindelse kom hun inn på at selv om vodka er nasjonaldrikken i Russland betyr ikke det, som alle tror, at alle russere er alkoholikere (hun var faktisk ganske opprørt)! På listen over hvilke folkeslag som drikker mest ligger de nemlig bare på fjerde plass, mens det er irene som troner på toppen.
Det fikk meg til å tenke på en episode fra da jeg var på påskeferie i det blå huset i skogen utenfor Enköping sammen med en haug irske menn (de var fløyet inn for å spille på St. Patrick's Day-festen til Nordic Battle Group, og i den anledning var jeg blitt toget inn som cellistens personlige fanklubb, en jobb jeg selv syntes jeg klarte ganske bra, til og med etter at jeg innså at jeg kom til å befinne meg på en fest med 98 % grønnkledde menn).
Lørdag kveld, etter å ha overvært den svenske Grand Prix-finalen på verdens svenskeste irske pub, klarte vi å forville oss inn på et fryktelig diskotek i Enköping sentrum der det irske bandets fiolinist-med-brukket-arm til slutt ble nektet å komme inn igjen etter at han hadde vært ute og røyket. Begrunnelsen? 'Du er for full'.
Til dette svarte han:
'Yeah, I'm drunk, but all my friends are still in there, and they're really drunk as well! But we're Irish, you see, so it's okay!!!'
Hvorpå vakten, etter å ha tenkt seg grundig om, fikk et forklaret uttrykk i øynene, nikket forståelsesfullt på hodet og slapp ham inn igjen.
----------------
Soundtrack: Biffy Clyro - Saturday Superhouse <-Trykk på denne! Fiine sangen! Hurra!
På skolen i dag var det en jente som snakket om hvilke fordommer hun møtte som russer i utlandet, og i den forbindelse kom hun inn på at selv om vodka er nasjonaldrikken i Russland betyr ikke det, som alle tror, at alle russere er alkoholikere (hun var faktisk ganske opprørt)! På listen over hvilke folkeslag som drikker mest ligger de nemlig bare på fjerde plass, mens det er irene som troner på toppen.
Det fikk meg til å tenke på en episode fra da jeg var på påskeferie i det blå huset i skogen utenfor Enköping sammen med en haug irske menn (de var fløyet inn for å spille på St. Patrick's Day-festen til Nordic Battle Group, og i den anledning var jeg blitt toget inn som cellistens personlige fanklubb, en jobb jeg selv syntes jeg klarte ganske bra, til og med etter at jeg innså at jeg kom til å befinne meg på en fest med 98 % grønnkledde menn).
Lørdag kveld, etter å ha overvært den svenske Grand Prix-finalen på verdens svenskeste irske pub, klarte vi å forville oss inn på et fryktelig diskotek i Enköping sentrum der det irske bandets fiolinist-med-brukket-arm til slutt ble nektet å komme inn igjen etter at han hadde vært ute og røyket. Begrunnelsen? 'Du er for full'.
Til dette svarte han:
'Yeah, I'm drunk, but all my friends are still in there, and they're really drunk as well! But we're Irish, you see, so it's okay!!!'
Hvorpå vakten, etter å ha tenkt seg grundig om, fikk et forklaret uttrykk i øynene, nikket forståelsesfullt på hodet og slapp ham inn igjen.
----------------
Soundtrack: Biffy Clyro - Saturday Superhouse <-Trykk på denne! Fiine sangen! Hurra!
07 april 2008
Jeg er litt forelsket i Odd Børretzen.. på samme måte som jeg er litt forelsket i James May og Sean Connery...
Det eneste av de tre 'valgfrie' emnene jeg studerer dette halvåret som jeg ville ha valgt dersom jeg faktisk hadde kunnet velge er Interkulturell kommunikasjon. I praksis er interkulturell kommunikasjon noe av det mest underholdende jeg vet om, særlig når Elisabeth er involvert (hun snøvler, som tidligere nevnt, flytende på opptil flere språk). I teorien, derimot, er det litt kjedelig.
I dette faget har fryktelig mange sjenerte nordmenn holdt en ti minutters presentasjon på dårlig engelsk for å få gå opp til eksamen, undertegnede inkludert, og det var i forbindelse med dette jeg fant på at det kunne være artig å intervjue vennene mine om norske stereotyper og eventuelle fordommer som eksisterer mot nordmenn.
Det jeg lærte aller mest av dét prosjektet er at veldig mange mennesker synes stereotyper er skikkelig DUMT og at det skal veldig lite til for å fornærme enkelte på dette området (jeg lærte forøvrig også at jeg har overveldende mange observante, morsomme og intelligente venner med overraskende evner til selvransakelse og selvironi, men det er en annen historie).
Den andre tingen jeg lærte var at man skal være litt forsiktig med Odd Børretzen. Jeg holdt nemlig på å stryke med da jeg i min iver etter å bedrive litt skikkelig research leste blant annet 'Hvordan forstå og bruke en nordmann'. Jeg lo meg rett og slett nesten i hjel her jeg, i god Elisabeth-ånd, satt og forberedte presentasjon natten før fremførelsen.
Siden jeg i går opplevde å bli kalt alkoholiker for tredje gang på litt for kort tid*, tenkte jeg at jeg kunne dele kapittelet 'Nordmannen og beruselsen' med de som skulle finne på å snuble innom her (det anbefales selvsagt å lese hele boken, og da særlig feilsøkingsskjemaet bakerst);
Fordi (Se: Norsk sjenanse og Norske samtaler. Finnes de?) Nordmannen gjennom 8000 år bodde i ensomhet i sin hule, var det, på den tiden, i Norge, ikke markedsgrunnlag for kommersiell brennevinsfremstilling. Nordmannen måtte derfor hjelpe seg selv på dette området. Han fremstilte sine egne alkoholholdige drikkevarer hjemme i hulen, senere på gården. Han hadde imidlertid ikke lært å fremstille glass og flasker. Oppbevaringen av det ferdige produktet boe derfor et problem for ham.
Dette problemet løste Nordmannen ved å drikke opp alt sammen på en gang.
Når han etterpå gikk ut i skogen var han glad, lykkelig og vennlig innstilt overfor hele verden. Hvis han derfor, på en sånn dag, møtte en elg, en bjørn eller lignende, gikk han ofte bort til elgen, bjørnen eller hva det nå var, og sa f. eks.: 'Du er en kjekk kar' og gjorde tegn til at han ville klappe dyret på hodet Dyret, som var helt edru, oppfattet vennligheten som en trussel (edru dyr, og personer, i Norge, og andre steder, gjør ofte det) og slo, i noen tilfeller, Nordmannen ihjel, eller bet av ham en eller flere armer og bein.
Disse erfaringene, samt den nedarvede mangel på tomflasker, har ført til at Nordmannen
1) har stor respekt for beruselsen som han vet kan føre til misforståelser og ubehageligheter i skogen, og derfor
2) drikker opp alt sammen i dag fordi han ikke vet om han lever i morgen.
Statistisk sett ligger Nordmannens alkoholforbruk lavt sammenlignet med andre:
Dansken drikker på ett år, statistisk, 11 liter vin, 116 liter øl og 1,2 liter brennevin.
De tilsvarende tall er for Franskmannen: 101, 45,2 og 3,5; for Engelskmannen: 5,7, 118 og 4,1; for Tyskeren: 22, 148, og 4,1.
Mens Nordmannen bare drikker 3,2 liter vin, 45,1 liter øl og 1,2 liter bennevin. Statistisk. Pr. år.
Til tross for at Nordmannens forbruk av alkohol altså er blant de laveste i Europa, kan det noen ganger se, og ikke minst høres, ut som om dette ikke er tilfelle. Det kommer av at mens Dansken, Engelskmannen, Franskmannen osv. drikker litt hver dag under hele den statistiske periode, drikker Nordmannen, av ovenfor nevnte grunner, ofte opp hele statistikken på en gang. Det skjer ofte på båten til Danmark eller på andre reiser til utlandet. Og da kan det ofte virke som om 3,2 liter vin, 45,1 liter øl og 1,2 liter brennevin er mer enn det faktisk er, statistisk.
Som i eldre tider, da Nordmannen i sin beruselse gikk ut i skogen og snakket vennlig til bjørn og elg, vil Nordmannen i dag gjøre noe lignende. Om han befinnner seg på danskebåten eller i en eller annen by et sted i Verden, er han, etter å ha drukket opp årsstatistikken, glad, lykkelig og vennlig. Han vil da, noen ganger, gå ut på dansegulvet eller på gata og si til dem han treffer: 'Heisann, heisann', og gjøre tegn til å ville klappe dem på hodet eller andre steder. Mange utlendinger, som elg og bjørn tidligere, misforstår dette og oppfatter Nordmannen som truende, og 'biter ham av'. Da blir Nordmannen lei seg og kan (se: Norsk sjenanse) komme til å veive med armene, og, i ren hjelpelpøshet, opptre uheldig og velte kelnere og annet.
I beruset tilstand blir Nordmannen, noen ganger, snakkesalig. Han behersker da flere fremmede språk (engelsk, fransk, italiensk, russisk osv.) som han ellers ikke kan. Og han løser, utover kvelden, de fleste av Verdens problemer.
(Odd Børretzen - Hvordan forstå og bruke en nordmann, Aventura Forlag, 1991) <- Fryktelig ukorrekt referanse som ville fått de fleste av foreleserne mine til å gråte sårt.. Jutta vil, som de fleste andre forelesere i Interkulturell kommunikasjon, selvsagt fortelle deg at stereotyper kun er mentale forestillinger og ikke har den minste rot i virkeligheten (og dessuten er hun kraftig lei av hvor strenge tyskere fremstilles på film-og nå må alle lese hele pensum tusen ganger, fordi Henrik og Jutta er ikke NÅDIGE på eksamen om noen skulle finne på å tro deeet...), men dette skriveriet til Odd høres da unektelig litt kjent ut?
Ekstraordinært vennlige?
Behersker fremmede språk?
Velte ting?
Nei, jeg kommer visst ikke på det akkurat nå...
* Pga. beskrivelsene på denne bloggen hadde det gått Min Bror Bjørnen hus forbi at jeg faktisk drev og studerte engelsk i England og ikke bare drev og fantet rundt. Bloggvirkeligheten er selvsagt den hele og fulle uredigerte virkeligheten, ifølge mange, og dermed fikk jeg stadig bekymrede meldinger om hvorvidt jeg hadde kontroll, noe jeg syntes var ganske tåpelig og svært unødvendig siden jeg aldri har påstått å ha noe som helst kontroll på noenting.
I går var det en kollega som hadde gjennomskuet meg og endelig forstått at den eneste grunnen til at jeg ikke har overveldende lyst til å jobbe formiddag tre av fire søndager pr. mdn. må være at jeg er intet mindre enn understadig beruset hver bidige helg (Selv er jeg selvsagt den første til å innrømme at jeg er proppfull av fordommer, noe som gjorde at da kollegaen min fortalte meg at TENNIS var grunnen til at han ville ha fri på søndags formiddager lo jeg så jeg grinte i flere minutter, helt til jeg kom på at jeg jo faktisk spiller i korps selv).
Det toppet seg imidlertid i januar, da en av mine omtenksomme og bekymrede eks-kjærester skrev en svært alvorlig e-post til meg der han bedyret at 'vi kunne ha jobbet oss gjennom alkoholproblemene dine SAMMEN, kjære du, om du bare hadde gitt oss en sjanse'.
Faktum er, som mange vet, at jeg hadde et prosjekt gående for mange år siden der jeg prøvde så hardt jeg kunne å bli alkholiker. Det varte i ganske nøyaktig seks måneder før jeg kjedet meg så fryktelig at jeg sluttet med det. Omtrent i samme gate som dette røykeprosjektet mitt, altså; jeg har prøvd å begynne å festrøyke i ti år, men jeg blir fremdeles svimmel og udugelig etter to trekk. Så sånn er det.
---------------
Soundtrack: Katrina & The Waves - Love shine a light
I dette faget har fryktelig mange sjenerte nordmenn holdt en ti minutters presentasjon på dårlig engelsk for å få gå opp til eksamen, undertegnede inkludert, og det var i forbindelse med dette jeg fant på at det kunne være artig å intervjue vennene mine om norske stereotyper og eventuelle fordommer som eksisterer mot nordmenn.
Det jeg lærte aller mest av dét prosjektet er at veldig mange mennesker synes stereotyper er skikkelig DUMT og at det skal veldig lite til for å fornærme enkelte på dette området (jeg lærte forøvrig også at jeg har overveldende mange observante, morsomme og intelligente venner med overraskende evner til selvransakelse og selvironi, men det er en annen historie).
Den andre tingen jeg lærte var at man skal være litt forsiktig med Odd Børretzen. Jeg holdt nemlig på å stryke med da jeg i min iver etter å bedrive litt skikkelig research leste blant annet 'Hvordan forstå og bruke en nordmann'. Jeg lo meg rett og slett nesten i hjel her jeg, i god Elisabeth-ånd, satt og forberedte presentasjon natten før fremførelsen.
Siden jeg i går opplevde å bli kalt alkoholiker for tredje gang på litt for kort tid*, tenkte jeg at jeg kunne dele kapittelet 'Nordmannen og beruselsen' med de som skulle finne på å snuble innom her (det anbefales selvsagt å lese hele boken, og da særlig feilsøkingsskjemaet bakerst);
Nordmannen og beruselsen
Fordi (Se: Norsk sjenanse og Norske samtaler. Finnes de?) Nordmannen gjennom 8000 år bodde i ensomhet i sin hule, var det, på den tiden, i Norge, ikke markedsgrunnlag for kommersiell brennevinsfremstilling. Nordmannen måtte derfor hjelpe seg selv på dette området. Han fremstilte sine egne alkoholholdige drikkevarer hjemme i hulen, senere på gården. Han hadde imidlertid ikke lært å fremstille glass og flasker. Oppbevaringen av det ferdige produktet boe derfor et problem for ham.
Dette problemet løste Nordmannen ved å drikke opp alt sammen på en gang.
Når han etterpå gikk ut i skogen var han glad, lykkelig og vennlig innstilt overfor hele verden. Hvis han derfor, på en sånn dag, møtte en elg, en bjørn eller lignende, gikk han ofte bort til elgen, bjørnen eller hva det nå var, og sa f. eks.: 'Du er en kjekk kar' og gjorde tegn til at han ville klappe dyret på hodet Dyret, som var helt edru, oppfattet vennligheten som en trussel (edru dyr, og personer, i Norge, og andre steder, gjør ofte det) og slo, i noen tilfeller, Nordmannen ihjel, eller bet av ham en eller flere armer og bein.
Disse erfaringene, samt den nedarvede mangel på tomflasker, har ført til at Nordmannen
1) har stor respekt for beruselsen som han vet kan føre til misforståelser og ubehageligheter i skogen, og derfor
2) drikker opp alt sammen i dag fordi han ikke vet om han lever i morgen.
Statistisk sett ligger Nordmannens alkoholforbruk lavt sammenlignet med andre:
Dansken drikker på ett år, statistisk, 11 liter vin, 116 liter øl og 1,2 liter brennevin.
De tilsvarende tall er for Franskmannen: 101, 45,2 og 3,5; for Engelskmannen: 5,7, 118 og 4,1; for Tyskeren: 22, 148, og 4,1.
Mens Nordmannen bare drikker 3,2 liter vin, 45,1 liter øl og 1,2 liter bennevin. Statistisk. Pr. år.
Til tross for at Nordmannens forbruk av alkohol altså er blant de laveste i Europa, kan det noen ganger se, og ikke minst høres, ut som om dette ikke er tilfelle. Det kommer av at mens Dansken, Engelskmannen, Franskmannen osv. drikker litt hver dag under hele den statistiske periode, drikker Nordmannen, av ovenfor nevnte grunner, ofte opp hele statistikken på en gang. Det skjer ofte på båten til Danmark eller på andre reiser til utlandet. Og da kan det ofte virke som om 3,2 liter vin, 45,1 liter øl og 1,2 liter brennevin er mer enn det faktisk er, statistisk.
Som i eldre tider, da Nordmannen i sin beruselse gikk ut i skogen og snakket vennlig til bjørn og elg, vil Nordmannen i dag gjøre noe lignende. Om han befinnner seg på danskebåten eller i en eller annen by et sted i Verden, er han, etter å ha drukket opp årsstatistikken, glad, lykkelig og vennlig. Han vil da, noen ganger, gå ut på dansegulvet eller på gata og si til dem han treffer: 'Heisann, heisann', og gjøre tegn til å ville klappe dem på hodet eller andre steder. Mange utlendinger, som elg og bjørn tidligere, misforstår dette og oppfatter Nordmannen som truende, og 'biter ham av'. Da blir Nordmannen lei seg og kan (se: Norsk sjenanse) komme til å veive med armene, og, i ren hjelpelpøshet, opptre uheldig og velte kelnere og annet.
I beruset tilstand blir Nordmannen, noen ganger, snakkesalig. Han behersker da flere fremmede språk (engelsk, fransk, italiensk, russisk osv.) som han ellers ikke kan. Og han løser, utover kvelden, de fleste av Verdens problemer.
(Odd Børretzen - Hvordan forstå og bruke en nordmann, Aventura Forlag, 1991) <- Fryktelig ukorrekt referanse som ville fått de fleste av foreleserne mine til å gråte sårt.. Jutta vil, som de fleste andre forelesere i Interkulturell kommunikasjon, selvsagt fortelle deg at stereotyper kun er mentale forestillinger og ikke har den minste rot i virkeligheten (og dessuten er hun kraftig lei av hvor strenge tyskere fremstilles på film-og nå må alle lese hele pensum tusen ganger, fordi Henrik og Jutta er ikke NÅDIGE på eksamen om noen skulle finne på å tro deeet...), men dette skriveriet til Odd høres da unektelig litt kjent ut?
Ekstraordinært vennlige?
Behersker fremmede språk?
Velte ting?
Nei, jeg kommer visst ikke på det akkurat nå...
* Pga. beskrivelsene på denne bloggen hadde det gått Min Bror Bjørnen hus forbi at jeg faktisk drev og studerte engelsk i England og ikke bare drev og fantet rundt. Bloggvirkeligheten er selvsagt den hele og fulle uredigerte virkeligheten, ifølge mange, og dermed fikk jeg stadig bekymrede meldinger om hvorvidt jeg hadde kontroll, noe jeg syntes var ganske tåpelig og svært unødvendig siden jeg aldri har påstått å ha noe som helst kontroll på noenting.
I går var det en kollega som hadde gjennomskuet meg og endelig forstått at den eneste grunnen til at jeg ikke har overveldende lyst til å jobbe formiddag tre av fire søndager pr. mdn. må være at jeg er intet mindre enn understadig beruset hver bidige helg (Selv er jeg selvsagt den første til å innrømme at jeg er proppfull av fordommer, noe som gjorde at da kollegaen min fortalte meg at TENNIS var grunnen til at han ville ha fri på søndags formiddager lo jeg så jeg grinte i flere minutter, helt til jeg kom på at jeg jo faktisk spiller i korps selv).
Det toppet seg imidlertid i januar, da en av mine omtenksomme og bekymrede eks-kjærester skrev en svært alvorlig e-post til meg der han bedyret at 'vi kunne ha jobbet oss gjennom alkoholproblemene dine SAMMEN, kjære du, om du bare hadde gitt oss en sjanse'.
Faktum er, som mange vet, at jeg hadde et prosjekt gående for mange år siden der jeg prøvde så hardt jeg kunne å bli alkholiker. Det varte i ganske nøyaktig seks måneder før jeg kjedet meg så fryktelig at jeg sluttet med det. Omtrent i samme gate som dette røykeprosjektet mitt, altså; jeg har prøvd å begynne å festrøyke i ti år, men jeg blir fremdeles svimmel og udugelig etter to trekk. Så sånn er det.
---------------
Soundtrack: Katrina & The Waves - Love shine a light
06 april 2008
Cathy Davey - Cold Man's Nightmare
Cathy Daveys album 'Tales of Silversleeve' dumpet ned i postkassen min her en dag. Jeg ELSKER uventet post, og jeg ELSKER å få anbefalt musikk! Hurra!
Sagt om Sif på Sistonde..
'Passe jo bra viss vi itj har no vann, så kan vi jo bare sett ei kran på dæ!'
- Lene (I forhold til fenomenet 'Sif gråter for den minste lille ting, og helst litt hver dag'.)
'Problemet er at du er en sånn oppegående dame som trenger en mann som er intelligent, følsom, intuitiv, flink, interessert, klok og verdig! Og siden det er så ytterst få av dem blir det jo helt håpløst om det ikke fungerer når man først møter en!'
- Bryony (i forhold til at Mannen i Sifs Liv har gått og fått seg en kjæreste som IKKE er Sif. Sitatet er muligens noe modifisert da Sif hadde vært på trad. sessions for første gang og var så påvirket av den berusende musikken at Sif ikke klarte å bestemme seg for om hun skulle sjangle ut i Glomma på den ene siden eller ut i trafikken på den andre..)
----------------
Soundtrack: Joanna Newsom & The Ys Street Band - Colleen
- Lene (I forhold til fenomenet 'Sif gråter for den minste lille ting, og helst litt hver dag'.)
'Problemet er at du er en sånn oppegående dame som trenger en mann som er intelligent, følsom, intuitiv, flink, interessert, klok og verdig! Og siden det er så ytterst få av dem blir det jo helt håpløst om det ikke fungerer når man først møter en!'
- Bryony (i forhold til at Mannen i Sifs Liv har gått og fått seg en kjæreste som IKKE er Sif. Sitatet er muligens noe modifisert da Sif hadde vært på trad. sessions for første gang og var så påvirket av den berusende musikken at Sif ikke klarte å bestemme seg for om hun skulle sjangle ut i Glomma på den ene siden eller ut i trafikken på den andre..)
----------------
Soundtrack: Joanna Newsom & The Ys Street Band - Colleen
02 april 2008
Hjelp..
Noe av det mest irriterende jeg vet er når jeg har låst døren på jobben for å gå på do (det må man nemlig når man er bare Sif på jobb i altformangetimer), bare for å innse at jeg nok en gang har rotet bort nøklene mine når jeg kommer ut igjen.
Det resulterer i frustrerte kunder som ikke kommer seg inn i butikken og en ultrastressa Sif som ikke kommer seg ut av den og lurer på om hun skal måtte bli i den hjemsøkte butikken i hele evigheten eller i alle fall til noen andre skulle finne på å komme på jobb...
Om dette skjer ofte spør du? Stort sett én gang om dagen.
----------------
Soundtrack: The Jackson Five - Blame It On The Boogie
Det resulterer i frustrerte kunder som ikke kommer seg inn i butikken og en ultrastressa Sif som ikke kommer seg ut av den og lurer på om hun skal måtte bli i den hjemsøkte butikken i hele evigheten eller i alle fall til noen andre skulle finne på å komme på jobb...
Om dette skjer ofte spør du? Stort sett én gang om dagen.
----------------
Soundtrack: The Jackson Five - Blame It On The Boogie
28 mars 2008
Når det piper i telefonen som en sjøsyk fiolin...
Telefonen ringer på jobben:
Sif: JobbentilSif, det er Sif! *Kvitre-kvitre*
Andre enden: Ja, hallooo, det er Kjerstiii!!! *Super-kvitre*
Sif: Ja, hei!
Kjersti: Ja.. eh.. hvor var det du ringte fra, sa du?
Sif: Nei, det var nå du som ringte til meg, da..
Kjersti: Å.. ja, jammen det var fordi jeg hadde et ubesvart anrop fra deg?
Sif: Åja, ja, du er kommet til jobbentilSif i alle fall?
Kjersti: Øøøh..
Sif: Eeh.. Det var ikke du som var her og kjøpte pølse nå nettopp?
Kjersti: Jo, det var jo det..
Sif: Ja, da var det du som lånte telefonen for å ringe til deg selv da du ikke fant mobilen din..?
Kjersti: Åjaaa! Ja, nå har jeg funnet den, hurra!
Sif: Flott! Gratulerer! Ha en fin dag, da!
Sif: JobbentilSif, det er Sif! *Kvitre-kvitre*
Andre enden: Ja, hallooo, det er Kjerstiii!!! *Super-kvitre*
Sif: Ja, hei!
Kjersti: Ja.. eh.. hvor var det du ringte fra, sa du?
Sif: Nei, det var nå du som ringte til meg, da..
Kjersti: Å.. ja, jammen det var fordi jeg hadde et ubesvart anrop fra deg?
Sif: Åja, ja, du er kommet til jobbentilSif i alle fall?
Kjersti: Øøøh..
Sif: Eeh.. Det var ikke du som var her og kjøpte pølse nå nettopp?
Kjersti: Jo, det var jo det..
Sif: Ja, da var det du som lånte telefonen for å ringe til deg selv da du ikke fant mobilen din..?
Kjersti: Åjaaa! Ja, nå har jeg funnet den, hurra!
Sif: Flott! Gratulerer! Ha en fin dag, da!
10 mars 2008
Hlin og jeg.
Akkurat nå driver jeg og besøker Hlin i Bodø. Bare at Hlin ikke er her fordi hun jobber. Så jeg vasker koppene hennes og drikker teen hennes og prater med Camilla så lenge. Vi prater om det fine været og om hvorvidt man er forpliktet til å gå ut i dette været bare fordi det er pent. Jeg mener at jeg ikke trenger det, både fordi det er veldig, veldig lyst ute og fordi jeg jo er her og besøker Hlin og ikke nødvendigvis Bodø, så det kan i grunnen være det samme. Men jeg slipper ut Camilla når hun ber om det selv om jeg vet at hun klarer å åpne døren selv. Camilla er av den typen som ikke er så nøye med å opprettholde illusjonen om at hun er en katt til enhver tid.
Vanligvis synes jeg det er litt ubehagelig å være alene hjemme hos andre. Jeg lister meg rundt, tør ikke røre noen ting og føler at jeg ikke hører hjemme der. Her er det ikke sånn. Her er det bare hjemme. Og det tror jeg er av omtrent samme grunn som at vennene mine umiddelbart begynner å kalle meg Hlin når vi snakker om henne. De har av en eller annen grunn bestandig trodd at vi er samme person. 'Hlin!' ropte de. 'Hlin! Hlii-iin!!' Og ble ordentlig irriterte når jeg for én gangs skyld ikke svarte slik jeg pleide fordi jeg forstod at de lett ble forvirrede i hodene sine og ikke så at vi var to helt egne personer selv om vi bodde i samme hus. 'Sif heter jeg', sa jeg gang på gang. 'Ikke Hlin'. 'Samma det, vel' sa Patrick.
På en fest en gang bestemte vi oss for å bytte siden det var sånn alle ville ha det. Hlin var en fryktelig overbevisende Sif som drakk rødvin som vann og maste om bytur og nachspiel og Sif svarte hver gang noen ropte på Hlin. Da ble alle veldig sinte og overraskende fornærmet og kunne ikke skjønne at vi ikke bare kunne være litt normale for én gangs skyld.
Men i går tilga jeg dere alle sammen.
Da så jeg nemlig meg selv i Hlin sitt ansikt.
Vanligvis synes jeg det er litt ubehagelig å være alene hjemme hos andre. Jeg lister meg rundt, tør ikke røre noen ting og føler at jeg ikke hører hjemme der. Her er det ikke sånn. Her er det bare hjemme. Og det tror jeg er av omtrent samme grunn som at vennene mine umiddelbart begynner å kalle meg Hlin når vi snakker om henne. De har av en eller annen grunn bestandig trodd at vi er samme person. 'Hlin!' ropte de. 'Hlin! Hlii-iin!!' Og ble ordentlig irriterte når jeg for én gangs skyld ikke svarte slik jeg pleide fordi jeg forstod at de lett ble forvirrede i hodene sine og ikke så at vi var to helt egne personer selv om vi bodde i samme hus. 'Sif heter jeg', sa jeg gang på gang. 'Ikke Hlin'. 'Samma det, vel' sa Patrick.
På en fest en gang bestemte vi oss for å bytte siden det var sånn alle ville ha det. Hlin var en fryktelig overbevisende Sif som drakk rødvin som vann og maste om bytur og nachspiel og Sif svarte hver gang noen ropte på Hlin. Da ble alle veldig sinte og overraskende fornærmet og kunne ikke skjønne at vi ikke bare kunne være litt normale for én gangs skyld.
Men i går tilga jeg dere alle sammen.
Da så jeg nemlig meg selv i Hlin sitt ansikt.
28 januar 2008
Dugnad
Jeg lå søvnløs i sengen min og funderte på hvordan jeg de neste ukene skal rekke å ha et liv ved siden av studier, jobb, korpsøvelser, personalmøter, forelesninger fra i fjor jeg går på bare fordi det er gøy, oppgaveskriving, årsmøter og salgskurs da det slo meg at korpset mitt ikke har bedt meg om å ta med så mye som en kaffekanne på noe som helst arrangement siden Kine og jeg laget de fin-fine snittene med seigmennpynt til et seminar for mange, mange år siden.
Det var lurt.
----------------
Soundtrack: Dropkick Murphys - Wicked Sensitive Crew
Det var lurt.
----------------
Soundtrack: Dropkick Murphys - Wicked Sensitive Crew
24 januar 2008
Cashback
Nå kan alle gå og leie Cashback
Den er helt fantastisk.
Også har den Sean Biggerstaff i seg!
(Også kjent som Oliver Wood i Harry Potter)
Hurra!
Også har den Sean Biggerstaff i seg!
(Også kjent som Oliver Wood i Harry Potter)
Hurra!
Jeg sier det igjen;
Hurra!!!
Superstudenten
Jeg skjønner at det er på tide med en liten lesepause når jeg skal Google opp en detalj om Det Europeiske Råd på internet og får beskjed om at 'Søket ditt ga ingen treff i Telefonkatalogen'.
'Finner du ikke deg selv?' står det jammen også, og jeg lurer på om jeg snart blir nødt til å ta et hint...
----------------
Soundtrack: Regina Spektor - Apres Moi
'Finner du ikke deg selv?' står det jammen også, og jeg lurer på om jeg snart blir nødt til å ta et hint...
----------------
Soundtrack: Regina Spektor - Apres Moi
23 januar 2008
20 januar 2008
Minner..
Dr. Jonathan Brockbank viser til stadighet sin bekymring for at et helt semester med litteratur fra 1900-tallet muligens kan være en for stor belastning for de stakkars studentene han har ansvaret for:
'Let's break out the biscuits before everyone completely looses the will to live'.
- Midt i et seminar omhandlende 'Waiting for Godot'. Så, mange sjokoladekjeks senere;
'Yes, if anyone asks you about the meaning of life, just answer chocolate!'
----------------
Soundtrack: Imogen Heap - Rake It In
'Let's break out the biscuits before everyone completely looses the will to live'.
- Midt i et seminar omhandlende 'Waiting for Godot'. Så, mange sjokoladekjeks senere;
'Yes, if anyone asks you about the meaning of life, just answer chocolate!'
----------------
Soundtrack: Imogen Heap - Rake It In
Ti år senere..
Når man får en slik melding i innboksen sin på Facebook, da vet man at man er blitt funnet av gamle trommevenner;
Bom - bom prat, prat chikichik ;-)
----------------
Soundtrack: Guem Et Zaka - Le Serpent
Bom - bom prat, prat chikichik ;-)
----------------
Soundtrack: Guem Et Zaka - Le Serpent
10 desember 2007
Dr. Megan Roughley sier det som det er..
My Darling Essayists,
Each one of you is GUILTY (though some to a lesser, some to a greater, degree) of the abuse, mutilation, slaughter -- yea, even massacre -- of English Verbs.
What has this Race of Verbs done that it should suffer so at your hands? Do you truly think that they are insignificant, unworthy of your due care and attention, simply because, to you, they are 'foreign'? Do you truly believe that you can so blithely ignore their individual tenses, their personal pluralities and singularities, without consequence?
Read and repent, O Children of Odin! Mind your ways before the Great Ghost of Albion's Grammaria (The Great GAG) descends upon you with plagues of prepositions and apostrophes to bring to ruination all your longed-for Good Grades!
Det er mulig det skinner noe igjennom at Megan har svært lite til overs for både rasisme og religion...
----------------
Soundtrack: Jeff Wayne - Eve of the War
Each one of you is GUILTY (though some to a lesser, some to a greater, degree) of the abuse, mutilation, slaughter -- yea, even massacre -- of English Verbs.
What has this Race of Verbs done that it should suffer so at your hands? Do you truly think that they are insignificant, unworthy of your due care and attention, simply because, to you, they are 'foreign'? Do you truly believe that you can so blithely ignore their individual tenses, their personal pluralities and singularities, without consequence?
Read and repent, O Children of Odin! Mind your ways before the Great Ghost of Albion's Grammaria (The Great GAG) descends upon you with plagues of prepositions and apostrophes to bring to ruination all your longed-for Good Grades!
Det er mulig det skinner noe igjennom at Megan har svært lite til overs for både rasisme og religion...
----------------
Soundtrack: Jeff Wayne - Eve of the War
09 desember 2007
Hæ?
- Ja..? Nå stoppa du midt i en setning igjen, bare så du vet det!
- Hmm? Å.. Tenkte jeg på utsiden av hodet igjen?
*Høylydt sukk*
----------------
Soundtrack: They Might Be Giants - Birdhouse in Your Soul
- Hmm? Å.. Tenkte jeg på utsiden av hodet igjen?
*Høylydt sukk*
----------------
Soundtrack: They Might Be Giants - Birdhouse in Your Soul
29 november 2007
27 november 2007
24 november 2007
The Band Of The Royal Irish Regiment - Highland Cathedral
Hver gang jeg snakker med noen om musikk sier Elisabeth 'Beware, she has a really, really weird taste in music!!' og synes at hun gjør vedkommende en stor tjeneste..
Dette er en av de fineste sangene jeg vet om i hele verden! *hoppe*
Dr. Brockbank oppklarer
'You see, the problem with snow over here is that it seems to secretly dream of being brown slush! Yes, very un-romantic, the snow in England. Just like the English themselves, I might add -
We're a nation of brown slush.'
We're a nation of brown slush.'
23 november 2007
Foreleser i multikulturalisme, Darwinist og jernkvinne Megan Roughley foreslår for bekymrede* norske studenter hvordan de kan øve seg på å se forbi etnisk opprinnelse når de møter mennesker på gata, f. eks alene i mørke Snickleways om kvelden - -
- You can practice by taking out the animal in you! Don't think 'that person is from so-and-so'. Think 'are they fit?' Be a Darwinist! Think 'Will I mate with it?'
- You can practice by taking out the animal in you! Don't think 'that person is from so-and-so'. Think 'are they fit?' Be a Darwinist! Think 'Will I mate with it?'
Megan Roughley, 12.11.07
*Man lærer en god del om sin egen ubevisste frykt, stereotyper og fordommer i løpet av et slikt kurs og innser kanskje etter hvert at man ikke er så 'uskyldig' som man ønsker å være.
----------------
Soundtrack: Kent - Socker
----------------
Soundtrack: Kent - Socker
21 november 2007
Slik produserer man 2 x 10 000 ord på 10 dager:
22:00 - Elisabeth har bedrevet favoritthobby nr. 1 i noen timer ('hvilt seg litt', red. anm.) og kommer ned i stuen til Sif som har sloss med pcen sin i tilsvarende mange timer, og som nå er kjempefornøyd med at problemet endelig er løst så hun kan få gjort litt ordentlig arbeid.
22:30 - Elisabeth prøver å se på CSI NY mens Sif sitter mellom Elisabeth og tven og spiller Tetris.
Sif: Unnskyld, det går an å slå av lyden her, altså...
Elisabeth: Neida, jeg er vokst opp med Super Mario, jeg, så jeg bryr meg ikke om spill-lyder, men den selen i veggen begynner å bli ganske irriterende nå.
00:00 - Sif og Elisabeth bestemmer seg for å spise opp alle tacorestene før de begynner å skrive essay for alvor.
01:00 - Etter litt seriøs Facebooking, ellevill glede over Esquil på finsk (Trykk!) for n'te gang og diverse YouTube-moro..
Sif: Elisabeth, vi er helt ubrukelige studenter..
Elisabeth: Ja, jeg går og legger meg igjen, jeg.
----------------
Soundtrack: Eugene Ormandy - The Age of Gold, suite from the ballet, Op. 22a: Polka
22:00 - Elisabeth har bedrevet favoritthobby nr. 1 i noen timer ('hvilt seg litt', red. anm.) og kommer ned i stuen til Sif som har sloss med pcen sin i tilsvarende mange timer, og som nå er kjempefornøyd med at problemet endelig er løst så hun kan få gjort litt ordentlig arbeid.
22:30 - Elisabeth prøver å se på CSI NY mens Sif sitter mellom Elisabeth og tven og spiller Tetris.
Sif: Unnskyld, det går an å slå av lyden her, altså...
Elisabeth: Neida, jeg er vokst opp med Super Mario, jeg, så jeg bryr meg ikke om spill-lyder, men den selen i veggen begynner å bli ganske irriterende nå.
00:00 - Sif og Elisabeth bestemmer seg for å spise opp alle tacorestene før de begynner å skrive essay for alvor.
01:00 - Etter litt seriøs Facebooking, ellevill glede over Esquil på finsk (Trykk!) for n'te gang og diverse YouTube-moro..
Sif: Elisabeth, vi er helt ubrukelige studenter..
Elisabeth: Ja, jeg går og legger meg igjen, jeg.
----------------
Soundtrack: Eugene Ormandy - The Age of Gold, suite from the ballet, Op. 22a: Polka
20 november 2007
Forskning
Dette kortet har Elisabeth basert en hel del forskning på, og både hun og jeg kan bekrefte at det er sant, hvert eneste punkt..
Elisabeth: Det tror jeg faktisk at jeg skal ha på cven som min beste egenskap; det at jeg er akkurat like flink til å snøvle på engelsk som på norsk!
-Elisabeth tenker hardt og lenge-
Elisabeth: Når jeg tenker meg om så tror jeg søren meg jeg kan snøvle på tysk óg!!!
----------------
Soundtrack: Cake - Sheep Go to Heaven, Goats Go to Hell
Krisehjelp!
Jeg har en ordentlig fabelaktig nerdevenn. Eller; nå er det strengt tatt vennen til eksen min, men siden jeg ikke har så mange venner låner jeg fremdeles noen av hans. Denne vennen kan så mye om data at alle datamaskiner er redd for ham! Jo, jo, det er helt sant! Nå er det sånn at jeg er akkurat så passe sta at jeg liker aller best å finne ut av ting selv, noe som gjør at jeg kan sitte i timesvis og lete etter svar jeg ikke skjønner på problemer jeg ikke forstår.
Men noen ganger.. NOEN ganger, når man bare er ekstra sliten og ekstra oppgitt og pcen bare er ekstra teit og hjelp-og-støtte-greiene ikke skjønner hva man spør etter en gang, DA er det godt å ha en nerdevenn akkurat sånn som min nerdevenn. Han kan det meste, men kan han det ikke tar det aldri lang tid før han har funnet ut av det. En slags data-intuisjon, det tror jeg han har.
Det som jeg synes er ekstra morsomt, det er at når jeg ser meg nødt til å bite i det sure eplet og til slutt roper 'hjælp' så høyt jeg kan på msn så rekker nerdevennen min som regel ikke annet enn å spørre hva problemet er før det på mirakuløst vis ordner seg av seg selv. Jo, jo, det er sant! Det har skjedd flere ganger; derav konklusjonen: jeg vet det, pcen min vet det; du kødder ikke med Blinken!
----------------
Soundtrack: Regina Spektor - Better
Men noen ganger.. NOEN ganger, når man bare er ekstra sliten og ekstra oppgitt og pcen bare er ekstra teit og hjelp-og-støtte-greiene ikke skjønner hva man spør etter en gang, DA er det godt å ha en nerdevenn akkurat sånn som min nerdevenn. Han kan det meste, men kan han det ikke tar det aldri lang tid før han har funnet ut av det. En slags data-intuisjon, det tror jeg han har.
Det som jeg synes er ekstra morsomt, det er at når jeg ser meg nødt til å bite i det sure eplet og til slutt roper 'hjælp' så høyt jeg kan på msn så rekker nerdevennen min som regel ikke annet enn å spørre hva problemet er før det på mirakuløst vis ordner seg av seg selv. Jo, jo, det er sant! Det har skjedd flere ganger; derav konklusjonen: jeg vet det, pcen min vet det; du kødder ikke med Blinken!
----------------
Soundtrack: Regina Spektor - Better
19 november 2007
Av og til våkner man opp og innser at man trenger å forandre litt på prioriteringene sine..
F. eks. når man forskrekket kommer til bevissthet klokken fem på ettermiddagen uten verken sminke (jeg orker aldri styre med sminkefjerner når jeg er full, så det sier muligens noe om hvor mye det regnet kvelden før), rødvinslepper eller rødvinstenner (som er noe bekymringsverdig siden jeg sikkert klarte å helle i meg tusen glass rødvin på de få timene jeg var ute), men derimot med monsterkul i bakhodet, blåmerke på armen og festbuksen hengende pent på en knagg ved siden av ytterjakken i gangen for så vagt å erindre at man har sittet i en taxi uten å ha en anelse om hva gaten en bor i heter. Da er det ikke spesielt oppløftende å oppdage at man har Savex, kamera og tusen småmynter intakt, men mangler den vesle blå pungen med studentbevis og bankkort i. Passet mitt forsvant for flere måneder siden, så om politiet skulle stoppe meg på gata nå antar jeg at jeg er et prakteksempel på en ulovlig innvandrer, dokumentløs som jeg er..
I slike situasjoner er det intet mindre enn 'lovely' å ha en nylig ankommet Elisabeth som anser at den eneste løsningen på en vanskelig søndag er å gå og drikke litt mer rødvin, bare sånn for sikkerhets skyld.
---------------
Soundtrack: Clint Mansell - Requiem for a Dream (Orchestral Version)
F. eks. når man forskrekket kommer til bevissthet klokken fem på ettermiddagen uten verken sminke (jeg orker aldri styre med sminkefjerner når jeg er full, så det sier muligens noe om hvor mye det regnet kvelden før), rødvinslepper eller rødvinstenner (som er noe bekymringsverdig siden jeg sikkert klarte å helle i meg tusen glass rødvin på de få timene jeg var ute), men derimot med monsterkul i bakhodet, blåmerke på armen og festbuksen hengende pent på en knagg ved siden av ytterjakken i gangen for så vagt å erindre at man har sittet i en taxi uten å ha en anelse om hva gaten en bor i heter. Da er det ikke spesielt oppløftende å oppdage at man har Savex, kamera og tusen småmynter intakt, men mangler den vesle blå pungen med studentbevis og bankkort i. Passet mitt forsvant for flere måneder siden, så om politiet skulle stoppe meg på gata nå antar jeg at jeg er et prakteksempel på en ulovlig innvandrer, dokumentløs som jeg er..
I slike situasjoner er det intet mindre enn 'lovely' å ha en nylig ankommet Elisabeth som anser at den eneste løsningen på en vanskelig søndag er å gå og drikke litt mer rødvin, bare sånn for sikkerhets skyld.
---------------
Soundtrack: Clint Mansell - Requiem for a Dream (Orchestral Version)
17 november 2007
Man merker det ikke mens det står på, men plutselig en dag våkner man bare og innser at man på underlig måte har akklimatisert seg helt uten at man kanskje egentlig mente det, og det i tillegg på måter og områder man aldri hadde forventet det skulle skje...
Du vet du er blitt en smule mer engelsk enn vanlig når du:
- ikke lenger løfter et øyebryn når du møter jenter i miniskjørt, singlet og sandaler når det er minusgrader ute..
- ei heller menn i shorts og slipperser.
- dessuten er strikkede gensere med korte ermer ganske fint i grunnen.
- du synes det er helt normalt med vegg-til-vegg teppe på badet.
- du synes at diverse varmretter pakket inn i butterdeig er en fortreffelig lunsj (som du selvsagt spiser mens du går).
- du aner til og med at det er en forskjell på pasty og pastry (jmfr. forrige punkt), selv om du kanskje ikke enda er helt sikker på hva denne forskjellen består i.
- du blir ikke det minste forundret over å finne smoothiesflasker med strikkeluer på Sainsbury's.
- du ler så du hikster av engelske humorprogram som for seks måneder siden ikke ville gitt det minste snev av mening.
- du synes det er helt normalt at gamle menn på bussen kaller deg for 'love'. Faktisk blir du litt forundret om du går en hel dag uten å høre verken 'love', 'pet' eller andre kjælenavn fra totalt ukjente mennesker.
- du er svært påpasselig med å si 'unnskyld' når noen går på deg, dunker borti deg, skal gå forbi deg eller i det hele tatt ser på deg (ok, den siste var kanskje litt overdrevet.. men bare litt!).
- også sier du gjerne 'takk' etterpå, bare sånn for sikkerhets skyld.
- du kan gå på pub på en tirsdag uten at det heter 'alkoholiker'. Det heter nemlig 'kultur' og er utvilsomt bra for karakteren.
- der står du forøvrig pent og venter til bartenderen serverer deg siden vedkommende selvsagt har full kontroll på hvem sin tur det er til enhver tid.
- og du tipser aldri, da blir de mektig fornærmet.
- du vet at visse ting helt naturlig hører sammen, som f. eks salt og eddik, lam og mintsaus eller omelett og pommes frites. Utover dette kan det virke som om gjeldende regel er at all mat kan og bør kombineres; burger og bønner? Javisst! Om jeg vil ha ost på pommes fritesen min? Selvsagt! Potetgull i sandwichen min? Bring it on!
- du har oppdaget at dette også gjelder for drikkevarer, noe som er litt overraskende med tanke på hvor mange regler det finnes for oppbevaring, håndtering og tapping av alle disse dyrebare bryggene; lager med limejuice er en hit, Guinness med solbær(sirup?) likeså. Dessuten har vi støtt på fifty-fifty lager og cider med en dæsj solbærsirup.
Cheers!
------------
Soundtrack: Blur - Beetlebum
Du vet du er blitt en smule mer engelsk enn vanlig når du:
- ikke lenger løfter et øyebryn når du møter jenter i miniskjørt, singlet og sandaler når det er minusgrader ute..
- ei heller menn i shorts og slipperser.
- dessuten er strikkede gensere med korte ermer ganske fint i grunnen.
- du synes det er helt normalt med vegg-til-vegg teppe på badet.
- du synes at diverse varmretter pakket inn i butterdeig er en fortreffelig lunsj (som du selvsagt spiser mens du går).
- du aner til og med at det er en forskjell på pasty og pastry (jmfr. forrige punkt), selv om du kanskje ikke enda er helt sikker på hva denne forskjellen består i.
- du blir ikke det minste forundret over å finne smoothiesflasker med strikkeluer på Sainsbury's.
- du ler så du hikster av engelske humorprogram som for seks måneder siden ikke ville gitt det minste snev av mening.
- du synes det er helt normalt at gamle menn på bussen kaller deg for 'love'. Faktisk blir du litt forundret om du går en hel dag uten å høre verken 'love', 'pet' eller andre kjælenavn fra totalt ukjente mennesker.
- du er svært påpasselig med å si 'unnskyld' når noen går på deg, dunker borti deg, skal gå forbi deg eller i det hele tatt ser på deg (ok, den siste var kanskje litt overdrevet.. men bare litt!).
- også sier du gjerne 'takk' etterpå, bare sånn for sikkerhets skyld.
- du kan gå på pub på en tirsdag uten at det heter 'alkoholiker'. Det heter nemlig 'kultur' og er utvilsomt bra for karakteren.
- der står du forøvrig pent og venter til bartenderen serverer deg siden vedkommende selvsagt har full kontroll på hvem sin tur det er til enhver tid.
- og du tipser aldri, da blir de mektig fornærmet.
- du vet at visse ting helt naturlig hører sammen, som f. eks salt og eddik, lam og mintsaus eller omelett og pommes frites. Utover dette kan det virke som om gjeldende regel er at all mat kan og bør kombineres; burger og bønner? Javisst! Om jeg vil ha ost på pommes fritesen min? Selvsagt! Potetgull i sandwichen min? Bring it on!
- du har oppdaget at dette også gjelder for drikkevarer, noe som er litt overraskende med tanke på hvor mange regler det finnes for oppbevaring, håndtering og tapping av alle disse dyrebare bryggene; lager med limejuice er en hit, Guinness med solbær(sirup?) likeså. Dessuten har vi støtt på fifty-fifty lager og cider med en dæsj solbærsirup.
Cheers!
------------
Soundtrack: Blur - Beetlebum
15 november 2007
Jeg har innsett at når bloggen min IKKE er en samling gamle YouTube videoer så handler den stort sett om Elisabeth. Til og med når Elisabeth ikke er her handler den på en måte om Elisabeth...
Gjeldende spøk har stort sett vært 'du vet jeg er hjelpeløs uten deg, Elisabeth!' Dette av ulike grunner det ville være ufint å komme inn på akkurat nå, men nå som Elisabeth har vært hjemme i Norge i over en uke begynner jeg å lure litt på hvor mye sannhet det egentlig ligger i denne gamle spøken..
I løpet av den siste uken har det nemlig forekommet at jeg har:
* kjørt buss frem og tilbake til universitetet hver eneste dag (Elisabeth og jeg har en avtale om at vi skal gå til universitetet hver dag, siden det er billig og bra både for kropp og sjel...).
* laget hull i alle sokkene mine (Hva nøyaktig det er Elisabeth er forventet å bidra med når det gjelder dette problemet er noe uvisst, men det har ikke skjedd tidligere, så noen sammenheng må det jo være).
* pådratt meg en alvorlig forkjølelse i forsøk på å være så engelsk så mulig (dvs. gå med sommeklær i november).
* drukket uforholdsmessig mye gin i forsøk på å bekjempe nevnte forkjølelse.
* innsett at gin bare gjør forkjølelse morsommere, ikke bedre, deretter gått og kjøpt engelske vidunderpiller bare for å innse at engelske vidunderpiller blir man så glad og frisk av at man godt kan gå og drikke enda mer gin siden det var så grådig artig dagen før.
* oppdaget at man fremdeles har evnen til å være akkurat så sjarmerende at gamle menn gjerne spanderer både en og fem og ti gin-og-tonic på en stakkars ensom pike som er ute og hører på eksperimenell blues på egenhånd.
* drukket akkurat så mange gin-og-tonic på gamle menn sine regninger at man gjerne avtaler dobbel dejt på Elisabeths og sine egne vegne med far-og-sønn som tilbyr enda mer gin-og-tonic.
* opplevd midlertidig hukommelsestap og gått rett forbi huset der jeg bor. Vel, det skjer av og til når Elisabeth er med også, så det tar jeg ikke så tungt. 'Åj, HER er det jeg bor, ja...'
* dekket både soveromsgulv og baderomsgulv med gåsefjær for så å konkludere at dynen på det store soverommet lekker.
* hatt uventet stor moro av å støvsuge opp igjen nevnte gåsefjær (vi har et monster av en støvsuger stående i kottet som jeg ikke har hatt noen interesse av å hilse på før akkurat nå som Elisabeth - førstestøvsuger- har dratt hjem til Norge. Det viser seg at støvsugeren er akkurat like skummel som tidligere nevnte hysterisk morsomme engelskmenn og akkurat like lett å forstå seg på; hurra for meg og støvsugeren).
* sølt hårfarge på teppet og veggene på badet (selvsagt har vi vegg til vegg teppe på badet, vi er da erkebritiske så det holder her i nabolaget).
* grått veldig mye over engelske damer som synes de er stygge nakne, men likevel stiller opp nakne på tv for å lære å se bra ut nakne.
* mottatt nyheter fra Høyskolen i Østfold om at det er fullstendig nytt for dem av Elisabeth og jeg driver og utveksler i York... Faktisk...
Jeg lurer på Elisabeth; kommer du muligens 'hjem' snart?
Jeg tror jeg trenger hjelp...
----------------
Soundtrack: Arctic Monkeys - Mardy Bum
Gjeldende spøk har stort sett vært 'du vet jeg er hjelpeløs uten deg, Elisabeth!' Dette av ulike grunner det ville være ufint å komme inn på akkurat nå, men nå som Elisabeth har vært hjemme i Norge i over en uke begynner jeg å lure litt på hvor mye sannhet det egentlig ligger i denne gamle spøken..
I løpet av den siste uken har det nemlig forekommet at jeg har:
* kjørt buss frem og tilbake til universitetet hver eneste dag (Elisabeth og jeg har en avtale om at vi skal gå til universitetet hver dag, siden det er billig og bra både for kropp og sjel...).
* laget hull i alle sokkene mine (Hva nøyaktig det er Elisabeth er forventet å bidra med når det gjelder dette problemet er noe uvisst, men det har ikke skjedd tidligere, så noen sammenheng må det jo være).
* pådratt meg en alvorlig forkjølelse i forsøk på å være så engelsk så mulig (dvs. gå med sommeklær i november).
* drukket uforholdsmessig mye gin i forsøk på å bekjempe nevnte forkjølelse.
* innsett at gin bare gjør forkjølelse morsommere, ikke bedre, deretter gått og kjøpt engelske vidunderpiller bare for å innse at engelske vidunderpiller blir man så glad og frisk av at man godt kan gå og drikke enda mer gin siden det var så grådig artig dagen før.
* oppdaget at man fremdeles har evnen til å være akkurat så sjarmerende at gamle menn gjerne spanderer både en og fem og ti gin-og-tonic på en stakkars ensom pike som er ute og hører på eksperimenell blues på egenhånd.
* drukket akkurat så mange gin-og-tonic på gamle menn sine regninger at man gjerne avtaler dobbel dejt på Elisabeths og sine egne vegne med far-og-sønn som tilbyr enda mer gin-og-tonic.
* opplevd midlertidig hukommelsestap og gått rett forbi huset der jeg bor. Vel, det skjer av og til når Elisabeth er med også, så det tar jeg ikke så tungt. 'Åj, HER er det jeg bor, ja...'
* dekket både soveromsgulv og baderomsgulv med gåsefjær for så å konkludere at dynen på det store soverommet lekker.
* hatt uventet stor moro av å støvsuge opp igjen nevnte gåsefjær (vi har et monster av en støvsuger stående i kottet som jeg ikke har hatt noen interesse av å hilse på før akkurat nå som Elisabeth - førstestøvsuger- har dratt hjem til Norge. Det viser seg at støvsugeren er akkurat like skummel som tidligere nevnte hysterisk morsomme engelskmenn og akkurat like lett å forstå seg på; hurra for meg og støvsugeren).
* sølt hårfarge på teppet og veggene på badet (selvsagt har vi vegg til vegg teppe på badet, vi er da erkebritiske så det holder her i nabolaget).
* grått veldig mye over engelske damer som synes de er stygge nakne, men likevel stiller opp nakne på tv for å lære å se bra ut nakne.
* mottatt nyheter fra Høyskolen i Østfold om at det er fullstendig nytt for dem av Elisabeth og jeg driver og utveksler i York... Faktisk...
Jeg lurer på Elisabeth; kommer du muligens 'hjem' snart?
Jeg tror jeg trenger hjelp...
----------------
Soundtrack: Arctic Monkeys - Mardy Bum
Top Gear 14-10-07 (Part 1of 3)
Oppdatert: This video is no longer available due to a copyright claim by BBC Worldwide Ltd.
..så vet vi det.
'It is like the West Indian dope smoking team practicing in the car'
- Jeremy Clarkson
..så vet vi det.
Jeg er fullstendig klar over at denne bloggen er i ferd med å bli en samling YouTube-videoer, men dette er ærlig talt noe av det morsomste jeg har sett på tv noensinne! Top Gears Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May prøver å seile tre 'amfibiske biler' fra Dover til Calais. Om du ikke gidder å se hele, gled deg i alle fall over del 2 :D
Forøvrig; å se på Top Gear gir meg for tiden en litt underlig følelse etter at jeg avslørte for Elisabeth at jeg synes James May er urovekkende tiltrekkende...
'It is like the West Indian dope smoking team practicing in the car'
- Jeremy Clarkson
14 november 2007
Top Gear 14-10-07 (Part 3 of 3)
'I'm getting a bit bored with sinking.. frankly..'
- Captain Slow.
En forutsetning for å komme seg til Calais er selvsagt å ha en viss formening om hvor Calais ER..
11 november 2007
09 november 2007
Endelig!
Jeg lurer på en ting;
Dersom man insisterer på å alltid spise dessert før man spiser maten sin og argumenterer med at det jo tross alt må være NOEN fordeler med å måtte være voksen og skulle bestemme selv..
Har man egentlig lov til å kalle seg voksen på ordentlig da?
----------------
Soundtrack: Tom Waits - I Don't Wanna Grow Up
Dersom man insisterer på å alltid spise dessert før man spiser maten sin og argumenterer med at det jo tross alt må være NOEN fordeler med å måtte være voksen og skulle bestemme selv..
Har man egentlig lov til å kalle seg voksen på ordentlig da?
----------------
Soundtrack: Tom Waits - I Don't Wanna Grow Up
08 november 2007
Irregulært novemberhumør.
På denne tiden for to år siden skrev jeg dette i notatboken min:
'Å leve mitt liv akkurat nå er som å svømme i opprørt vann.
Øyeblikkene av klarhet, den frie pusten varer aldri lenge nok til å døyve smerten og forvirringen før man atter en gang trekkes ned i kaos.
Jeg trenger styrke og selvtillit nok til å sette føttene under meg og bære alt jeg er og alt jeg kan være. Alt jeg har vært og alt jeg vil være.'
På denne tiden i fjor hadde jeg nettopp besøkt York for første gang. For ett år siden satt jeg på en buss og gråt fordi sannheten sto klarere for meg enn den hadde gjort på tre år.
Den sjette november 2006 forlot jeg mannen jeg trodde jeg skulle bli gammel sammen med.
Fullstendig uventet hadde jeg med denne reisen tatt skrittet ut av en hverdag jeg på ingen måte kontrollerte selv og inn i en verden jeg hadde glemt. En verden der hver dag er en fest, et sted der man fokuserer på lykke i stedet for bekymringer og en virkelighet der venner bygger hverandre opp fremfor å trekke hverandre ned. Her gjenoppdaget jeg også en Siv som var blitt forlatt et sted på veien. En Siv som gledet seg ved livet, en Siv som hadde noe å si, en Siv som bestemte selv.
Skrekkslagen reiste jeg hjem, med vissheten om at det fantes en annen virkelighet for meg. Et annet liv. Et annet valg. Jeg er ikke så flink til å ta valg.
I dag bor jeg i York, i det minste for en liten stund. Jeg har tatt avgjørelser jeg tidligere ville ansett som umulige, jeg har mennesker i livet mitt som er så fantastiske at jeg ikke trodde de kunne finnes, jeg gjør en innsats for å omgi meg bare med gode ting og jeg vet at verden ligger åpen for meg uansett hva jeg finner på å gjøre.
Av og til opplever jeg øyeblikk av fullstendig tilfredshet. Følelsen som oppstår når man oppdager at man akkurat nå ikke ønsker at noe var annerledes er ubeskrivelig.
Selv om det ikke innebærer annet enn å høre på Wendy McNeill mens man ligger alene i sengen midt på natten og plutselig innser at man er fullstendig fri.
Hurra!
----------------
Soundtrack: Wendy McNeill - Black Angus
'Å leve mitt liv akkurat nå er som å svømme i opprørt vann.
Øyeblikkene av klarhet, den frie pusten varer aldri lenge nok til å døyve smerten og forvirringen før man atter en gang trekkes ned i kaos.
Jeg trenger styrke og selvtillit nok til å sette føttene under meg og bære alt jeg er og alt jeg kan være. Alt jeg har vært og alt jeg vil være.'
På denne tiden i fjor hadde jeg nettopp besøkt York for første gang. For ett år siden satt jeg på en buss og gråt fordi sannheten sto klarere for meg enn den hadde gjort på tre år.
Den sjette november 2006 forlot jeg mannen jeg trodde jeg skulle bli gammel sammen med.
Fullstendig uventet hadde jeg med denne reisen tatt skrittet ut av en hverdag jeg på ingen måte kontrollerte selv og inn i en verden jeg hadde glemt. En verden der hver dag er en fest, et sted der man fokuserer på lykke i stedet for bekymringer og en virkelighet der venner bygger hverandre opp fremfor å trekke hverandre ned. Her gjenoppdaget jeg også en Siv som var blitt forlatt et sted på veien. En Siv som gledet seg ved livet, en Siv som hadde noe å si, en Siv som bestemte selv.
Skrekkslagen reiste jeg hjem, med vissheten om at det fantes en annen virkelighet for meg. Et annet liv. Et annet valg. Jeg er ikke så flink til å ta valg.
I dag bor jeg i York, i det minste for en liten stund. Jeg har tatt avgjørelser jeg tidligere ville ansett som umulige, jeg har mennesker i livet mitt som er så fantastiske at jeg ikke trodde de kunne finnes, jeg gjør en innsats for å omgi meg bare med gode ting og jeg vet at verden ligger åpen for meg uansett hva jeg finner på å gjøre.
Av og til opplever jeg øyeblikk av fullstendig tilfredshet. Følelsen som oppstår når man oppdager at man akkurat nå ikke ønsker at noe var annerledes er ubeskrivelig.
Selv om det ikke innebærer annet enn å høre på Wendy McNeill mens man ligger alene i sengen midt på natten og plutselig innser at man er fullstendig fri.
Hurra!
----------------
Soundtrack: Wendy McNeill - Black Angus
Joanna Newsom - New Untitled Track (Live - 10/07/07)
Har jeg nevnt at jeg så Joanna Newsom i Royal Albert Hall den 28. september? Jeg gråt. Selvsagt. (Dette er ikke derfra, altså... men det skjønte alle)
05 november 2007
Takk, kjære Hlin!
Nå har jeg sutret i tre måneder over at jeg ikke får noe post her i York, så overraskelsen var ikke så rent liten da jeg kom ned trappen og så at jeg hadde fått fem kort på én gang!
Når min Hlin har triste venner bruker hun nemlig postverket til å muntre de opp, og det med stor suksess.
På kortene stod det skrevet:
Then a woman said; speak to us of joy and sorrow.
And he answered:
Your joy is your sorrow unmasked. And the selfsame well from which your laughter rises was oftentimes filled with your tears. And how else can it be? The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain.
Is not the cup that holds your wine the very cup that was burned in the potter's oven?
And is not the lute that soothes your spirit the very wood that was hollowed with knives?
When you are joyous, look deep into your heart and you shall find it is only that which has given you sorrow that is giving you joy.
When you are sorrowful, look again in your heart, and you shall see that in truth you are weeping for that which has been your delight.
Some of you say 'joy is greater than sorrow', and others say 'nay, sorrow is the greater!' But I say onto you; they are inseparable. Together they come, and when one sits alone with you at your board, remember that the other is asleep upon your bed.
Verily you are suspended like scales between your sorrow and your pain. Only when you are empty are you at standstill and balanced. When the treasure keeper lifts you to weigh his gold and his silver, needs must your joy or your sorrow rise or fall.
Når min Hlin har triste venner bruker hun nemlig postverket til å muntre de opp, og det med stor suksess.
På kortene stod det skrevet:
Then a woman said; speak to us of joy and sorrow.
And he answered:
Your joy is your sorrow unmasked. And the selfsame well from which your laughter rises was oftentimes filled with your tears. And how else can it be? The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain.
Is not the cup that holds your wine the very cup that was burned in the potter's oven?
And is not the lute that soothes your spirit the very wood that was hollowed with knives?
When you are joyous, look deep into your heart and you shall find it is only that which has given you sorrow that is giving you joy.
When you are sorrowful, look again in your heart, and you shall see that in truth you are weeping for that which has been your delight.
Some of you say 'joy is greater than sorrow', and others say 'nay, sorrow is the greater!' But I say onto you; they are inseparable. Together they come, and when one sits alone with you at your board, remember that the other is asleep upon your bed.
Verily you are suspended like scales between your sorrow and your pain. Only when you are empty are you at standstill and balanced. When the treasure keeper lifts you to weigh his gold and his silver, needs must your joy or your sorrow rise or fall.
04 november 2007
Halloween
Gresskarene på The Black Swan er ikke som alle andre gresskar!
Edward Scissorhands hadde med seg øldrikkehjelp (av naturlige årsaker).
Killersmurf og Dr. Jekyll & Mr. Hyde
Det er ikke alle kostymer som gir mening umiddelbart, men det største mysteriet var kanskje hvorfor denne skapningen hadde utstyrt seg med en blinkende vagina...
VKveldens tidsfordriv (som nevnt tidligere var vi out and about i tolv timer denne kvelden) var å kaste seg over alle de som helt tydelig ikke hadde kledd seg ut og rope 'Næmmen, hva er det DU skal være for noe'a?!?!?!?' for så å komme med kreative gjetninger. Merkelig nok var det ikke alle som satte like stor pris på akkurat det....
----------------
Soundtrack: Dollie Deluxe - How Do You Feel?
----------------
Soundtrack: Dollie Deluxe - How Do You Feel?
02 november 2007
Antonio hvem?
'Næmmen se på deg'æ!' var det jeg klarte å si da Elisabeth dukket opp med rødt, oppskrapet og hovent ansikt i dag tidlig.
'Jaa, sånn går det når man absolutt skal slåss med Antonio Banderas' var svaret jeg fikk.
Elisabeth og Siv passet på å rømme Pottery Lane i god tid før barna begynte å trick-or-treate på Halloween og kom ikke hjem igjen før tolv timer var gått. Resultatet av å tilbringe ni timer på pub blir kanskje tydelig når man ser hvem det egentlig er Elisabeth syntes kunne passe til å hete Antonio Banderas (Bildene er på ingen måte konstruert)
Her har Elisabeth nettopp vælvet Antonio og seg selv over muren som går langs omveien vi gikk hjem (Antonio var forøvrig skotsk og vi har i god tradisjon selvsagt ingen anelse om hva han egentlig heter)
Elisabeth hadde løv og gjørme overalt. Det er fremdeles løv på rommet hennes tror jeg.
Dette er Antonios venn, eh.. Krølle 2. Så klart.
Artig var det jammen.
Det er uenigheter om hvor vi fant disse to unge herrene som insisterte på å følge oss hjem, men vi vet med sikkerhet at de ikke bor i nærheten av oss i det hele tatt. Til slutt jaget vi dem av gårde. Hva eksakt det er vi gjør som gir engelske menn slik en intens trang til å beskytte oss aner vi rett og slett ikke, men vi lar de nå holde på.
----------------
Soundtrack:
Mozart - Requiem for soloists, chorus, and orchestra, K. 626: Recordare
'Jaa, sånn går det når man absolutt skal slåss med Antonio Banderas' var svaret jeg fikk.
Elisabeth og Siv passet på å rømme Pottery Lane i god tid før barna begynte å trick-or-treate på Halloween og kom ikke hjem igjen før tolv timer var gått. Resultatet av å tilbringe ni timer på pub blir kanskje tydelig når man ser hvem det egentlig er Elisabeth syntes kunne passe til å hete Antonio Banderas (Bildene er på ingen måte konstruert)
Her har Elisabeth nettopp vælvet Antonio og seg selv over muren som går langs omveien vi gikk hjem (Antonio var forøvrig skotsk og vi har i god tradisjon selvsagt ingen anelse om hva han egentlig heter)
Elisabeth hadde løv og gjørme overalt. Det er fremdeles løv på rommet hennes tror jeg.
Dette er Antonios venn, eh.. Krølle 2. Så klart.
Artig var det jammen.
Det er uenigheter om hvor vi fant disse to unge herrene som insisterte på å følge oss hjem, men vi vet med sikkerhet at de ikke bor i nærheten av oss i det hele tatt. Til slutt jaget vi dem av gårde. Hva eksakt det er vi gjør som gir engelske menn slik en intens trang til å beskytte oss aner vi rett og slett ikke, men vi lar de nå holde på.
----------------
Soundtrack:
Mozart - Requiem for soloists, chorus, and orchestra, K. 626: Recordare
29 oktober 2007
Rent!
Lørdag var vaskedag i det Rehnberg-Hansenske hjem og følgende observasjoner ble gjort:
* Vi bedriver imponerende høyfrekvent bomming på kjøkkensøpla (Analyse av mopperesultat viser at husholdningen er storforbrukere av løk og pasta).
* Elisabeth oppdaget under støvsugingen at støvsugeren manglet støvsugerpose. Dette er andre gang siden vi flyttet inn at Elisabeth støvsuger stuegulvet, uten at det forelå en eneste klage sist. Er støvsugepose muligens oppskrytt?
* Når lukten av Jif baderom frembringer intens julestemning burde man kanskje vurdere å vaske noe oftere?
* Vi bedriver imponerende høyfrekvent bomming på kjøkkensøpla (Analyse av mopperesultat viser at husholdningen er storforbrukere av løk og pasta).
* Elisabeth oppdaget under støvsugingen at støvsugeren manglet støvsugerpose. Dette er andre gang siden vi flyttet inn at Elisabeth støvsuger stuegulvet, uten at det forelå en eneste klage sist. Er støvsugepose muligens oppskrytt?
* Når lukten av Jif baderom frembringer intens julestemning burde man kanskje vurdere å vaske noe oftere?
28 oktober 2007
Lyset
Man blir plutselig klar over at verden faktisk ser litt lysere ut når man har vorspiel i stedet for å tilfeldigvis 'ramle utpå' og man i tillegg er så forberedt at man har hangover-brus, hangover-mat og hangover-sjokolade klart i kjøleskapet.
Bring it on!
Oppdatering: Det er da som forgjort også, at den ene dagen på en liten evighet man faktisk er klar for fyllesyken selvsagt er den dagen den velger å utebli.
Bring it on!
Oppdatering: Det er da som forgjort også, at den ene dagen på en liten evighet man faktisk er klar for fyllesyken selvsagt er den dagen den velger å utebli.
20 oktober 2007
Potter Puppet Pals in 'The Mysterious Ticking Noise'
Elisabeth IC hadde denne først, men jeg MÅTTE bare :D
Nettverksbygging
Uansett hvor mye man skulle ønske at vennskap varer evig er det dessverre sånn at noen må ødelegge ved å være eksepsjonelt sutrete og vanskelige, noe som medfører at Elisabeth og jeg av og til ser oss nødt til å gå ut og jakte på nye venner.
Det er ingenting å si på innsatsen, synes vi selv, og vi har allerede elget oss innpå en fin liten håndfull mennesker. Noen vil kanskje si at disse rett-i-koppen relasjonene kanskje bærer preg av et visst alkoholinntak og en smule 'Døh! Kom hit, så får jeg snakke litt med deg'-mentalitet, men det bryr vi oss ikke nevneverdig om. Vi har allerede vent oss til utstrakt kamerabruk, sånn at vi i det minste har en liten sjanse til å huske hvordan våre nye bestevenner ser ut, så nå skal vi bare utvikle et system for å finne ut hva de egentlig heter alle sammen, siden de foreløpig har måttet finne seg i å bli omtalt som Metalmannen, Krøllemannen, Klinemannen, Han-lille-med-mørke-håret, Fnisemannen, Han Gamle og Partong. Partong heter forøvrig ikke Partong, men siden vi lot som om han het Partong så lenge før vi fant ut hva han egentlig het er han blitt hetende det. Partong. Han tror han elsker Elisabeth siden hun har vært udregelig mot ham opptil flere ganger, og kan i forbindelse med dette fortelle at mammaen hans i det store og hele er glad på Partong sine vegne, men noe bekymret over det faktum at Elisabeth drikker litt for mye. Dette førte til at Partong en kveld prøvde å ta fra Elisabeth ølen hennes. Det må man aldri gjøre.
----------------
Soundtrack: Gåte - Skrømt
Det er ingenting å si på innsatsen, synes vi selv, og vi har allerede elget oss innpå en fin liten håndfull mennesker. Noen vil kanskje si at disse rett-i-koppen relasjonene kanskje bærer preg av et visst alkoholinntak og en smule 'Døh! Kom hit, så får jeg snakke litt med deg'-mentalitet, men det bryr vi oss ikke nevneverdig om. Vi har allerede vent oss til utstrakt kamerabruk, sånn at vi i det minste har en liten sjanse til å huske hvordan våre nye bestevenner ser ut, så nå skal vi bare utvikle et system for å finne ut hva de egentlig heter alle sammen, siden de foreløpig har måttet finne seg i å bli omtalt som Metalmannen, Krøllemannen, Klinemannen, Han-lille-med-mørke-håret, Fnisemannen, Han Gamle og Partong. Partong heter forøvrig ikke Partong, men siden vi lot som om han het Partong så lenge før vi fant ut hva han egentlig het er han blitt hetende det. Partong. Han tror han elsker Elisabeth siden hun har vært udregelig mot ham opptil flere ganger, og kan i forbindelse med dette fortelle at mammaen hans i det store og hele er glad på Partong sine vegne, men noe bekymret over det faktum at Elisabeth drikker litt for mye. Dette førte til at Partong en kveld prøvde å ta fra Elisabeth ølen hennes. Det må man aldri gjøre.
----------------
Soundtrack: Gåte - Skrømt
16 oktober 2007
Paniske Piker
Alvoret ved en nært forestående privat diskusjon med den visstnok fryktelig respekterte akademikeren Jonathan Brockbank om temaet for første essay slo oss brått denne mandags ettermiddagen, og etter to kjempeporsjoner med 'så lokal fish and chips at ikke en gang lokalbefolkningen skjønner hva mannen bak disken egentlig sier' samt noen timers sårt tiltrengt søvn etter helgens 'hvorfor møter vi alltid gærne mennesker-nachspiel på bybenker-og Gud vet hva annet vi egentlig har drevet med'-ranglerier til langt på kvist benket vi oss i stuen for å bedrive intense litteraturstudier, kun avbrutt av enkelte tilfeldig forbipasserende YouTube- videoer som krevde hysterisk fnising.
(Jeg ser forøvrig nå at jeg kanskje burde slutte å fortvile over Virginia Woolf sine altforlange setninger)
Siden jeg generelt synes at Innledende Organisering er en typisk God Ting tok jeg en sjefsavgjørelse på at det var på høy tid å finne ut av hvor det faktisk er meningen at vi skal befinne oss til Enhver Tid, samt hva det egentlig forventes at vi skal ha Interessante Meninger om til Disse Tidene.
Det tok meg omtrent en time.
Det er rett og slett ikke grenser for hvor lite samordnede meldingene fra York University er.
Det er et mylder av informasjon via stadig endrede hand-outs, timeplaner, e-poster og muntlige beskjeder. Når selve universitetet i tillegg er en labyrint av ganger og trapper og dører er det nesten obligatorisk for førsteåringer å virre rundt på området mens de leter etter mystiske steder som f. eks. A/TB/037a, noe som muligens ville være lettere å spore opp dersom noen var vennlige nok til å informere om at bygningen med dette rommet har intet mindre enn 'Seehbohm Rowntree Building' skrevet utenpå seg, og ikke Teaching Block i det hele tatt, som TB faktisk står for. Dette er, i følge Jonathan, gjort bare for å forvirre studenter.
Er man i det hele tatt på riktig college er man strengt tatt ganske langt på vei.
Nå skal det sies at den godeste Dr. Brockbank faktisk er ganske hjelpsom med veibeskrivelser og annen informasjon, som at det for eksempel er fryktelig vanskelig å komme tidsnok til undervisningen fordi det ikke er noe samsvar mellom klokkene på de ulike collegene.
Andre personlige favoritter er disse:
* Both rooms are ground floor rooms & the numbering is almost logical.
* Just keep heading downwards into the gloom & you'll be going in the right direction - - -
Uansett;
For de som er bekjente med mine små hverdagsfrustrasjoner, som blant annet Fullstendig Fravær av Selvdisiplin (Jeg ser på snooker i to uker for så å begynne å skrive eksamensoppgave klokken halv ett natten før den skal leveres; jeg måtte jo se finalen først...), Elleville Konsentrasjonsvansker (Slik som da jeg letet i åtte aviser etter utklipp til seminar i multikulturalisme, chattet litt på MSN, spiste middag og så på Alien samtidig), og en Uhelbredelig Motvilje mot å ta selv de Enkleste Avgjørelser (Elisabeth og jeg kan stå kalde og sultne i timesvis fordi 'det er det samme for meg hvor vi spiser') kan kanskje forestille seg hvordan det går når jeg blir presentert for oppgaven 'skriv et tematisk essay på 2500 ord', og det kommer frem at det kan omhandle HVA SOM HELST innenfor engelsk og irsk litteratur fra det 20. århundret. Pensum? Ja, nei, det var ikke så viktig, visst... Hjelp! Stress!
Men vi gjorde nå et forsøk...
22:15
Siv er endelig ferdig med å kartlegge hvor og når alle seminar, forelesninger og veiledningstimer er, men innser at hun fremdeles er ganske usikker på hvilke det er forventet at hun skal møte opp til. Elisabeth hjelper til med å vise frem viktige ark Siv ikke engang ante eksisterte og vise fengende videoer av den gærne hunden sin.
22:30
Siv sitter i sofaen og leser de samme to diktene om og om igjen mens hun lurer på om hjernen hennes rett og slett har mistet evnen til å forstå engelsk og hvordan hun i så tilfelle skal finne ut hvilke temaer det i det hele tatt er aktuelt å skrive om i det forespeilte essayet. Elisabeth finner ut at hun skal på konsert med Joseph Arthur i november
23:00
Siv har gått løs på skuespillene:
Siv: Åneeeeiiiii!!! (Fryktelig opprørt) Det blir bare verre og verre det her, jo!
Elisabeth: Siv, ikke gråt! (Tydelig oppgitt)
23:30
Facebook blir stadig mer forstyrrende når det plutselig dukker opp artige bilder av Siv fra London som helt tydelig krever lystige kommentarer. Elisabeth forteller Siv at hun har bestemt at Siv også skal på konsert, og at Siv ikke har noe valg fordi Elisabeth allerede har bestilt billetter. Siv minner Elisabeth på at det er akkurat sånne påfunn som gjør at Elisabeth ender opp ganske alene på fuktige tyske musikkfestivaler med lite annen mulighet for å kommunisere enn 'Ich bin ein gutes krankenwagenführer'.
00:30
Siv har bestemt at Google er hennes beste vennn og fórer Elisabeth med usedvanlig nyttige opplysninger som at James Joyces far het intet mindre enn Stanislaus til mellomnavn og at Joyce selv måtte slite med Aloysius. Elisabeth har omsider funnet frem tekstene sine og tar opp igjen Siv sin fortvilelse fra tidligere.
Elisabeth: Men, eh... hva skal vi egentlig? Kan vi tolke dikt? Blir det noe tema da?
Siv: Jeg vet ikke, jeg...
Elisabeth: Men hjelp meg litt her, da!
Siv: Jeg kan visst ikke hjelpe meg selv en gang, jeg sitter plutselig her og leser portugisisk (skjønner ingenting).
02:00
Siv plukker av imponerende mengder død hud fra foten sin og bestemmer at alle tekstene handler om død og fordervelse og lidelse og skjærsild og lammede mennesker uten håp og forbannelse og helvete på jord og tenker at det nok er best å gå og legge seg igjen.
Elisabeth bestemmer at Siv ikke får lov til å rape inne, men er enig i at å legge seg nok er det eneste fornuftige i en slik situasjon.
----------------
Soundtrack: Damien Rice - I Remember
(Jeg ser forøvrig nå at jeg kanskje burde slutte å fortvile over Virginia Woolf sine altforlange setninger)
Siden jeg generelt synes at Innledende Organisering er en typisk God Ting tok jeg en sjefsavgjørelse på at det var på høy tid å finne ut av hvor det faktisk er meningen at vi skal befinne oss til Enhver Tid, samt hva det egentlig forventes at vi skal ha Interessante Meninger om til Disse Tidene.
Det tok meg omtrent en time.
Det er rett og slett ikke grenser for hvor lite samordnede meldingene fra York University er.
Det er et mylder av informasjon via stadig endrede hand-outs, timeplaner, e-poster og muntlige beskjeder. Når selve universitetet i tillegg er en labyrint av ganger og trapper og dører er det nesten obligatorisk for førsteåringer å virre rundt på området mens de leter etter mystiske steder som f. eks. A/TB/037a, noe som muligens ville være lettere å spore opp dersom noen var vennlige nok til å informere om at bygningen med dette rommet har intet mindre enn 'Seehbohm Rowntree Building' skrevet utenpå seg, og ikke Teaching Block i det hele tatt, som TB faktisk står for. Dette er, i følge Jonathan, gjort bare for å forvirre studenter.
Er man i det hele tatt på riktig college er man strengt tatt ganske langt på vei.
Nå skal det sies at den godeste Dr. Brockbank faktisk er ganske hjelpsom med veibeskrivelser og annen informasjon, som at det for eksempel er fryktelig vanskelig å komme tidsnok til undervisningen fordi det ikke er noe samsvar mellom klokkene på de ulike collegene.
Andre personlige favoritter er disse:
* Both rooms are ground floor rooms & the numbering is almost logical.
* Just keep heading downwards into the gloom & you'll be going in the right direction - - -
Uansett;
For de som er bekjente med mine små hverdagsfrustrasjoner, som blant annet Fullstendig Fravær av Selvdisiplin (Jeg ser på snooker i to uker for så å begynne å skrive eksamensoppgave klokken halv ett natten før den skal leveres; jeg måtte jo se finalen først...), Elleville Konsentrasjonsvansker (Slik som da jeg letet i åtte aviser etter utklipp til seminar i multikulturalisme, chattet litt på MSN, spiste middag og så på Alien samtidig), og en Uhelbredelig Motvilje mot å ta selv de Enkleste Avgjørelser (Elisabeth og jeg kan stå kalde og sultne i timesvis fordi 'det er det samme for meg hvor vi spiser') kan kanskje forestille seg hvordan det går når jeg blir presentert for oppgaven 'skriv et tematisk essay på 2500 ord', og det kommer frem at det kan omhandle HVA SOM HELST innenfor engelsk og irsk litteratur fra det 20. århundret. Pensum? Ja, nei, det var ikke så viktig, visst... Hjelp! Stress!
Men vi gjorde nå et forsøk...
22:15
Siv er endelig ferdig med å kartlegge hvor og når alle seminar, forelesninger og veiledningstimer er, men innser at hun fremdeles er ganske usikker på hvilke det er forventet at hun skal møte opp til. Elisabeth hjelper til med å vise frem viktige ark Siv ikke engang ante eksisterte og vise fengende videoer av den gærne hunden sin.
22:30
Siv sitter i sofaen og leser de samme to diktene om og om igjen mens hun lurer på om hjernen hennes rett og slett har mistet evnen til å forstå engelsk og hvordan hun i så tilfelle skal finne ut hvilke temaer det i det hele tatt er aktuelt å skrive om i det forespeilte essayet. Elisabeth finner ut at hun skal på konsert med Joseph Arthur i november
23:00
Siv har gått løs på skuespillene:
Siv: Åneeeeiiiii!!! (Fryktelig opprørt) Det blir bare verre og verre det her, jo!
Elisabeth: Siv, ikke gråt! (Tydelig oppgitt)
23:30
Facebook blir stadig mer forstyrrende når det plutselig dukker opp artige bilder av Siv fra London som helt tydelig krever lystige kommentarer. Elisabeth forteller Siv at hun har bestemt at Siv også skal på konsert, og at Siv ikke har noe valg fordi Elisabeth allerede har bestilt billetter. Siv minner Elisabeth på at det er akkurat sånne påfunn som gjør at Elisabeth ender opp ganske alene på fuktige tyske musikkfestivaler med lite annen mulighet for å kommunisere enn 'Ich bin ein gutes krankenwagenführer'.
00:30
Siv har bestemt at Google er hennes beste vennn og fórer Elisabeth med usedvanlig nyttige opplysninger som at James Joyces far het intet mindre enn Stanislaus til mellomnavn og at Joyce selv måtte slite med Aloysius. Elisabeth har omsider funnet frem tekstene sine og tar opp igjen Siv sin fortvilelse fra tidligere.
Elisabeth: Men, eh... hva skal vi egentlig? Kan vi tolke dikt? Blir det noe tema da?
Siv: Jeg vet ikke, jeg...
Elisabeth: Men hjelp meg litt her, da!
Siv: Jeg kan visst ikke hjelpe meg selv en gang, jeg sitter plutselig her og leser portugisisk (skjønner ingenting).
02:00
Siv plukker av imponerende mengder død hud fra foten sin og bestemmer at alle tekstene handler om død og fordervelse og lidelse og skjærsild og lammede mennesker uten håp og forbannelse og helvete på jord og tenker at det nok er best å gå og legge seg igjen.
Elisabeth bestemmer at Siv ikke får lov til å rape inne, men er enig i at å legge seg nok er det eneste fornuftige i en slik situasjon.
----------------
Soundtrack: Damien Rice - I Remember
15 oktober 2007
Dagens ord
Nihilism /ˈnʌɪ(h)ɪlɪz(ə)m/
→ noun [mass noun] the rejection of all religious and moral principles, often in the belief that life is meaningless.
- Oxford Dictionary of English
→ noun [mass noun] the rejection of all religious and moral principles, often in the belief that life is meaningless.
- Oxford Dictionary of English
07 oktober 2007
Spennende helg
* Det tar fem Emilyer å vaske alt vi har av kjøkkenutstyr.
* Naboen vår er skikkelig, skikkelig hått, det fant jeg ut da jeg prøvde å overtale en gjeng med riktig så utrivelige niåringer til å slutte å bruke inngangsdøra vår som fotballmål.
* Denne uken har Elisabeth og jeg 'media watch' Engelske aviser er vilt tunge på lørdager. Au. (Oki, så er dette aviser for fredag og lørdag, siden jeg var trøtt og lat på fredag, men jeg er sikker på at lørdagsavisene alene veide flere kilo!!)
* Hvordan er det meningen at en stakkar på avvenning skal klare å konsentrere seg om viktige ting når hele byen oser av sjokolade i tide og utide??? York - Home of Nestlé. Oh, joy...
* Naboen vår er skikkelig, skikkelig hått, det fant jeg ut da jeg prøvde å overtale en gjeng med riktig så utrivelige niåringer til å slutte å bruke inngangsdøra vår som fotballmål.
* Denne uken har Elisabeth og jeg 'media watch' Engelske aviser er vilt tunge på lørdager. Au. (Oki, så er dette aviser for fredag og lørdag, siden jeg var trøtt og lat på fredag, men jeg er sikker på at lørdagsavisene alene veide flere kilo!!)
* Hvordan er det meningen at en stakkar på avvenning skal klare å konsentrere seg om viktige ting når hele byen oser av sjokolade i tide og utide??? York - Home of Nestlé. Oh, joy...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
